Henrik Løve
| Henrik Løve | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1129 Ravensburg[1] | ||
| Død | 6. aug. 1195 Braunschweig[2] | ||
| Beskjeftigelse | Guvernør, adelig[3] |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Mathilda av England (1168–)[4][5], Clementia av Zähringen (1150–)[5] |
||
| Far | Henrik den stolte[4] | ||
| Mor | Gertrude av Süpplingenburg[4] |
||
| Søsken | Richardis of Babenberg |
||
| Barn | 11 oppføringer
Otto IV av Det tysk-romerske rike[4][6], Heinrich V der Ältere von Braunschweig[4], Wilhelm den tykke[4], Gertrud av Sachsen og Bayern[7], Matilde av Sachsen[7], Maud von Braunschweig[7], Rixa von Sachsen[7], Eleanor von Sachsen[7], Ingibiorg von Sachsen[7], Lothaire von Sachsen[7], son von Sachsen[7]
|
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Gravlagt | Braunschweiger Dom |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Henrik Løve (ty. Heinrich der Löwe) (født 1129 trolig i Ravensburg, død 6. august 1195 i Braunschweig), av welferslekten, var hertug av Sachsen fra 1142 til 1180 og av Bayern fra 1156 til 1180.
Han var en av de mektigste riksfyrster i det 12. århundre og stod i konflikt med kongehuset, hohenstauferne.
Henrik deltok sammen med Valdemar den store i erobringen av vendernes territorium og av Rügen i 1169, og koloniserte områdene med tyske bønder.
I 1172 dro han på pilegrimsreise til Jerusalem.
Henrik Løve mistet sine len etter at han nektet å støtte søskenbarnet keiser Fredrik Barbarossa i hans felttog i Italia i 1176. Forholdet til Fredrik Barbarossa var i begynnelsen godt, men utviklet seg til fiendskap. Henrik ble også lyst fredløs og mistet sine len, men fikk i 1190 tilbake sine arveland.
Han grunnla og utviklet en rekke senere byer: München, Lübeck, Stade, Lüneburg og Braunschweig, hvor han hadde sitt slott Dankwarderode. Han ligger begravet i katedralen i Braunschweig, som han lot oppføre.
Slottet hans, bygget 1160–75
Løva i Braunschweig, laget 1166
Kroningen av Henrik og Mathilda
Fra deres gravmæle i domkirken i Braunschweig
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var etterkommer av Olav den Hellige og blant etterkommerne finner vi Dronning Maud og Haakon VII.
- Harald Hårfagre (c.850–931),
konge 872–931
- Bjørn Farmann (–927), sønn av Svanhild Øysteinsdatter. Godt mulig at Bjørn Farmann ikke er sønn av Hårfagre.
- Gudrød Bjørnsson (–968)
- Harald Grenske (c.952–995) fra Grenland, g. Åsta Gudbrandsdatter
- Olav den hellige (–1030) konge 1015–28), g. Astrid Olofsdatter
- Ulvhild av Norge (c.1020–70), g. hertug Ordulf av Saksen
- Magnus av Sachsen (c.1045–1106) hertug, g. Sophia av Ungarn.
- Wulfhild av Sachsen (1072–1126),
- Henrik den Stolte (1108–39) hertug av Sachsen og Bayern
- Henrik Løve (1129–95) hertug av Sachsen og Bayern, g. Klementia, 2) 1168 Mathilda av England.
- Wilhelm den fete av Lüneburg (1184–1213) greve 1202–13 g. Helene av Danmark (–1233), dtr av Valdemar I av Danmark
- Otto Barnet av Braunschweig-Lüneburg (1204–52)
- Albrekt den store av Braunschweig (1236–79)
- Albrekt den fete av Braunschweig-Göttingen (1268–1318)
- Magnus I den Fromme av Braunschweig-Wolfenbüttel (1304–69) g. Sophia
- Magnus II av Braunschweig-Lüneburg (1328–73)
- Henrik den milde av Braunschweig-Lüneburg (c.1355–1416)
- Katharina von Braunschweig-Lüneburg (1395–1442) g. Fredrik I den stridbare av Sachsen (1370–1428)
- Fredrik II den saktmodige av Sachsen (1412–64)
- Ernst av Sachsen (1441–86)
- Johan den ståndaktige av Sachsen (1468–1532)
- Johann Fredrik I av Sachsen (1503–54)
- Johann Wilhelm av Sachsen-Weimar (1530–73)
- Johann III av Sachsen-Weimar (1570–1605)
- Ernst I av Sachsen-Gotha (1601–75)
- Fredrik I av Sachsen-Gotha-Altenburg (1646–91)
- Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg (1676–1732)
- Fredrik III av Sachsen-Gotha-Altenburg (1699–1772)
- Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg (1745–1804)
- August av Sachsen-Gotha-Altenburg (1772–1822)
- Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg (1800–31)
- Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (1819–61)
- Edvard VII av Storbritannia (1841–1910)
- Dronning Maud (1869–1938) dronning 1905–38
- Dronning Maud (1869–1938)
- Edvard VII av Storbritannia (1841–1910)
- Albert av Sachsen-Coburg-Gotha (1819–61)
- Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg (1800–31)
- August av Sachsen-Gotha-Altenburg (1772–1822)
- Ernst II Ludwig av Sachsen-Gotha-Altenburg (1745–1804)
- Fredrik III av Sachsen-Gotha-Altenburg (1699–1772)
- Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg (1676–1732)
- Fredrik I av Sachsen-Gotha-Altenburg (1646–91)
- Ernst I av Sachsen-Gotha (1601–75)
- Johann III av Sachsen-Weimar (1570–1605)
- Johann Wilhelm av Sachsen-Weimar (1530–73)
- Johann Fredrik I av Sachsen (1503–54)
- Johan den ståndaktige av Sachsen (1468–1532)
- Ernst av Sachsen (1441–86)
- Fredrik II den saktmodige av Sachsen (1412–64)
- Katharina von Braunschweig-Lüneburg (1395–1442) g. Fredrik I den stridbare av Sachsen (1370–1428)
- Henrik den milde av Braunschweig-Lüneburg (c.1355–1416)
- Magnus II av Braunschweig-Lüneburg (1328–73)
- Magnus I den Fromme av Braunschweig-Wolfenbüttel (1304–69) g. Sophia
- Albrekt den fete av Braunschweig-Göttingen (1268–1318)
- Albrekt den store av Braunschweig (1236–79)
- Otto Barnet av Braunschweig-Lüneburg (1204–52)
- Mathilde (–1209), datter av farens elskerinne Ida von Blieskastel, g. Henrik Borowin I av Mecklenburg
- Heinrich Borowin II v Mecklenburg, (1170–1226)
- Johann 1 v Mecklenburg, 1227-64
- Elisabeth v Mecklenburg, d 1280, g. Gerhard I av Holstein
- Heinrich 1 v Holstein-Rendsburg, 1258-1304
- Gerhard III av Holsten-Rendsborg (c.1292–1340),
konge 1332–40, g. Sofia av Mecklenburg-Werle
- Heinrich 2 v Holstein-Rendsburg, 1317–84
- Gerhard VI av Holstein (–1404) greve av Holstein-Rendsburg c.1382–1404
- Hedvig av Holstein (1398–1436) g. Didrik den lykkelige (1390–1444),
- Christian I av Danmark, Norge og Sverige, 1426–81, konge 1450–81, g. Dorothea av Brandenburg (1430–95), enke efter kong Kristoffer av Bayern
- Frederik I av Danmark og Norge (1471–1533) konge 1523–33 g. Anna av Brandenburg (1487–1514)
- Christian III av Danmark og Norge (1503–59), konge 1536–59 g. Dorothea av Sachsen-Lauenburg (1511–71)
- Hans den yngre av Sønderborg (1545–1622)
- Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1573–1627)
- August Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1612–75)
- Frederik Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1653–1729)
- Peter August Friedrich von Holstein-Beck (1696–1775)
- Karl Anton August av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck (1727–59)
- Frederik Karl Ludvig av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1757–1816)
- Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1785–1831)
- Christian IX av Danmark (1818–1906) konge 1863–1906
- Frederik VIII av Danmark (1843–1912) konge 1906–12
- Haakon VII (1872–57) konge 1905–57
- Haakon VII (1872–57)
- Frederik VIII av Danmark (1843–1912)
- Christian IX av Danmark (1818–1906)
- Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (1785–1831)
- Frederik Karl Ludvig av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck (1757–1816)
- Karl Anton August av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Beck (1727–59)
- Peter August Friedrich von Holstein-Beck (1696–1775)
- Frederik Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1653–1729)
- August Philip av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck (1612–75)
- Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg (1573–1627)
- Hans den yngre av Sønderborg (1545–1622)
- Christian III av Danmark og Norge (1503–59),
- Frederik I av Danmark og Norge (1471–1533)
- Christian I av Danmark, Norge og Sverige, 1426–81,
- Hedvig av Holstein (1398–1436) g. Didrik den lykkelige (1390–1444),
- Gerhard VI av Holstein (–1404) greve av Holstein-Rendsburg c.1382–1404
- Heinrich 2 v Holstein-Rendsburg, 1317–84
- Gerhard III av Holsten-Rendsborg (c.1292–1340),
- Heinrich 1 v Holstein-Rendsburg, 1258-1304
- Elisabeth v Mecklenburg, d 1280, g. Gerhard I av Holstein
- Johann 1 v Mecklenburg, 1227-64
- Heinrich Borowin II v Mecklenburg, (1170–1226)
- Wilhelm den fete av Lüneburg (1184–1213) greve 1202–13 g. Helene av Danmark (–1233), dtr av Valdemar I av Danmark
- Henrik Løve (1129–95) hertug av Sachsen og Bayern, g. Klementia, 2) 1168 Mathilda av England.
- Henrik den Stolte (1108–39) hertug av Sachsen og Bayern
- Wulfhild av Sachsen (1072–1126),
- Magnus av Sachsen (c.1045–1106) hertug, g. Sophia av Ungarn.
- Ulvhild av Norge (c.1020–70), g. hertug Ordulf av Saksen
- Olav den hellige (–1030)
- Harald Grenske (c.952–995) fra Grenland, g. Åsta Gudbrandsdatter
- Gudrød Bjørnsson (–968)
- Bjørn Farmann (–927), sønn av Svanhild Øysteinsdatter. Godt mulig at Bjørn Farmann ikke er sønn av Hårfagre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20021217001, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10216.htm#i102151, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24469636[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Albrekt Bjørnen |
Hertug av Sachsen |
Etterfølger: Bernhard III |
