Alpeforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alpeforeninger er foreninger som tilrettelegger for turisme i Alpene, men som også engasjerer seg i vern av og delvis i forskning på og sosialpolitikk i Alpene.

Alpeforeningene hadde sin første blomstringstid i siste halvdel av 1800-tallet, da de bygget opp en turistisk infrastruktur med stier og betjente og ubetjente fjellhytter i Alpene. På grunn av miljøproblemene som er forbundet med turismen, har alpeforeningene på 1980-tallet gått bort fra en ytterligere utbygging av infrastrukturen og konsentrerer seg nå om vedlikehold av hytter og veinettet, alpinistisk utdanning og miljøvern.

Alpinismen var i begynnelsen en fritidsbeskjeftigelse for utenomalpine turister, dvs. det var rike utlendinger (i første omgang briter) som var de første alpinistene, selv om de i stor grad baserte seg på lokale guider og bærere. Den første alpeforeningen var derfor en britisk grunnleggelse (Alpine Club, 1857). De fleste alpelandene fulgte kort tid etter:

  • Oesterreichischer Alpenverein (ŒAV, Østerrike, grunnlagt 1862)
  • Club Alpino Italiano (CAI, Italia, 1863)
  • Schweizer Alpen-Club (SAC, Sveits, 1863)
  • Deutscher Alpenverein (DAV, Tyskland, 1869)
  • Club Alpin Français (CAF, Frankrike, 1874)
  • Planinska Zvesa Slovenije (PZS, Slovenia, 1893)
  • Alpenverein Südtirol (AVS, Syd-Tirol, 1946)
  • Liechtensteiner Alpenverein (LAV, Liechtenstein, 1946)

Disse alpeforeningene er organisert i en felles paraplyorganisasjon, Club Arc Alpin (CAA, 1996).

I tillegg har tallrike land utenfor Alpene også egne alpeforeninger. Sammenslutningen for samtlige alpeforeninger er Union Internationale des Associations d'Alpinisme (UIAA, 1932). Noen av landene har flere organisasjoner som kan betegnes som alpeforeninger, men som har litt varierende profil og navn. Skillet fra allmenne turistforeninger trenger heller ikke alltid å være tydelig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]