Meret Oppenheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Meret Oppenheim, født 6. oktober 1913 i Berlin, død 15. november 1985 i Sveits), var en sveitsisk kunstner innenfor surrealismen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Meret Oppenheim var datter til den tyske legen Erich Alfons Oppenheim og hans sveitsiske kone Eva Wenger. Under første verdenskrig dro hennes mor hjem til sine foreldre i Delémont i Sveits, siden vokste hun opp i byen Steinen nær den sveitsiske grense på tysk side.

I oppveksten ble hun kjent med litteraturen til Goethe, romantikerne, Rilke og Hermann Hesse, som var gift med hennes tante. Etter hvert ble det klart at hun ville gå i fotsporene til sin mormor Lisa Wenger, som var maler og barnebokforfatter.

18 år gammel dro hun til Paris sammen med en venninne og ble elev ved Academie de la Grande Chaumiere. Men etter kort tid sluttet hun seg til surrealistene Alberto Giacometti, Hans Arp og Man Ray og ble oppslukt av surrealismen. De inviterte henne til å være med på deres utstilling i Salon des Surindependants i 1933, og siden bidro hun på en rekke av deres utstillinger til 1960. Da hun var 21 år, var Meret Oppenheim modell for fotografen Man Ray i en serie aktfotografier, hvor hun delvis er skjult bak en trykkpresse.

Under andre verdenskrig bodde hun igjen i Sveits, hun gikk gjennom en psykisk krise i denne tiden. Men i 1949 giftet hun seg med Wolfgang La Roche og levde med ham til hans død i 1967. I denne tiden hadde hun sitt eget atelier i Bern. Etter mannens død levde og arbeidet hun vekselvis i Paris og Bern. Samme dag som hennes bok Caroline kom ut, døde hun.

Surrealist[rediger | rediger kilde]

Mange av hennes verker besto av dagligdagse objekter som ble arrangert slik at de alluderte til kvinnelig seksualitet og utnyttelse av kvinner. Hennes malerier hadde samme profil og hennes originalitet og dristighet etablerte henne som en ledende skikkelse i den surrealistiske bevegelse. Fra tiden i Paris gikk hun under navnet surrealistenes muse.

Oppenheim ble kjent for Déjeuner en fourrure, også kalt Objet (1936) som var en kopp, et fat og en skje kledd i pels fra en kinesisk gaselle. Dette verket har kommet til å bli oppfattet som det arketypiske, surrealistiske objektet. Verket ble kjøpt inn av MoMA i New York og ble svært berømt, blant annet fordi verket ble tolket til å ha erotiske overtoner. Mange oppfordret henne til å lage nye versjoner av pelskoppen, men det gjorde hun ikke. Men i 1971 laget hun noen trykk som kan sees på som humoristiske kommentarer til den.

Verker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]