Karl Gustav-krigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Svenskene gikk over isen fra Jylland til Fyn. Maleri av Johan Philip Lemke.

Karl Gustav-krigene er navnet på en serie kriger mellom Danmark-Norge og Sverige mellom 1657 og 1660, samt mellom Sverige og Polen og Russland omtrent på samme tiden.

Ved freden i Westfalen fikk Sverige deler av Tyskland som gjorde at de kunne angripe Danmark sørfra. Etter freden gikk de inn i Polen, noe som gjorde at Russland og Preussen ble bekymret og gikk inn i et anti-svensk forbund sammen med Danmark. Schleswig-Holstein var delt mellom den danske kongen og hertugen av Gottorp, og hertugen fikk støtte fra svenskene i rivaliseringen sin med den danske kongen.

I 1657 angrep danskene landene til hertugen, noe som fikk Karl X Gustav til å trekke seg ut av Polen og inn i Danmark. Jylland ble besatt, og på grunn av en kald vinter kunne svenskene gå over isen til Sjælland. Frederik III kapitulerte, og ved freden i Roskilde i mars 1658 måtte kongen avstå de danske landskapene Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm, og de norske Båhuslen, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal.

Svenskene trakk seg først ut, men ombestemte seg, og angrep København i juli 1658. De klarte aldri å innta byen, og i 1659 kom nederlandske krigsskip med våpen og forsyninger og tok samtidig kontrollen over Øresund. I 1660 trengte Polen og Sachsen svenskene ut av Jylland. Ved freden i København fikk Danmark-Norge tilbake Bornholm, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Etter krigene ble Sverige stormakten i Norden.

Karl Gustav-krigene kan deles inn i følgende faser/parallelle kriger:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]