Hopp til innhold

Henrik Løve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik Løve
Født1129Rediger på Wikidata
Ravensburg[1]
Død6. aug. 1195Rediger på Wikidata
Braunschweig[2]
BeskjeftigelseGuvernør Rediger på Wikidata
Embete
  • Hertug av Bayern (1156–1180)
  • hertug av Sachsen Rediger på Wikidata
EktefelleMathilda av England (1168–)[3][4]
Clementia av Zähringen (1150–; kildekvalitet: cirka)[4]
Partner(e)Ida von Bliecastel
FarHenrik den stolte[3]
MorGertrude av Süpplingenburg[3]
SøskenRichardis of Babenberg
Barn
11 oppføringer
Otto IV av Det tysk-romerske rike[3][5]
Heinrich V der Ältere von Braunschweig[3]
Wilhelm den tykke[3]
Gertrud av Sachsen og Bayern[6]
Matilde av Sachsen[6]
Maud von Braunschweig[6]
Rixa von Sachsen[6]
Eleanor von Sachsen[6]
Ingibiorg von Sachsen[6]
Lothaire von Sachsen[6]
son von Sachsen[6]
NasjonalitetTyskland
GravlagtBraunschweiger Dom
Våpenskjold
Henrik Løves våpenskjold

Henrik Løve (ty. Heinrich der Löwe) (født 1129 trolig i Ravensburg, død 6. august 1195 i Braunschweig), av welferslekten, var hertug av Sachsen fra 1142 til 1180 og av Bayern fra 1156 til 1180, og var blant de mektigste riksfyrstene på 1100-tallet. Han kom dermed i konflikt med kongehuset, hohenstauferne.

Henrik deltok sammen med Valdemar den store i erobringen av vendernes territorium og av Rügen i 1169, og koloniserte områdene med tyske bønder.

I 1172 dro han på pilegrimsreise til Jerusalem.

Henrik Løve mistet sine len etter at han nektet å støtte søskenbarnet keiser Fredrik Barbarossas felttog i Italia i 1176. Forholdet til Fredrik Barbarossa var i begynnelsen godt, men utviklet seg til fiendskap. Henrik ble også lyst fredløs og mistet sine len, men fikk i 1190 tilbake sine arveland.

Slottet Dankwarderode på Burgplatz («slottsplass») i Braunschweig.
Braunschweiger Dom, Braunschweig domkirke, der han er gravlagt. Foto fra rundt 1900.

Henrik grunnla og/eller utviklet en rekke senere byer: München, Lübeck, Hamburg, Stade, Lüneburg og Braunschweig, hvor han hadde sitt slott Dankwarderode. Han døde etter å ha blitt forsont med keiser Henrik 6. og ligger begravet i domkirken i Braunschweig, som han lot oppføre.[7]

Henrik Løve var kulturelt interessert og sørget for å utarbeide en oversettelse av boken Lucidarius («Lysgiveren», «Opplyseren»), opprinnelig skrevet på latin tidlig på 1100-tallet av en geistlig, Honorius fra Autun (ca 1080 – ca 1140). Skriftet gjenga en tenkt samtale mellom en discipulus som spør og en magister som svarer, og utgjør nærmest en håndbok med kortfattet dogmatikk i katekismeform til bruk for teologer. Tittelen var da Elucidarium eller Elucidarius (quia in eo obscuritas diversarum rerum elucidatur). Etter hvert ble dette hendige skrift oversatt til ulike europeiske språk, også til svensk i to forskjellige utgaver.[8] Oversettelsen til norrønt finnes bare i bruddstykker datert ca 1200, men påvirket i høy grad middelalderens islandske litteratur, ikke minst Snorres Edda.[9]

Henrik Løve var etterkommer av Olav den hellige gjennom dennes datter Ulvhild Olavsdatter, og blant hans egne etterkommere var dronning Maud og Haakon VII.

Litt om slekta
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage person ID p10216.htm#i102151, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Q24469636[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Henrik Løves gravsted i Braunschweig domkirke
  8. ^ «Lucidarius», Salmonsens konversationsleksikon
  9. ^ Gunnar Harðarson: The Argument from Design in the Prologue to the Prose Edda, 2016

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Hertug av Sachsen
11421180
Etterfølger