Noricum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Noricum (Imperium Romanum).png

Noricum var et keltisk kongerike med beliggenhet i dagens Østerrike. Senere var området under navnet Provincia Noricum, som en provins under Romerriket. Provinsen Noricum grenset i sør mot Italia, i øst mot Pannonia og i vest mot Raetia.

Tidlig utvikling[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige befolkningen i området under hallstattkulturen, ble fra omkring 450 f.Kr. assimilert med tilvandrende fra de keltiske kjerneområdene i det sydvestlige Tyskland og det østlige Frankrike. På 110-tallet f.Kr. slo tolv keltiske stammer seg sammen til Noricum, og det ble inngått en allianse med Romerriket. Hvor hovedstaden Noreia lå, er uklart.

Under Romerriket[rediger | rediger kilde]

I 49 f.Kr. sendte den noriske kongen, trolig Voccio, tropper til Cæsar som hjelp i den pågående borgerkrigen. I 15 f.Kr. ble området okkupert uten motstand av romerske tropper. Til å begynne med forble Noricum et protektorat, men ble innlemmet som romersk provins i 45 e.Kr. Hovedstaden var nå Virumum (i nærheten av dagens Klagenfurt). I 190 e.Kr. ble basen for den romerske legionen II Italica flyttet til Lauriacum (Lorch). Under keiser Diokletian ble provinsen delt i to, Noricum ripense og Noricum mediterraneum. Mot slutten av 300-tallet ble provinsen utsatt for gjentatte invasjoner, og den nordlige delen av provinsen oppga motstand ca 472.