Hopp til innhold

Drammensveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drammensveien
Strekning av Drammensveien som nå er Henrik Ibsens gate
Foto: Anders Beer Wilse (1919)
Basisdata
NavnDrammensveien (33–290)
LandNorge
StrøkFrogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø, Lilleaker
BydelFrogner, Ullern
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnVeien til Drammen
TilstøtendeSolli plass, Sommerrogata, Henrik Ibsens gate, Observatoriegata, Thomles gate, Olaf Bulls plass, Niels Juels gate, Gabels gate, Bjørn Farmanns gate, Frederik Stangs gate, Leiv Eirikssons gate, Tostrup terrasse, C.A. Pihls gate, Gange-Rolvs gate, Nobels gate, Hjørungavåggata, Hafrsfjordgata, Frøyas gate, Olav Kyrres gate, Bygdøy allé, Ottar Birtings gate, Ring 2/Halvdan Svartes gate, Madserud alle, Gamle Madserud allé, Thunes vei, Gustav Vigelands vei, Verkstedveien, Askekroken, Nedre Skøyen vei, Hoffsveien, Karenslyst allé, Sjølystveien, Hoffsbakken, Vennersborgveien, Vækerøveien, Frantzebråtveien, Lillehakerveien, Lysakerelva
Kart
Drammensveien
59°54′49″N 10°42′15″Ø
Drammensveien på Commons
Bebyggelse på løkkeeiendommen Øvre Hjortnes før området ble utbygget med bygårder. Her står nå fire funkisblokker i nr. 54 og 56.
Foto: Ukjent (fra Nasjonalbibliotekets samling)
Før Rikstrygdeverkets bygg (i dag Skanskas bygg) ble oppført, lå hovedbølet på Rosenborg løkke ved Drammensveien 60.
Foto: Fritz Holland (1937)
Portnerboligen til Østre Terningbekken måtte i oktober 1898 vike for Alfred Køhns hjørnegård mot Bjørn Farmanns gate.
Foto: Ukjent (ca. 1898)
Anleggsstart ved Frantzebråten i Oslo 29. september 1955 for ombygging og utretting av Drammensveien til firefeltsvei, den nåværende E-18
Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum

Drammensveien (33–289, 42–120, 126–290[1]) er en gate fra Oslo sentrum til Vækerøkrysset. Den begynte opprinnelig ved Stortinget, men i 1865 fikk strekningen fra Wessels plass (ved Stortingsbygningen) til Frederiks gate navnet Stortingsgata, fra 1. mai 2006 fikk strekningen fra Frederiks gate til Solli plass navnet Henrik Ibsens gate. Samtidig fikk den opprinnelige Henrik Ibsens gate navnet Hammersborggata. Det kongelige slott endret samtidig adresse fra Drammensveien 1 til Henrik Ibsens gate 1, for i 2012 å omreguleres til Slottsplassen 1.

Gaten passerer Frogner, Skillebekk, Skarpsno, Skøyen, Bestum, Vækerø og Lilleaker før den passerer bygrensen ved Lysakerelva og fortsetter i Bærum. Strekningen mellom Halvdan Svartes gate og Sjølystveien er del av Ring 2; det er her bomstasjon i retning sentrum. Fra Sjølyst til bygrensen er veien del av E18.

Bygninger

[rediger | rediger kilde]

Fra Solli til Skillebekk

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
35Drammensveien 35Villa oppført for lege L. Schibbye i 1898 av arkitekt Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkvarter for Osram fra 1958.[2]
37Drammensveien 37Villa oppført 1895 ved arkitekt Ove Ekman.
39Drammensveien 39Villa oppført for grosserer Chr. Andersen i 1896 ved arkitekt Hagbarth Schytte-Berg. Nyrenessanse, fasader av gul tegl.[2] Bygningen huser i dag Argentinas ambassade.
41Drammensveien 41«Villa Fredly», villa i pusset tegl med nybarokk preg. Oppført 1907 av arkitekt Ole Sverre for skipsreder Fred. Olsen. Sundts premie 1908.[3]
42Drammensveien 44 BSverre-gården. 4-etasjers boliggård oppført av Ole Sverre for egen familie. Fasade i gul tegl.[3] Bygningen omfatter også adressene Thomles gate 4-6.
43Drammensveien 43Villa oppført for grosserer C. A. Høyer i 1898 ved arkitekt Ole Sverre. Nybarokk, anstrøk av jugend.[2]
44Drammensveien 44Oppført 1935 for Det norske medicinske Selskab ved arkitektene Thorvald og Henning Astrup.[4]
45Drammensveien 45«Gallusgården» (ark. Ove Ekman og Einar Smith) oppført 1895 for Moritz Emil Theodor Gallus, som bodde der en årrekke.[5]
47-49Drammensveien 47-49Dobbelthus oppført i 1889-90 for Jan Andersen ved arkitektene Ekman & Smith.[6] Ligger vis-à-vis Olaf Bulls plass
54ADrammensveien 54ALeiegård oppført i 1936 ved arkitekt Ernst Motzfeldt. Funksjonalisme.[7]
54BDrammensveien 54BLeiegård oppført i 1937 ved arkitektene Hans Backer Fürst og Bredo Berntsen. Funksjonalisme.[7][8]
55Drammensveien 55Funksjonalistisk boliggård (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført ved Gabels gate 1934.[9] 3 /1 2 etasjer.
56A-BDrammensveien 56Leiegård oppført i 1936 ved arkitekt Ernst Motzfeldt. Funksjonalisme.[10]
56CDrammensveien 56Leiegård oppført i 1937 ved arkitektene Hans Backer Fürst og Bredo Berntsen. Funksjonalisme.[10][8]
60Drammensveien 60Her lå tidligere hovedbølet på Rosenborg løkke. Nåværende kontorbygg ble tegnet for Rikstrygdeverket av arkitekt Frithjof Stoud Platou. Bygningskomplekset ble bygget i 1958–60 og består av en høyblokk i 10 etasjer, en lavblokk i 2–3 etasjer (fredet i 2017)[11] og et parkanlegg. Senere ble den hovedkontor for Skanska Bolig og fra 2018 bydelens hus for bydel Frogner.[12]
62Drammensveien 62Bygård tegnet av Carl Anian Aaman.[9] Forretninger i gateetasjen, ellers boliger.
64–66Drammensveien 64Leiegårdskompleks tegnet av Henry Bucher og oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved Gabels gate (den siden som ses på bildet). Uttrykket er senere noe forenklet.
68Drammensveien 68Portnerboligen til Østre Terningbekken stod ved hjørnet mot Bjørn Farmanns gate, men ble revet 27. oktober 1898.[13] Bygården som erstattet den, er tegnet av Alfred Køhn.[14][9] I bakgården er en tidligere stallbygning med adressen Bjørn Farmanns gate 19.
72Drammensveien 72Fireetasjers hjørnegård (ark. Ludwig Zapffe) i pusset tegl, oppført 1900. Balkonger tilføyd senere.[15]

Skarpsno

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
69Drammensveien 69Villa oppført i 1891 ved arkitekt Christian Reuter. Bygningen er nå fransk ambassade.[4]
74Drammensveien 74Russlands ambassade. Tidligere holdt den tyske legasjon til her. Bygningen ut mot gaten ble oppført ved arkitekt Oscar Hoff i 1926.[4] Bygningen ligger ved Ukrainas plass; bydelsutvalget har også vedtatt at den formelle gateadressen for denne eiendommen skal endres til Ukrainas plass.
78Drammensveien 78Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført 1887 av arkitekt Herman Major Backer. Opprinnelig privatvilla for statsråd Hans Rasmus Astrup.[3]
79Drammensveien 79«Frognæs», løkkebygning omarbeidet til villa av arkitektene Christian H. Grosch og Heinrich E. Schirmer i 1859. Bygningen er i dag bolig ved den britiske ambassade.[3]
80Drammensveien 80Nordisk nybarokk villa oppført 1910-12 av arkitekt Hans Backer Fürst for grosserer Peter A. Petersen.[16] Bygningen er i dag den franske ambassadens residens.
80 DDrammensveien 88 DNybarokk villa oppført i 1918 av arkitekt Ole Sverre for skipsreder Rudolf Olsen. Eiendommen omfatter to portnerboliger med pyramidetak (adresse Drammensveien 80 B) oppført i 1921 av samme arkitekt.[16] Bygningen brukes i dag til den brasilianske ambassadens residens.
82Drammensveien 82Nybarokk villa oppført i 1930 av arkitekt Eivind Gleditsch. Nå holder Kroatias og Venezuelas ambassade til her.[4]
82 CDrammensveien 82 CVilla oppført i 1899 av arkitekt Henrik Nissen for grosserer Preuthen. Israels ambassade holdt til her frem til 2000.[4] Nå Tunisias ambassade.
83Drammensveien 83Trevilla i sveitserstil oppført i 1891 ved arkitekt Kristen Rivertz. Ombygget 1956 ved arkitektene Biong & Biong.[17] Senere holdt Skarpsnoklinikken til her.
84Drammensveien 84Frittliggende bygård oppført i 1992 ved Selvaagbygg.[17]
87Drammensveien 87Villa oppført i 1893 i nordisk nyrenessanse ved arkitekt Bernhard Steckmest for grosserer A. Semb. Nå residensen til den egyptiske ambassaden.[17]
88 BDrammensveien 88 BVilla oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen i 1900-02 av arkitekt Herman Major Backer. Blanding av nyrenessanse og nybarokk, blant annet med tempelgavler ut mot Frognerkilen. Tilbygg 1908 og 1924.[18] Bygningen brukes i dag av den norske avdelingen av Universal Music.
88 CDrammensveien 88 CVilla oppført for vingrosserer Alfred Larsen i 1902 av arkitekt Herman Major Backer. Ble sammen med nr. 88 B kalt «Øl og dram» på folkemunne. Nybarokk, med vinduer i jugend.[18] Bygningen huser i dag Sør-Afrikas ambassade.
88 EDrammensveien 88 EVilla oppført 1923–25 av arkitektene Lars Backer og Ole Øvergaard i italienskinspirert nyklassisisme. Sundts premie 1926.[19][20] Bygningen huser i dag Irans ambassade.
89Drammensveien 89Villa i rød tegl oppført 1911 av arkitekt Ole Sverre. Sundts premie 1912.[3] Bygget hører nå til Portugals ambassade.
90 ADrammensveien 90 AVilla oppført i 1919 ved arkitekt Hans Backer Fürst for direktør H. Isachsen jr. Nå holder Egypts ambassade til her.[4]
91Drammensveien 91Frittliggende bygård oppført i 1930-31 ved arkitekt W. Kielland.[17]
93Drammensveien 93To frittliggende bygårder oppført 1938-40 ved arkitekt Ahasverus Munthe-Kaas Vejre. Funksjonalisme.[17]
95Drammensveien 95Stor murvilla oppført 1919 ved arkitekt Hans Backer Fürst.[21]
96 GDrammensveien 96 GKlassisistisk villa oppført i 1918-19 av arkitekt C. H. Magnus for direktør Amundsen. Senere blant annet brukt av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.[4]
97Drammensveien 97«Bilbransjens hus». Opprinnelig hotell bygget i 1923 ved arkitekt Morten Wagle. Fra 1978 tilhørende Norges Bilbransjeforbund.[2]
97 BDrammensveien 97 BFrittliggende bygård oppført i 1927 ved arkitekt Reidar Johnsen. Moderne nyklassisisme.[17]
98Drammensveien 98Liten, frittliggende leiegård. Oppført 1896 ved arkitekt Henrik Nissen.[2]
99Drammensveien 99«Langeløkken», senere kjent som «Aschehougvillaen». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for William Nygaard d.e. i 1903 av arkitekt Halfdan Berle, igjen endret i 1910 ved arkitekt Henrik Bull. I 1941-43 var den hovedkvarter for Germanische Leitstelle. Bygningen brukes nå som representasjonsbolig for H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).[18]
102Drammensveien 102Jugendvilla bygget i 1916 for grosserer Alf Paus. Drammensveien 102 (uten bokstav) har inngang fra Frøyas gate.[22] Den har senere fått adresse til Frøyas gate 5.
102 BDrammensveien 102 BNybarokk, frittliggende leiegård. Oppført for byggmester Emmanuel Olsen i 1896, etter tegninger av arkitekt Kristen Rivertz.[23]
102 GSveitservilla revet i 1980-årene. Ny bygård fra 1992. Inngang fra Frøyas gate.[22]
102 HDrammensveien 102 HNyromansk villa oppført 1899 ved arkitekt Ingvar Hjorth. Riksantikvar Harry Fetts bolig 1927-38.[18] Nå Saudi-Arabias ambassade.
102 LJugendvilla oppført i 1912 for Severine Marie Bye. Inngang fra Frøyas gate.[22]
103Drammensveien 103Frittliggende bygård oppført i 1912 ved arkitekt Harald Hals. Nasjonalromantisk/jugend.[17]
103 CDrammensveien 103 CFrittliggende bygård oppført 1923 ved arkitekt Søren Wiese Opsahl. Nybarokk.[17]
103 DDrammensveien 103 DNyklassisistisk villa oppført i 1917 av arkitektene Borthen & Brantzeg for direktør Wikborg. Bygningen huset Belgias ambassade inntil mai 2015.[4]
104Drammensveien 104Toetasjes trevilla bygget for teatermaler Jens Wang i 1891, senere påbygget. Tidligere kontor for PLOs delegasjon i Norge.[4]
105Drammensveien 105Nybarokk villa oppført i 1917 for grosserer Christian Strøm ved arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Nå Bosnia-Hercegovinas ambassade.[24] Under krigen hadde Germanske SS Norge kontorer i bygningen.

Fra Olav Kyrres plass til Skøyen

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
110Drammensveien 110Rekkehusområde i funksjonalisme. Oppført av arkitekt Nicolai Beer, 1933.[20]
111 BDrammensveien 111 BDDRs tidligere ambassade, nå Norsk-Tysk Handelskammer.[4]
112Drammensveien 112Bygning oppført 1918 for skipsreder N. C. Evensen. Senere brukt til pensjonat, restaurant og selskapslokaler. Kontorer fra 1980.[4]
116 BDrammensveien 116 BEn funksjonalismeleiegård i betong. Oppført 1936 av arkitekt Ragnar Nilsen. Sundts premie 1936.[20]
118Drammensveien 118Katrinelund, antagelig bygget ved begynnelsen av ved 1800-tallet. Huset er i empire, med noen hint av sveitserstil. Bygningen ble senere overtatt av Oslo kommune.[25]
130Drammensveien 130Det tidligere Thunes mekaniske verksted med verkstedhall, administrasjonsbygning, maskinhall, plateverksted mm. Fabrikkomplekset ble oppført fra 1900 og utvidet er rekke ganger. Ominnredet til butikker og bevertningssteder på slutten av 1980- og begynnelsen av 90-tallet.[26]
131Drammensveien 131Hovedkontor til Yara International.
145Drammensveien 145Skøyen Attrium, kontorbygg fra 1995.[4]
147Drammensveien 147Kontorbygg, her har blant annet Møllergruppen holdt til. Tidligere lå en tennishall her, revet 1999.[4] Tennishallen 1931
149Drammensveien 149Tidligere ESSO-bensinstasjon og senere parkeringsplass. Nå hovedkontor for Orkla under bygging.[27]
153Drammensveien 153Kontorbygg fullført 1990 ved arkitektene Arniforum AS, Arnstein W. Friling. Esso Norges hovedkvarter. Huser også BW Offshore.[4]
155Drammensveien 155Sofienlund, løkkeeiendom utskilt fra Skøyen hovedgård 1813. Våningshus oppført 1813, om- og tilbygget 1820. Tømmerbygning i to etasjer. Sidebygning på én og en halv etasje i panelt tømmer.[28]

Fra Sjølyst til Lysaker

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
211-213Drammensveien 211-213Unitorbygningen Maritim. Oppført for Linstow Eiendom AS i 1995-97 av arkitektene Målsnes-Nyhus AS. «Nyfunkis».[29]
225Drammensveien 225Vækerø brannstsjon og politistasjon (ark. Nils Bay). Nå boliger.
230Drammensveien 230Løvenskiold-Vækerøs hovedkvarter.
250Drammensveien 250Vækerø hovedgård. Nygotisk våningshus oppført i 1880 av arkitekt Heinrich Schirmer for Carl Otto Løvenskiold. Tilbygg i 1982 ved arkitekt Christian Fredrik Størmer.[30]
260Drammensveien 260Norsk Hydros hovedkvarter.
288Drammensveien 288Modernistisk kontorbygg oppført for Gjensidige i 1991 ved arkitekt Petter Bogen AS. Syv etasjer. Fasade med rødlige grantittplater mot veien og oppløste fasader kledd med glassplater mot fjorden.[29]
290Drammensveien 290Sollerud gård. Klassisistisk hovedbygning i pusset tegl oppført 1871 av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
  2. 1 2 3 4 5 Bruun, side 104
  3. 1 2 3 4 5 Engh, side 135
  4. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Tvedt, Knut Are (red.), Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget 2000
  5. ↑ Steigan, Geir Tandberg (2011). «Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 45». arkitekturhistorie.no. Besøkt 27. januar 2015.
  6. ↑ Steigan, Geir Tandberg (2007). «Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 47-49». arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010.
  7. 1 2 Oslo gårdkalender, s. 59.
  8. 1 2 «Norsk kunstmerleksikon – Hans Backer Fürst». Store norske leksikon AS. Besøkt 3. mars 2014.
  9. 1 2 3 Arstal, Aksel og Just, Carl (1966). «Drammensveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 94.
  10. 1 2 Oslo gårdkalender, s. 60.
  11. ↑ VG 18. mars 2017
  12. ↑ «Drammensveien 60, tidligere bygning for Rikstrygdeverket i Oslo kommune». Riksantikvaren. 25. april 2004. Besøkt 16. januar 2010.
  13. ↑ Digitalt museum om portnerboligen.
  14. ↑ Alfred Køhn i Norsk kunstnerleksikon
  15. ↑ Bruun, side 108
  16. 1 2 Bruun, side 157
  17. 1 2 3 4 5 6 7 8 Jakhelln, side 187-193
  18. 1 2 3 4 Bruun, side 105
  19. ↑ Bruun, side 158
  20. 1 2 3 Engh, side 136
  21. ↑ (no) «Drammensveien 95». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
  22. 1 2 3 Skarpsno. Skarpsno vel. 1998.
  23. ↑ Steigan, Geir Tandberg (2003). «Arkitektur og historie i Oslo: Drammensveien 102b». arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010.
  24. ↑ «The Oslo Diplomatic List 2014» (PDF). Utenriksdepartementet. 2014. Besøkt 7. mars 2014.
  25. ↑ Steigan, Geir Tandberg (2000). «Katrinelund, Drammensveien 118». arkitekturhistorie.no. Besøkt 16. januar 2010.
  26. ↑ Bruun, side 139
  27. ↑ Nenyheter Arkivert 21. september 2016 hos Wayback Machine. - Orkla ga opp - Orkla har gitt opp og nøyer seg med 16 etasjer for det nye hovedkontoret på Skøyen. (25.04.2016)
  28. ↑ Bruun, side 31-32
  29. 1 2 Bruun, side 275
  30. ↑ Bruun, side 123

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drammensveien_(Oslo)&oldid=25013232»