Brasils Grand Prix 2003

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
   Brasil Brasils Grand Prix 2003
Informasjon
Løp 3 av 16 i Formel 1-sesongen 2003.
Autódromo José Carlos Pace (AKA Interlagos) track map.svg
Dato 6. april 2003
Offisielt navn XXXII Grande Prêmio do Brasil
Sted São Paulo, Brasil
Bane Autódromo José Carlos Pace
4,309 km
Distanse 54 runder / 232,686 km
Vær Regn
Pole position
Fører Brasil Rubens Barrichello Ferrari
Tid 1.13,807
Raskeste runde
Fører Brasil Rubens Barrichello Ferrari
Tid 1.22,032
Podium
1. plass Italia Giancarlo Fisichella Jordan-Ford
2. plass Finland Kimi Räikkönen McLaren-Mercedes
3. plass Spania Fernando Alonso Renault

Brasils Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert 4.6. april 2003Autódromo José Carlos Pace i Brasil. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2003.

Rapport[rediger | rediger kilde]

Dette utviklet seg til å bli et av de mest kaotiske og kontroversielle Formel 1-løpene gjennom tidene. På grunn av en regelendring i 2003, innført i et forsøk på å kutte kostnader, kunne hvert team bare bringe én type regndekk til hvert løp, og til dette løpet hadde alle lagene derfor kun tatt med intermediate-dekk. Under løpet gikk flere kraftige regnbyger over banen og gjorde det svært vanskelig å kjøre på grunn av risiko for vannplaning. Mange førere snurret av banen, spesielt i den raske sving 3, hvor det ved løpets slutt sto seks bilvrak på rekke og rad bak autovernet, blant annet verdensmesteren Michael Schumacher, og sikkerhetsbilen var ute gjentatte ganger.[1]

Etter at løpslederen David Coulthard gikk inn i pit var det hans teamkamerat Kimi Räikkönen som ledet løpet på runde 53, men en feil fra hans side gjorde at Giancarlo Fisichella overtok ledelsen på runde 54. På slutten av sin 54. runde krasjet Mark Webber kraftig i den siste svingen på banen. Vrakrester fra bilen ble strødd ut over kjørebanen, og sikkerhetsbilen ble igjen sendt ut. Like etter, på den 55. runden, traff Fernando Alonso i stor fart et dekk fra Webbers bil som lå midt i banen, og bilen hans ble kastet inn i dekkbarrieren med stor kraft. Ved sammenstøtet ble et stort antall bildekk revet løs fra barrieren og slengt ut på banen, som ble helt blokkert. Dette gjorde det så godt som umulig å fortsette løpet, selv bak sikkerhetsbilen, og mens Alonso haltet bort fra bilen sin ble løpet rødflagget og stoppet av sikkerhetshensyn.

Etter rødflagget oppsto det forvirring over hvorvidt resultatet skulle regnes fra rekkefølgen på runde 53 eller runde 54. Ettersom Fisichella tok ledelsen på runde 54 var dette av avgjørende betydning, og en avgjørelse var nødvendig for at seiersseremonien kunne finne sted. Fisichella trodde han hadde vunnet, men etter mye forvirring ble Räikkönen og McLaren tildelt seieren. I henhold til Formel 1-regelverket som da var gjeldende, slo artikkel 154 fast at hvis 75% av løpsdistansen var blitt fullført – i dette tilfellet var 54 runder fullført, 76% av løpsdistansen – så var løpet «ansett å ha sluttet når den ledende bilen krysset mållinjen på slutten av runden to runder før runden hvor signalet til å stoppe løpet ble gitt». Løpsledelsen, som trodde at Fisichella var på sin 55. runde, ga derfor seieren til løpslederen på slutten av den 53. runden, altså Räikkönen. Fisichella ble tildelt andre plass og Alonso, som nå befant seg i ambulansen, fikk tredjeplassen. Coulthard, som hadde ledet fram til han gikk i pit like før løpet ble stoppet, kom på fjerde plass.

Flere dager senere viste imidlertid de offisielle tidsdataene at Fisichella akkurat hadde startet på sin 56. runde før rødflagg-signalet ble gitt, og dette betød at løpsresultatet skulle ha vært basert på stillingen ved slutten av den 54. runden, ikke den 53. runden. Fisichella ble dermed, i en FIA-avgjørelse 11. april i Paris, utropt til vinner av løpet.[2] Dette var Fisichellas første seier i Formel 1, og også den siste seieren for Jordan-teamet.

Etter å ha hørt argumentene og studert timing-dataene bestemte McLaren seg for ikke å legge inn en protest. Räikkönens poengsum ble dermed redusert med 2 (fra 10 til 8). En uoffisiell seremoni ble også holdt i forbindelse med det neste løpet, San Marinos Grand Prix på Imola, hvor Räikkönen og Ron Dennis overleverte trofeene for vinnende fører og konstruktør til Fisichella og Eddie Jordan.[3] Ettersom Alonso ikke kunne delta i seiersseremonien i Brasil på grunn av skaden, ble det klart at da den opprinnelige seremonien fant sted var det ingen førere som sto på riktig plass. Giancarlo Fisichella er også den eneste Formel 1-føreren som etter å ha vunnet et løp ikke har fått stå øverst på seierspallen under en offisiell seiersseremoni.

For Räikkönen ble de to poengene etterhvert også av stor betydning, da han ved sesongens slutt tapte verdensmesterskapet i 2003 til Michael Schumacher, som vant med to poeng.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Løpet[rediger | rediger kilde]

Pos Nr Fører Konstruktør Runde Tid/Brøt Startpos Poeng
1 11 Italia Giancarlo Fisichella Jordan-Ford 54 1.31.18,2 8 10
2 6 Finland Kimi Räikkönen McLaren-Mercedes 54 +0,945 4 8
3 8 Spania Fernando Alonso Renault 54 +6,348 10 6
4 5 Storbritannia David Coulthard McLaren-Mercedes 54 +8,096 2 5
5 10 Tyskland Heinz-Harald Frentzen Sauber-Petronas 54 +8,642 14 4
6 16 Canada Jacques Villeneuve BAR-Honda 54 +16,054 13 3
7 4 Tyskland Ralf Schumacher Williams-BMW 54 +38,526 6 2
8 7 Italia Jarno Trulli Renault 54 +45,927 5 1
9 14 Australia Mark Webber Jaguar-Cosworth 53 Ulykke 3
10 21 Brasil Cristiano da Matta Toyota 53 +1 runde 18
Brøt 2 Brasil Rubens Barrichello Ferrari 47 Bensinsystem 1
Brøt 17 Storbritannia Jenson Button BAR-Honda 33 Ulykke 11
Brøt 19 Nederland Jos Verstappen Minardi-Cosworth 31 Spinn 19
Brøt 1 Tyskland Michael Schumacher Ferrari 27 Ulykke 7
Brøt 3 Colombia Juan Pablo Montoya Williams-BMW 25 Ulykke 9
Brøt 15 Brasil Antônio Pizzonia Jaguar-Cosworth 25 Ulykke 17
Brøt 20 Frankrike Olivier Panis Toyota 18 Kollisjon 15
Brøt 12 Irland Ralph Firman Jordan-Ford 18 Hjuloppheng 16
Brøt 18 Storbritannia Justin Wilson Minardi-Cosworth 16 Spinn 20
Brøt 9 Tyskland Nick Heidfeld Sauber-Petronas 8 Motor 12

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grand Prix results: Brazilian GP, 2003». grandprix.com – Encyclopedia. Inside F1, Inc.. Besøkt 6. oktober 2011.
  2. ^ Official FIA Press Release – 2003 Brazilian Grand Prix, Stewards Meeting, Paris, April 11, 2003. FIA (11. april 2003). Besøkt 6. oktober 2011.
  3. ^ «Fisichella gets Brazil winner's trophy». formula1.com. Formula One Group (18. april 2003). Besøkt 6. oktober 2011.


Koordinater: 23°42′13″S 46°41′59″V

Forrige løp Formel 1 Neste løp
Malaysias Grand Prix 2003 2003-sesongen San Marinos Grand Prix 2003
Brasils Grand Prix 2002 Brasils Grand Prix Brasils Grand Prix 2004