Gamle Aker kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke S.jpg
Område Oslo kommuneRediger på Wikidata
Bispedømme Oslo bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1100-tall
Endringer1861, indre restaurering 1850–55
KirkegårdGamle Aker kirkegård
Arkitektur
Periode Romansk
TeknikkSteinkirke
ByggematerialeKalkstein
MålSkip: lengde 28.4m, bredde 17m, kor: lengde 7.6m, bredde 8,7m
TårnOver krysset
KorApsidalt avsluttet kor
SkipMidtskip og to sideskip
Kirkerommet
PrekestolFra 1715 Thomas Blix av tre med arkantusranker
DøpefontFra 1715 Thomas Blix av tre formet som et barn som bærer en skål på hodet
AlterAlterbord, glassmaleri over alteret Thorvald Moseid motiv Den Seirende Kristus 1950
DiverseHovedmotivet fra den gamle altertavlen fra 1700-tallet er bevart og henger på veggen, motiv nattverden
Beliggenhet

Gamle Aker kirke
59°55′25″N 10°44′50″Ø
Gamle Aker kirke på Commons

Gamle Aker kirke er en langkirke i stein fra 1100-tallet. Det er den eldste stående bygningen i Oslo. Den var kirke for Aker herred, som lå rundt middelalderens Oslo. Den er også omtalt i Borgartingsloven som en av seks fylkeskirker i Viken.[1] Kirken hørte opprinnelig til Aker gård, men fra 1186 til 1587 lå den under Nonneseter kloster. "Aker blev forenet med Akershus Slotsmenighet" etter reformasjonen og i de neste 233 år, til 1820.[2]

Kirken har adresse Akersbakken 26 og ligger ved Telthusbakken, for enden av Akersveien. Stilistisk er den nært beslektet med Ringsaker kirke, Nikolaikirken på Gran og Domkirkeruinene på Hamar, som i dag befinner seg under vernebygget på Domkirkeodden. Forbilde for de nevnte kirkene inkludert Gamle Aker kirke var Hallvardskatedralen i Gamlebyen.[3] Gamle Aker kirkegård opptar det meste av Akersberget, og etter utvidelser, senest i 1940-årene, grenser den også til Akersbakken i nord og til skrenten ned mot Maridalsveien i øst.

Historie[rediger | rediger kilde]

Aker kirke er en av de seks kirkene som nevnes som fylkeskirker i Borgartingsloven, loven som gjaldt for Viken (Oslofjordområdet).[4] Oslo byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre.[5] Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet. Stilhistoriske kriterier tilsier at dagens Gamle Aker kirke ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken det vises til i 1080 var etter alt å dømme en (tre)kirke som sto på stedet før dagens kirke ble reist.

Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika med kor, sidekapell og sentraltårn, bygd av kalkstein fra et steinbrudd der Vår Frelsers gravlund ligger idag, og fra øyene i Oslofjorden. Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og i årene 1723–1849 i privat eie. Den ble overtatt av Aker kommune i 1849 og av Christiania kommune i 1852. Den var hovedkirke i Aker frem til 1855.

Steinkirke og kirkegård
Kirkens apsis og gravlunden.

Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt av Aker kommune på midten av 1800-tallet. Fortidsminneforeningens arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune, før den i 1859 havnet innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året. Utvendig ble den restaurert ved arkitektene H.E. Schirmer og W. von Hanno i 1861, og den fikk da sitt store sentraltårn i stedet for den tidligere takrytteren. Innvendig restaurering i årene 1950–1955 omfattet blant annet at pussen på murveggene ble fjernet, og at en prekestol og døpefont i barokk stil ble satt inn i kirken. De er skåret av Thomas Blix i 1715. Ny fot og himling ble skåret etter forbilde av andre arbeider av Blix. Prekestolen er et av de få inventarstykker som har vært i sammenhengende bruk siden den ble anskaffet.

Kirkens interiør fra 2016

Kirken ble bygget på gården Aker, som dermed kom til å gi navn til sognet og senere herredet (se Aker). Gårdens areal strakte seg helt ned til Akersneset ved Oslofjorden. Da kong Håkon V anla sin borg på neset omkring 1300, fikk også den navn etter gården: Akershus. Borgen ble lensresidens, og derfor fikk hele lenet, senere amtet og fra 1918 fylket også navnet Akershus, indirekte etter gården Aker. Endelig fikk stiftet eller bispedømmet som omfattet det meste av Østlandet i 1664 navn etter stiftamtet: Akershus stiftamt.

Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig vadested over Akerselva. Derfor gikk også middelalderens landevei vestover fra Oslo rett forbi kirken, opp Akersbakken (som før 1879 het Kirkeveien) og fortsatte langs en trasé som fremdeles er bevart i strekninger av gatene Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate. For mange pilegrimer på vei til Nidaros gikk pilegrimsleden av den grunn forbi Aker kirke.

Gamle Aker var sognekirke for Gamle Aker menighet fra menigheten ble opprettet i 1861 og fram til 2012. Da ble Gamle Aker menighet del av et nyopprettet sokn som het Sentrum og St. Hanshaugen sokn (SSH), som besto av menighetene Gamle Aker, Lovisenberg, Trefoldighet og Oslo Domkirke. Markus menighet og kirke var lagt ned på et tidligere tidspunkt, og deler av denne inngikk også i SSH. Fra 1. januar 2020 er det opprettet et nytt sokn som heter St. Hanshaugen sokn, med kirkene Gamle Aker og Lovisenberg.

I fjellet nedenfor Gamle Aker kirke finnes innganger til en middelaldersk sølvgruve, Akersberg gruver.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget.
  2. ^ Gamle Aker kirke. Alvheim & Eide akademisk forlag. 1980. s. 82. ISBN 8290359012. 
  3. ^ Hilde Brunsvik: En guide til Oslo domkirke
  4. ^ Eldre borgartingslov, Vikens kristenrett: 22
  5. ^ Oslo byleksikon (2000): 152

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiři, Middelalder i Stein, Oslo 2000, s. 84 – 86 (Kirker i Norge; bind 1) ISBN 82-91399-09-3
  • Skjelbæk, Sverre (red.) Gamle Aker kirke, Festskrift ved kirkens 900-års jubileum, Oslo 1980, ISBN 82-90359-01-2
  • Oslo byleksikon
  • Ældre Borgartingslov, Vikens kristenret. Oversat av T. Olavsson. Kristiania 1914

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]