Rådmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rådmann eller administrasjonssjef er ifølge kommuneloven «den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter.»[1]

Fra 01.01.2020 blir rådmannstittelen endret til kommunedirektør.[2]

Rådmannen skal «påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.»[3]

I de få kommunene og fylkeskommunene som ikke bruker formannskapsmodellen, men har kommunal parlamentarisme, er byrådet det utøvende organ. I slike kommuner bortfaller følgelig stillingen som rådmann. Dette gjelder per desember 2017 Oslo og Bergen.

Historisk begrepsbruk[rediger | rediger kilde]

I eldre tider var en rådmann et medlem av det råd som styrte en kjøpstad, sammenlignbart med for eksempel et byråd i vår tid. På 1800-tallet bestod magistraten for Christiania og Bergen av en borgermester og to rådmenn, og rådmennene var embedsmenn. Rådmennene fikk i 1894 tittelen borgermester. Rådmannstittelen kom tilbake i norsk sammenheng i 1923 da Christiania gav de syv kommunale administrasjonssjefene underlagt borgermesteren tittelen rådmann. Med kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester i byene endret til rådmann og herredskommunene fikk rett til å ansette rådmenn.

I kommuneloven av 1992 brukes den det kjønnsnøytrale tittelen «administrasjonssjef» om stillingen som kommunens øverste administrative leder, men i de fleste kommuner tituleres fortsatt vedkommende som «rådmann».[4]

Kommunedirektørens ansvarsområde[rediger | rediger kilde]

Fra 01.01.2020 blir rådmenn kommunedirektører.

Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Kommunedirektøren skal videre påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Hvis kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket, skal han eller hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte. Kommunedirektøren har møte- og talerett i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. Kommunedirektøren kan la en av sine underordnete utøve denne retten på sine vegne.

Kommunedirektøren vil ha det løpende personalansvaret for kommuneadministrasjonens ansatte. Kommunedirektøren gis også et lovfestet ansvar for ansettelser, oppsigelser, suspensjoner, avskjeder og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]