Henrik Løve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henrik Løve
Braunschweig Brunswick Heinrich der Loewe (Dom 2005).jpg
Født 1129 (juliansk)
Ravensburg
Død 6. august 1195 (juliansk)
Braunschweig
Gravlagt Braunschweiger Dom
Ektefelle Mathilda av England, Clementia av Zähringen
Far Henrik den stolte
Mor Gertrude av Süpplingenburg
Søsken Richardis of Babenberg
Barn Otto IV av Det tysk-romerske rike, Heinrich V der Ältere von Braunschweig, Wilhelm den tykke, Gertrud av Sachsen og Bayern
Nasjonalitet Tyskland

Henrik Løve (ty. Heinrich der Löwe) (født 1129 trolig i Ravensburg, død 6. august 1195 i Braunschweig), av welferslekten, var hertug av Sachsen fra 1142 til 1180 og av Bayern fra 1156 til 1180.

Han var en av de mektigste riksfyrster i det 12. århundre og stod i konflikt med kongehuset, hohenstauferne.

Henrik deltok sammen med Valdemar den store i erobringen av vendernes territorium og av Rügen i 1169, og koloniserte områdene med tyske bønder.

Henrik Løve mistet sine len etter at han nektet å støtte søskenbarnet keiser Fredrik Barbarossa i hans felttog i Italia i 1176. Forholdet til Fredrik Barbarossa var i begynnelsen godt, men utviklet seg til fiendskap. Henrik ble også lyst fredløs og mistet sine len, men fikk i 1190 tilbake sine arveland.

Han grunnla og utviklet en rekke senere byer: München, Lübeck, Stade, Lüneburg og Braunschweig, hvor han hadde sitt slott Dankwarderode. Han ligger begravet i katedralen i Braunschweig, som han lot oppføre.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var etterkommer av Olav den Hellige og blant etterkommerne finner vi Dronning Maud og Haakon VII.

Litt om slekta
Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Albrekt Bjørnen 
Hertug av Sachsen
Etterfølger:
 Bernhard III 
personDenne person- og historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.