Rådmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rådmann eller administrasjonssjef er ifølge kommuneloven «den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter.»[1]

Rådmannen skal «påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.»[2]

I de få kommunene og fylkeskommunene som ikke bruker formannskapsmodellen, men har kommunal parlamentarisme er byrådet det utøvende organ, og stillingen som rådmann bortfaller dermed. Dette gjelder per desember 2017 Oslo og Bergen.

Historisk begrepsbruk[rediger | rediger kilde]

I eldre tider var en rådmann et medlem av det råd som styrte en kjøpstad, sammenlignbart med for eksempel et byråd i vår tid. På 1800-tallet bestod magistraten for Christiania og Bergen av en borgermester og to rådmenn, og rådmennene var embedsmenn. Rådmennene fikk i 1894 tittelen borgermester. Rådmannstittelen kom tilbake i norsk sammenheng i 1923 da Christiania gav de syv kommunale administrasjonssjefene underlagt borgermesteren tittelen rådmann. Med kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester i byene endret til rådmann og herredskommunene fikk rett til å ansette rådmenn.

I kommuneloven av 1992 brukes den det kjønnsnøytrale tittelen «administrasjonssjef» om stillingen som kommunens øverste administrative leder, men i de fleste kommuner tituleres fortsatt vedkommende som «rådmann».[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]