Konføderasjon
En konføderasjon er et statsforbund, i motsetning til en føderasjon, som er en forbundsstat. Det vil si at den er et forbund av (del-)stater der suvereniteten ligger hos de autonome statene forbundet består av, mens i tradisjonelle føderasjoner er suvereniteten delt mellom statene og forbundet. Det er glidende overganger mellom disse to formene.[1] Konføderasjonen er en allianse mellom formelt suverene stater, som følgelig forstås mindre betinget av en sentralmakt enn hva tilfellet er i en føderasjon.
I en konføderasjon må det være enstemmighet om en lov eller bestemmelse skal gjelde de deltakende statene. USA var opprinnelig en konføderasjon, men ble en føderasjon ved ratifikasjonen av den amerikanske grunnloven i 1789. I USAs tidlig fase var det talspersoner både for en løs konføderasjon (Thomas Jefferson) og for en sterk sentralmakt som kunne balansere statenes (James Madison). Sørstatene forsøkte i 1861 å rive seg løs og danne en konføderasjon i protest mot føderasjonens sentralmakt.[1][2] Slik ble de føderale lovene overordnet delstatenes egne lover.
Den europeiske union beskrives av noen som en konføderasjon.[3] I Europa er Sveits formelt en konføderasjon eller i navnet (tysk: Schweizerische Eidgenossenschaft; fransk: Constitution fédérale de la Confédération suisse), ettersom kantonene omtales som suverene stater. Forfatningen av 1848 og etterfølgende utvikling har medført at makt har blitt overført til det sveitsiske forbundets sentralmakt og er reelt en føderasjon (forbundsstat etter mønster av USA). Hver kanton har egen forfatning, lovgivning, eget parlament og egen domstol.[4][5][6][7] En stat der suvereniteten er lagt sentralt omtales i statsvitenskaplig litteratur som en unitær stat (enhetsstat).
EU har dels preg av mellomstatlig samarbeid og statsforbund med føderale innslag i noen sektorer.[2] I etterkrigstiden var det i Vest-Europa to hovedsyn på integrasjon: føderalistisk og konføderalistisk. På kontinentet dominerte det føderalistiske perspektivet med sikte på overnasjonalitet, mens særlig Storbritannia og Skandinavia dominerte ønske om nært samarbeid uten avgivelse av suverenitet.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforl. 1997. s. 127. ISBN 8200229246.
- 1 2 Østerud, Øyvind (1991). Statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200213099.
- ↑ Berg, Ole T.. (2013, 5. august). konføderasjon. I Store norske leksikon. Hentet 4. juli 2019 fra https://snl.no/konf%C3%B8derasjon
- ↑ Krohn, Svein (1970). Sveits. Landet som er anderledes. Zürich: Pro Helvetia.
- ↑ Church, C., & Dardanelli, P. (2005). The dynamics of confederalism and federalism: Comparing Switzerland and the EU. Regional & Federal Studies, 15(2), 163–185. https://doi.org/10.1080/13597560500115444
- ↑ Thomas Fleiner (2002): Recent Developments of Swiss Federalism, Publius: The Journal of Federalism, Volume 32, Issue 2, pages 97–124, https://doi.org/10.1093/oxfordjournals.pubjof.a004949
- ↑ Verdenshistoriens hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1983. ISBN 8251609615.
- ↑ Lundestad, Geir (2004). Øst, vest, nord, sør. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8215006426.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Nasjonal digital læringsarena (NDLA): konføderasjon Besøkt 25. mai 2014
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Confederations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
