Storfyrstedømmet Litauen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det antatte banneret til Storfyrstedømmet Litauen med riksvåpenet, kalt Пагоня på hviterussisk, Vytis på litauisk og Pogoń på polsk

Storfyrstedømmet Litauen (litauisk: Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė, hviterussisk: Вялі́кае Кня́ства Літо́ўскае (ВКЛ), ukrainsk: Велике Князівство Литовське (ВКЛ), polsk: Wielkie Księstwo Litewskie rutensk: Великое князство Литовъское) var en østeuropeisk stat som eksisterte fra 1200- til 1500-tallet.

Storfyrstedømmet ble grunnlagt av hedenske, baltiske litauere på første halvdel av 1200-tallet, og kom snart til å omfatte det tradisjonelle litauiske området samtidig som det la under seg store områder av det tidligere Kiev-riket. Derved dekket det i dets storhetstid på 1400-tallet det geografiske området til dagens Litauen, Hviterussland, Ukraina, Transnistria og delvis Polen og Russland. Ved Krevo-unionen i 1386 ble Storfyrstedømmet Litauen tilknyttet Kongedømmet Polen under Vladislav II Jagello ved en personalunion. Fra Lublin-unionen i 1569 var Storfyrstedømmet Litauen en integrert del av Polen-Litauen (med separate lover, en hær og statskasse) til den siste delingen av denne staten i 1795.

Storfyrster av Litauen[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Rowell, S.C. Lithuania Ascending a pagan empire within east-central Europe, 1295-1345. Cambridge: Cambridge University Press, 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]