Grevskapet Flandern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Graafschap Vlaanderen
Grevskapet Flandern

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Graafschap Vlaanderen

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Brugge, senere Gent og Lille
Styreform Monarki
Statskirke Den katolske kirke og den protestantiske kirke
Eksisterte 862 - 1795

Baldwin den første var den første greven av Flandern[1]

Grevskapet Flandern var en historisk region i Nederlandene.

Det besto ikke bare av de to belgiske provinsene Øst-Flandern og Vest-Flandern, men også av store deler av dagens franske département Nord (Fransk Flandern) (hvor det fortsatt er en liten minoritet som snakker en fransk-flamsk dialekt av nederlandsk) og den sørlige delen av den nederlandske provinsen Zeeland kjent som Nederlandsk Flandern, Zeeuws-Vlaanderen.

I romersk tid lå Flandern i de romerske provinsene Gallia Belgica og Germania Inferior og var bosatt av galliske stammer inntil germanere strømmet over elven Rhinen og ble assimilert med dem og samtidig fjernet det romerske keiserstyret. De viktigste byene var Gent, Brugge, Tournai (Doornik), Kortrijk, Ieper, Middelburg, Oudenaarde, Aalst, Lille (Rijsel), Cambrai (Kamerijk), Douai (Dowaai), Dunkerque (Duinkerke) og Valenciennes (Valencijn).

I dag er det historiske området og grevskapet Flandern delt mellom Frankrike, Belgia og Nederland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Historisk kart av fylkene Flandern og Artois, også Calaisis (1477)

Grevskapet Flandern har sin opprinnelse med Judith, datter av den franske kongen, Karl den skallede. Hun giftet seg to ganger med angelsaksiske konger, men kom tilbake og gikk inn i et heftig kjærlighetsforhold til Balduin «Jernarm». Kongen nektet de to å opprettholde forbindelsen, men da de to rømte og til slutt fikk paven til å gå imellom, aksepterte han at ekteskap ble inngått. Han ga regionen Flandern, da kalt pagus Flandrensis, til de to. I begynnelsen var området et markgrevskap, senere kun et fylke.

Flandern ble formelt etablert som et føydalt len i år 862 av Karl den skallede, konge av Francia Occidentalis (Vestfranken). Det var et av seks opprinnelige pairs, adelige riker, i det franske kongedømme, og grevene av Flandern har vært tradisjonelle sverdbærere i kroningsseremoniene for de franske kongene.

Det opprinnelige flamske pagus ble utvidet i årenes løp; mot nord med herredømmet av De fire amts og de sørlige øyene av Zeeland; mot øst med borggrevskapet Aalst og i sør med grevskapet Artois, en historisk region i dagens franske département Pas-de-Calais. Det forble en del av Flandern inntil det ble et eget fylke i 1237. Etter denne dato har Artois ved ulike tider vært kontrollert av grevene av Flandern gjennom en atskilt tittel inntil det til slutt ble lagt inn under den franske krone.

I løpet av senmiddelalderen gjorde handelsbyene, hovedsakelig Gent, Brugge og Ieper, landet til et av de mest urbaniserte delene av Europa ved veving av ull fra nabolandene, først og fremst England, til tøy og klær som ble solgt innenlands og til eksport.

Flandern ble delt da de vestlige distriktene kom under fransk styre på slutten av 1100-tallet. De gjenværende delene av Flandern lå kortvarig under nabogrevskapet Hainaut i 1191. Flandern ble fra 1200-tallet stadig rikere og mektigere områdets selvstyrte byer var medvirkende til å avverge franske forsøk på erobring (13001302). Franskmennene ble endelig beseiret i gyldne sporer-slaget ved Kortrijk den 11. juli 1302.

Flanderns fremgang ble svekket i de påfølgende århundrene på grunn av den omfattende reduksjonen i folketallet i Europa svartedauden i 1348 resulterte i, svikt i handelen under den fransk-engelske hundreårskrigen (13381453) og økende produksjon av engelsk tekstiler. Flamske vevere hadde flyttet ut til blant annet Worstead og North Walsham i Norfolk1100-tallet og startet engelsk tekstilindustri.

Ekteskap førte til en union mellom naboprovinsene, kalt for De sytten nederlandske provinsene, og hele området ble gitt videre i 1384 til hertugdømmet Burgund under Huset Valois. Etter dette ble Flandern en del av de burgundske Nederlandene. Disse ble De sytten provinsene i 1477 da området gikk til Huset Habsburg. I 1512 ble Flandern lagt inn under Den keiserlige sirkel (Reichskreis), men Flandern forble et len av Frankrike ved dets vestlige områder, og en del av det tysk-romerske rike i de østlige områdene. I 1526 avsto Frans I av Frankrike Flandern til Karl V av Det tysk-romerske rike i Madridtraktaten av 1526. Det ble også fastlagt ved Fruenes Caimbraitraktat av 1529. Herredømmet ble overført fra kongedømmet Frankrike til det tysk-romerske riket.

kart av Flandern, 1609

I 1549 utstedte Karl V en sanksjon hvor Flandern ble forent med Nederlandene og hvor hans familie skulle være arvinger. Nederland hadde en viktig posisjon i riket. Karl V hadde tilbrakt det meste av sin barndom i området, men på grunn av handelen og industrien og de rike byene var området også viktig for statskassen. Herredømmet ble overført til den spanske grenen av Huset Habsburg med Filip II av Spania, og etter 1556 tilhørte Flandern kongene av Spania.

På grunn av kong Ludvig XIV av Frankrikes ekspansjonspolitikk kom de vestlige områdene av Flandern endelig under fransk styre gjennom flere påfølgende avtaler; 1659 (Artois), 1668 og 1678. Distriktene ble en av de franske provinsene og til slutt département Nord.

I 1715 ble det gjenværende området av sørlige Nederlandene, inkludert Flandern, gitt tilbake til den østerrikske delen av Huset Habsburg. I 1794 ble det erobret av franske revolusjonsstyrker, men etter at Napoléon Bonaparte var blitt beseiret, besluttet Wienerkongressen i 1815 å gi det til Det forente nederlandske kongedømme. I 1830 ble hoveddelen av Flandern en del av Belgia, mens en mindre del forble innenfor kongeriket Nederlandene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gilliat-Smith, Ernest (2009). The Story of Bruges. Stoddard Press. side 5. ISBN 978-1-4446-6629-8.


Burgundisk Rikskrets

Markgrevskapet Antwerpen (1794) · Grevskapet Artois (1678) · Hertugdømmet Brabant (1794) · Grevskapet Flandern (1794) · Det frie grevskapet Franche-Comté (1678) · Dominium Friesland (1579) · Hertugdømmet Gelre (1579) · Dominium Groningen (1594) · Grevskapet Hainaut (1794) · Grevskapet Holland (1579) · Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder (1794) · Hertugdømmet Luxemburg (1794) · Dominium Mechelen (1794) · Grevskapet Namur (1794) · Dominium Overijssel (1579) · Dominium Utrecht (1794) · Grevskapet Zeeland (1579) · Grevskapet Zutphen (1591)