Jernbane i Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
ÖBBs logo på stasjonen i Wels

Österreichische Bundesbahnen er det statlige jernbaneselskapet i Østerrike. Selskapet forkortes i dagligtale ÖBB, som også tilsvarer selskapets logo. Fra 1. januar 2005 ble ÖBBs forretningsområder splilttet i delselskaper underlagt det felles holdingselskapet ÖBB-Holding AG hvor den Østerrike stat er eneaksjonær i. ÖBB frakter passasjerer og gods på alle hovedlinjer i Østerrike. Selskapet drifter også den eneste toglinjen i Liechtenstein. I tillegg har ÖBB også regionale busslinjer.

Historie[rediger | rediger kilde]

ÖBBs nyeste generasjon av lokomotiv (Taurus) - her med EC 162 i Innsbruck

Umiddelbart etter opprettelsen av den tysk-østerrikske republikk den 12. november 1918 ble det gamle jernbaneselskapet i Østerrike-Ungarn kaiserlich-königlichen österreichische Statsbahnen (kkStB) omdøpt til Deutsch-Österreichische Staatsbahnen (DÖStB). Etter Saint-Germain-traktaten ble navnet den 21. oktober 1919 endret til Österreichische Staatseisenbahnen (ÖStB). I 1921 ble navnet på nytt forandret til det nåværende Österreichische Bundesbahnen. Navnet ble forkortet BBÖ, da den mest naturlige forkortelsen ÖBB ble brukt av det private sveitsiske jernbaneselskapet Oensingen-Balsthal-Bahn.[1] På grunn av Østerrikes nye situasjon på det politiske karet i Europa var det vanskelig å få tilstrekkelige kullforsyninger, tidligere hentet innenfor rikets grenser i det nåværende Tsjekkia, til drift av damplokomotivene. Derfor begynte ÖBB allerede fra tidlig på 1920-tallet en omstilling til elektrisk drift på flere strekninger.

Ved Østerrikes «anschluss» til det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1938 gikk BBÖ inn i Deutsche Reichsbahn. Under andre verdenskrig ble 41 % av det østerrikske jernbanenettet ødelagt, og fra 1945 foresto det omfattende reparasjoner på de østerrikske jernbaner. I 1947 fikk selskapet sin nåværende forkortelse ÖBB, og i forbindelse med gjenoppbygningen av nettet ble omstillingen til elektrisk drift intensivert.

I 1969 ble ÖBB omdannet fra en ministeriell forvaltningsenhet til en statsvirksomhet med full støtte fra den østerrikske stat. Med henblikk på forberedelse til Østerrikes medlemskap i EU ble ÖBB omdannet til et statlig aksjeselskap med staten som eneeier i 1994.

I 2004 fikk ÖBB en konsernstruktur, der selskapets forskjellige forretningsområder ble utskilt i egne selskaper under et felles holdingselskap. Staten er fortsatt selskapets eneeier.

Selskapet ÖBB[rediger | rediger kilde]

De klassiske lokomotivmodellene "1044" fra ÖBB, her i Saalfelden

Den 1. januar 2005 trådte ÖBBs nye struktur i kraft. De enkelte forretningsområder ble utskilt i egne selskaper med det formål å skille infrastruktur og banedrift. På denne måten ble ÖBB er rustet til å møte det liberaliserte transportmarkedet i Europa.[2]

ÖBBs målsetning med den nye strukturen er å skape et grunnlag for økte investeringer i materiell og teknologi gjennom en mer effektiv drift, og dermed på lang sikt posisjonere seg som en av Europas beste jernbaner.[3]

ÖBB er inndelt fem selskap:

  • ÖBB-Personenverkehr AG, som er ansvarlig for fjern- og lokaltransport av passasjerer. Herunder ligger også busselskapet ÖBB-Postbus, som betjener de regionale busslinjene i Østerrike.
  • Rail Cargo Austria AG, som er ansvarlig for gods og logistikk.
  • ÖBB Infrastruktur Betrieb AG, som er ansvarlig for drift og vedlikehold av banenett og stasjoner.
  • ÖBB Infrastruktur Bau AG, som er ansvarlig for planlegging, prosjektering og bygging av både infrastruktur og kraftverk. Herunder ligger også selskapene ÖBB Immobilien GmbH, som er ansvarlig for utleie og salg av ÖBBs bygninger og eiendommer samt Brenner Eisenbahn GmbH, som er ansvarlig for utbyggingen av Brenner-banen.

ÖBB ledes for tiden av administrerende direktør Martin Huber. Styreformann er Horst Pöchhacker.

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Det er venstrekjøring på Semmeringbanen

ÖBB har både høyre- og venstrekjøring. Det skyldes at man opprinnelig hadde venstrekjøring, men i tiden med Deutsche Reichsbahn ble det påbegynt en omstilling til høyrekjøring som i de andre delene av Tyskland. Omstillingen gikk imidlertid langsomt, og det er i dag venstrekjøring på visse strekninger, f.eks. på Semmeringbanen og nordbanen. Alle dobbeltsporede strekninger i Østerrike er i dag teknisk og signalmessig utstyrt for både høyre- og venstrekjøring.

Persontrafikk[rediger | rediger kilde]

ÖBBs persontogstrafikk er delt mellom fjern- og regionaltrafikk. Fjerntrafikken kjører ÖBB på hovedlinjene fra Wien og til alle forbundsstatenes hovedsteder, i tillegg driver også ÖBB trafikken gjennom Brenner til Italia. Dessuten kjører ÖBB også en lang rekke internasjonale linjer fra Wien til Hamburg, Berlin, München, Zürich/Basel, Budapest, Bratislava, Praha og Ljubljana/Zagreb. Videre kjører ÖBB to forbindelser som har start- og endestasjon utenfor Østerrikes grenser: München – Verona og Praha – Ljubljana (via Linz).

På fjerntrafikken blir ÖBB-togene også trukket av tyske og ungarske lokomotiver, på samme måte som ÖBB-lokomotiver kjører over grensene til Tyskland og Ungarn.

ÖBB er eneaktør på Liechtensteins samlede 9,5 km. jernbanenett.

Det er fra 1. september 2007 innført røykeforud i alle ÖBBs tog.

Godstrafikk[rediger | rediger kilde]

En buss fra ÖBB-Postbuss

ÖBBs godstrafikk omfatter stykkgods, som hentes direkte hos kunden på lastebiler, samt alle former for gods som kan transporteres på jernbanen. Det transporteres daglig omkring 183 000 tonn gods på de østerrikske jernbaner. Godsbaneselskapet tilbyr også en logistisk totalløsning for kundene.

Busstrafikk[rediger | rediger kilde]

Busstrafikken har over 900 linjer på regionaltrafikken og dekker hele Østerrike. ÖBB har 70 % av det regionale bussmarkedet i Østerrike og har en andel på ca. 50 % av den samlede rutebiltrafikken.

Skipsfart[rediger | rediger kilde]

Fram til 2006 hadde ÖBB ansvar for seilasen på Bodensee og Wolfgangsee. Dette er nå overlatt til lokale driftsselskaper. ÖBB driver dermed ikke lengre med skipsfart.

Togtyper[rediger | rediger kilde]

ÖBB opererer ni togtyper:

  • ÖBB-EC. Består av førsteklassevogner og har i motsetning til ÖBB-IC spisevogn
  • ÖBB-IC. Består av førsteklassevogner med servering fra serveringsvogn. Togene kjører primært på hovedstrekningen mellom Wien og Salzburg
  • EC. Består av ÖBB-standardmateriell eller av vogner fra utenlandske selskaper. Forskjellen i forhold til ÖBB-EC er vognstandarden
  • IC. Består af ÖBB-standardmateriell og skiller seg fra ÖBB-IC ved vognstandarden
  • D. Togartypen, som er et hurtigtog, skal fases ut, men benyttes fortsatt på trafikken til Øst-Europa eller til særtog
  • ICE. Disse togene kjører på vestbanen mellom Wien og Innsbruck, Wien og Frankfurt samt Wien og Dortmund. I tillegg brukes disse på strekningene mellom Innsbruck til Berlin via München og Hannover.
  • EN. Dette er nattog, som brukes både i innenriks- og utelandstrafikken. Vognene er både fra ÖBB og andre land.
  • S. S-Bahn (lokaltog, pendeltog) finns i alle storbyregioner og forbinder raskt og i korte intervall bykjernen med forstaden.
  • R. Regionaltog og Regionalexpress (REX) går langt ut i provinsregioner utover hele landet.

Fakta[rediger | rediger kilde]

Nedenfor oppgis en rekke nøkkeltall for ÖBB-konsernet. Alle tall er for 2006.

S-Bahn-tog av linje S3 in Salzburg Sam
ÖBB betjener også den smalsporede Mariazellerbahn - her med to generasjoner av lokomotiv
ÖBB Eurocity på Budapests østbanestasjon

Konsernet:

  • Inntekter: 5 466 millioner Euro
  • Investeringer: 2 049,2 millioner Euro
  • Ansatte: 42 951

Tog:

  • Elektriske togsett: 245
  • Diesel-togsett: 147
  • Elektriske lokomotiver: 811
  • Diesel-lokomotiver: 435
  • Personvogner: 3 016
  • Passasjerer: 196 millioner

Busser:

  • Busser: 2 096
  • Passasjerer: 247 millioner
  • Stoppesteder: ca. 20 000

Gods:

  • Årlig frakt: 90 millioner tonn

Infrastruktur:

  • Samlet nett: 5 702 km.
  • Kraftverk til togstrøm: 8
  • Park & Ride anlegg: 234
  • Tunneler: 280
  • Broer: 6 495
  • Signaler: 53 200
  • Bygninger: 6 783

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Österreichische Bundesbahnen – bilder, video eller lyd

Kilder[rediger | rediger kilde]