Krydder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Krydder og urter i dagligvareforretning i Goa, India

Krydder er en fellesbetegnelse på først og fremst planter med sterk smak eller lukt, som brukes for å endre lukt, smak og farge i det endelig serverte mat eller drikke.

Klassifiseringene varierer noe: Noen regner bare planter og plantedeler som krydder, mens andre legger mindre vekt på opphavet og sier det viktige er bruken. For eksempel kaller mange også salt for krydder, men dette blir feil i forhold til den definisjonen som sier at krydder skal komme fra planter. Salt er jo ikke plantemateriale, men har ellers mange likhetstrekk med krydder.

I Norge vokser krydderurten bergmynte som er i nær slekt med middelhavskrydderet oregano, og denne er trolig vårt eldste krydder. I middelhavslandene har de i tillegg brukt basilikum, timian, rosmarin, salvie, karve og anis helt fra oldtiden.

Historie[rediger | rediger kilde]

1500-tallet startet man for alvor å importere krydder fra det fjerne Østen, særlig fra India. Sentrum for krydderhandelen i India var Calicut, som nå heter Kozhikode. Der var det store markedsplasser hvor de solgte blant annet nellik, muskat, pepper, kanel og andre kryddere som lukter godt. Pepper ble regnet som like verdifullt som sølv i Europa, og muskat ble regnet som like verdifullt som gull. Å ha krydder hvis man bodde i Europa, var et symbol på status. India ble regnet som krydderets hjemland, og i India fikk man kjøpt krydder billig. Noe av krydderet kunne bli verdt mer enn 27 ganger mer i Europa enn i India, det ga svært god fortjeneste.

I våre dager har også amerikanske kryddere som paprika og chilipepper blitt populære, i tillegg til mange nye kryddere og krydderblandinger fra Østen. Skandinaviske krydder som bergmynte og kvann er derimot lite brukt.

Nytte[rediger | rediger kilde]

Krydder gir mat et ønsket karakter som ofte blir en del av matkulturen hvor dette praktiseres. Et typisk eksempel på dette er juleøl i Norge, eller lusekatter i Sverige. Slikt blir man vant til i ung alder og søker etter i senere faser av livet. Kulturspesifikke krydringspraksis har derfor sosiale funksjoner på linje med musikk, dans, klesdrakt, eller dialekt i språket:

  • Det gir kokkene mulighet til å måle seg i konkurransen om å oppnå det mest kulturlokale kjernesmaken,
  • Det øker felleskapsfølelsen blant folk med felles matkultur,
  • Det gir mulighet for kulturelle signaler om aksept (eller diskriminering) mot medmennesker med annen krydderkulturbakgrunn,
  • osv..

Krydder kan brukes som medisin. Den kan også benyttes for å balansere medisinke effekten av noe annet i maten. Et typisk eksempel på dette er sitronsaft, rosmarin, eller kanel som hjelper til en viss grad mot høyt blodtrykk og kan derfor brukes sammen med salt. Salt har som kjent den uheldige effekten av å øke blodtrykket men salt er egentlig tatt med der for å øke smaksfølelsen.

Krydder kan også benyttes for å øke den medisinske effekten av et annet element i maten. Et eksempel på dette er svart pepper og gurkemeie; En liten mengde av det aktive elementet piperin som finnes i svart pepper øker opptaket (biotilgjengeligheten) av det krefthemmende aktive elementet curcumin i gurkemeie flerfoldige ganger.[1] Indiske krydderblandinger inneholder nesten alltid begge samtidig.

Vanlige kryddersorter[rediger | rediger kilde]

Krydderblandinger[rediger | rediger kilde]

Spesialkrydder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9619120 Influence of piperine on the pharmacokinetics of curcumin in animals and human volunteers