Flytoget (selskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flytoget AS
Flytoget AS logo.svg
Tidligere navnNSB Gardermobanen AS (1992–2000)
Org.formAksjeselskap
Org.nummer965 694 404
BransjeJernbanetransport, kollektivtransport
Etablert24. november 1992
Eier(e)Nærings- og fiskeridepartementet
Datterselskap Bytoget (2021–)Rediger på Wikidata
Hovedkontor OsloRediger på Wikidata
LandNorge
AdresseBiskop Gunnerus' gate 14, 0185 Oslo
Produkt(er)Flytoget
Styreleder
7 oppføringer
Kristian Rambjør (19921995), Osmund Ueland (19952000), Arne Wam (20002001), Einar Skaarseth Enger (20012003), Endre Skjørestad (20032013), Wenche Kjølås (20132017), Rolf Gunnar Roverud (2017–)Rediger på Wikidata
Adm. dir.
7 oppføringer
Osmund Ueland (19941995), Ottar Remman (19951998), Berit Kjøll (19982002), Thomas Havnegjerde (20022008), Linda Bernander Silseth (20082016), Hans Henrik Kristensen (20162017), Philipp Engedal (2017–)Rediger på Wikidata
Antall ansatte334[1] (2019)
Resultat348 810 000 NOK (2019)[2]
Nettsted Offisielt nettsted
Flytoget har ved enkelte anledninger kjørt chartertog på fremmede strekninger, som her ved LanghusØstfoldbanen i desember 2018.

Flytoget AS, tidligere NSB Gardermobanen AS (GMB), er et norsk statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet som driver Flytoget mellom Oslo lufthavn, Oslo og Drammen, og er ett av om lag 40 flytogselskap i verden. Selskapet ble opprinnelig etablert i 1992 for å bygge og drive Gardermobanen, men ble i 1996 også tildelt oppgaven med å kjøre flytogene. Siden 2001 er selskapet kun en togoperatør. Utenom flytogdriften kjører selskapet også chartertog.

Selskapet hadde i 2019 288 årsverk fordelt på 334 ansatte. I 2019 reiste 6,7 millioner passasjerer med selskapets tog, med en kundetilfredshet på 96 %. 99,1 % av selskapets planlagte avganger ble kjørt, og disse hadde en punktlighet på 94,3 % (forsinket maks fire minutter).[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble etablert som NSB Gardermobanen AS 24. november 1992 for å stå for utbyggingen av Gardermobanen – en dobbeltsporet høyhastighetsbane. Totalt skulle det bygges 64 km ny jernbane, inkludert den 14,5 km lange tunnelen Romeriksporten mellom Etterstad i Oslo og Lillestrøm. Utbyggingen av banen startet i 1994 og pågikk fram til 1999. Den 1. oktober 1996 vedtok Stortinget at NSB Gardermobanen AS også skulle stå for driften av den nye jernbanen. Selskapet startet driften av Flytoget 8. oktober 1998. Da kjørte man som planlagt nordover fra Lillestrøm, men man måtte kjøre utenom Romeriksporten som ennå ikke var ferdigstilt på grunn av omfattende vannlekkasjer og påfølgende tettingsarbeider. Fra 22. august 1999 kunne Flytoget så kjøre gjennom Romeriksporten og toget ble kjørt som planlagt på hele strekningen. Reparasjonene i Romeriksporten førte til tilleggskostnader på 1,3 mrd. kroner. Det var også andre problemer som både forlenget og fordyret byggeprosessen, og anleggskostnadene ble på totalt 7,7 mrd. kroner. Inkludert togkjøp (1,4 milliarder) og finansielle kostnader (0,9 milliarder) med videre ble det totalt investert 10 mrd. kroner. Ved planleggingen av flytoget ble det lovet at billettinntektene skulle dekke driften, i realiteten har det vist seg at det ikke var realistisk og flytoget er kraftig subsidiert av skattebetalerne.[4]

I 2000 NSB Gardermobanens infrastruktur overført til Jernbaneverket, mens NSB Gardermoen fortsatte med selve togkjøringen. Til gjengjeld ble alle investeringskostnadene på banen og togene slettet fra ansvaret til NSB Gardermobanen, og selskapet trengte dermed ikke betale renter på lån. Derimot må Flytoget AS og de andre togoperatørene betale en «kjørevegsavgift» til Jernbaneverket for å få bruke banen, en slags driftsavgift som går til å dekke vedlikeholdet av den. Dette er en vanlig driftsform på jernbanenett i Europa, men Gardermobanen er den eneste banestrekningen i Norge som er organisert på denne måten. Dette skjedde blant annet på bakgrunn av «en omfattende evaluering av hele Gardermoprosjektet i regi av det offentlig oppnevnte Mydske-utvalget.», som høsten 1999 fastslo at «Gardermobanen kan ikke bli bedriftsøkonomisk lønnsom som lovet i Regjeringens forslag fra 1992.»[5] Fra 1. januar 2001 endret NSB Gardermobanen navn til Flytoget AS, men var fortsatt organsiert som et datterselskap av NSB BA. Stortinget bestemte 9. desember 2002 at Flytoget fra 1. januar 2003 skulle omorganiseres til et eget statsaksjeselskap. Selskapet ble først underlagt Samferdselsdepartementet, men ble fra juni 2004 flyttet til Nærings- og handelsdepartementet (nå Nærings- og fiskeridepartementet).

Flytoget ble i 2008 kåret til Norges beste arbeidsplass av Great Place To Work.[6] I 2010 kom Flytoget på førsteplass i Norsk Kundebarometer, både når det gjaldt tilfredshet og lojalitet.[7]

I juni 2014 ble det kjent at Erna Solbergs regjering hadde planer om å privatisere Flytoget, og det var ventet at stortingsflertallet ville gi støtte til dette.[8][9] Per 2019 var privatiseringen ikke gjennomført, og togselskapet var fortsatt statseid.[10][11] Da næringsministeren i regjeringen Solberg i november 2019 la frem regjeringens eierskapsmelding, inneholdt meldingen ikke noe forslag om å avhende Flytoget.[10] Samferdselsdepartementet publiserte i desember 2019 en redegjørelse for sine standpunkter om konkurranseutsetting av visse jernbanestrekninger i Norge, og fastslo da at regjeringen ikke hadde til hensikt å privatisere jernbanen som sådan.[11]

Administrerende direktører[rediger | rediger kilde]

NSB Gardermobanen AS[rediger | rediger kilde]

Flytoget AS[rediger | rediger kilde]

Visuell profil[rediger | rediger kilde]

I 1996 fikk Bruno Oldani og Enzo Finger, to norsk-sveitsiske grafiske designere som drev hvert sitt designbyrå, i oppdrag å utforme den nye virksomhetens grafiske profil.[16] [17][18] Den norske moteskaperen Per Spook fikk ansvaret for å utforme togpersonalets uniformer.[17] Arkitekt Odd Thorsen ble engasjert for å tegne toginnredning, møbler, servise og andre installasjoner.[17]

I 1998 mottok Oldani og Finger førsteprisen i den internasjonale designkonkurransen «Brunel Award» for sitt grafiske designprogram for Flytoget. Odd Thorsen fikk førstepris i samme konkurranse for design av togets kontaktledningsmaster, mens Per Spooks uniformer oppnådde en sølvmedalje.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Årsrapport 2019» (PDF). Flytoget. s. 6. 
  2. ^ «Årsrapport 2019» (PDF). Flytoget. s. 25. 
  3. ^ «Årsrapport 2019» (PDF). Flytoget. s. 73. 
  4. ^ Strøm, Steinar (14. november 2010). «Krabbegir – alltid en ulempe?». E24. Besøkt 14. november 2010. «Det ble lovet i forarbeidene at de reisende skulle finansiere Flytoget gjennom billettkjøp. Slik gikk det ikke. Investeringene i Flytog og bane kostet omtrent like mye som flyplassen. Det ble tidlig klart at Gardermobanen kunne forrente under 10 prosent av investeringene gjennom salg av billetter. Resten har skattebetalerne dekket.»  (kronikk)
  5. ^ «Om Flytoget: Historikk». Flytoget AS. Arkivert fra originalen 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. februar 2012. Besøkt 8. april 2014. 
  7. ^ Norsk Kundebarometer Resultater 2010 - tilfredshet Arkivert 28. januar 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Regjeringen vil selge Flytoget». e24.no. 20. juni 2014. Besøkt 18. mai 2021. «En av nyhetene fra fredagens eierskapsmelding er at regjeringen ønsker å selge seg helt ut av Flytoget.» 
  9. ^ «Krf og Venstre gir flertall for salg av Flytoget». dagbladet.no (norsk). 1. august 2014. Besøkt 18. mai 2021. 
  10. ^ a b Aslak Versto Storsletten (24. november 2019). «Selg Flytoget». Civita. Besøkt 18. mai 2021. «Det som derimot fremstår noe merkelig, er at regjeringen ser ut til å ha glemt at den ønsket å selge Flytoget. I 2015 ba regjeringen om fullmakt fra Stortinget til helt eller delvis å redusere eierandelen i selskapet, men dette ble avslått av Stortinget etter en relativt opphetet debatt. | I den nye eierskapsmeldingen står det, som i den forrige, at man ønsker å redusere statens eierandel i alle selskapene hvor målet med eierskapet kun er rent forretningsmessig. Selskapene med rent kommersielle mål er Ambita AS, Baneservice AS, Mesta AS, Entra ASA, GIEK Kredittforsikring AS og Flytoget. I de tre førstnevnte er nedsalg politisk vedtatt, mens eierskapet i Entra allerede er redusert. Videre ba regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, Stortinget om fullmakt til helt eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kredittforsikring AS. | Da gjenstår altså bare Flytoget, men helt eller delvis salg av selskapet er ikke nevnt konkret i eierskapsmeldingen. Det er merkelig. Et salg av selskapet fremstår nemlig som mer relevant i dag enn det gjorde sist regjeringen foreslo det. La meg forklare hvorfor.» 
  11. ^ a b Samferdselsdepartementet (20. desember 2019). «Spørsmål og svar - konkurranse om togtilbud». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. mai 2021. «Hvorfor er regjeringen opptatt av å privatisere jernbanen? Regjeringen er overhodet ikke opptatt av dette, rett og slett fordi jernbanen ikke skal privatiseres. Med jernbanereformen har regjeringen sikret fortsatt statlig kontroll og styring av jernbanesektoren:» 
  12. ^ a b «Flytoget». Academic Dictionaries and Encyclopedias (engelsk). Besøkt 18. mai 2021. 
  13. ^ «Linda Bernander Silseth fratrer som administrerende direktør i Flytoget AS | Dfly». 2016. Besøkt 18. mai 2021. 
  14. ^ DN.no (6. juli 2016). «Flytoget har fått ny toppsjef». www.dn.no. Besøkt 18. mai 2021. «Philipp Engedal er ansatt som ny administrerende direktør i Flytoget AS. (---) | Nåværende administrerende direktør, Linda Bernander Silseth, sa opp sin stilling i begynnelsen av mars 2016. | Over hundre potensielle kandidater har vært involvert i prosessen og av finalekandidatene var det to kvinner og tre menn. | Philipp Engedal tiltrer stillingen som administrerende direktør i Flytoget senest 1. januar 2017 og ser frem til en ny arbeidshverdag.» 
  15. ^ «Livet på toppen: Flytoget har fått ny direktør. – Unødvendig luksus må bort, sier han.». www.aftenposten.no. 4. mars 2017. Besøkt 18. mai 2021. «Philipp Engedal: – Vi må effektivisere, men kaffemaskinen beholder vi. Det er ingen besparelse ved å ofre en god miljøskaper.» 
  16. ^ «To designere skal dekorere Gardermobanen». Romerikes Blad. 2. oktober 1996. «De to kjente designerne Bruno Oldani og Enzo Finger har fått oppdraget med å utvikle de visuelle grunnelementene og den grafiske profilen for flytoget. (---) Resultatet av arbeidet til Bruno Oldani og Enzo Finger skal presenteres i forbindelse med lanseringen av flytoget våren 1997.» 
  17. ^ a b c «Konduktører i Spook-uniform». Romerikes Blad. 11. april 1997. 
  18. ^ «Supertog på sporet». Romerikes Blad. 8. oktober 1997. 
  19. ^ «NSB får ros for design». Bergensavisen. 14. november 1998. «I "Brunel Award", en internasjonal jernbanekonkurranse i design og arkitektur, fikk designerne Bruno Oldani og Enzo Finger førstepris for grafisk design på Flytoget, arkitekt Odd Thorsen mottok stepris for design av kontaktledningsmastene, mens designeren Per Spook fikk andrepris for design av uniformene som benyttes på Gardermobanen.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]