Den bergenske kongevei (Ringerike)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den bergenske kongevei over Krokskogen til Ringerike (landskapet) sto ferdig i 1805, men den ble først offisielt åpnet i 1807. Veien er også kjent som «Eventyrveien over Krokskogen», Gamle Ringeriksvei og Krokskogveien blant annet. Kongevei ble den imidlertid først i 1826, da veien over Krokskogen offisielt tok over etter den bergenske kongevei via Gjelleråsen, Nittedal og Hakadal til Hadeland. Statusen som hovedvei mellom Oslo og Ringerike opphørte over Krokskogen da den nye veien over Sollihøgda sto klar omkring 1858. Dagens stamvei til Bergen er Europavei 16, som går via Valdres til Vestlandet.

Historisk opphav[rediger | rediger kilde]

Kong Magnus Lagabøte reiste over «Kroka skog» i 1276, men lite annet er kjent fra ferden. Den første skriftlige beretningen om veien over Krokskogen stammer fra biskop Jens Nilssøns reise til Ringerike den 2. september i 1594, men det er uklart akkurat hvor denne ferden gikk i landskapet. Oslobispen gjentok reisen i 1597, men det er uklart om han fulgte samme trasé som i 1594. I årenes løp ble det anlagt mange veier på Krokskogen, spesielt i forbindelse med kølakjøring til Bærums Verk fra 1610 og framover. Kølabonnene viser at mye av transporten må ha fulgt den traseen som senere ble til kongevei. Etter hvert ble det behov for en bedre forbindelse mellom Christiania og Ringerike. I 1786 besluttet dessuten myndighetene at hovedveiene i Norge skulle være kjørbare med hest og kjerre.

Fra Lommedalen til Sundvollen[rediger | rediger kilde]

Ved Langebro krysser veien fylkesgrensen mellom Akershus og Buskerud

Generalveiintendant Peder Anker kjempet opprinnelig for at den nye veien over Krokskogen skulle følge traseen via Sørkedalen og Stubdal i Åsa, fordi bakkene der var slakkere, men slik ble det altså ikke.[1] I 1791 besluttet han å bygge ut strekningen fra Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Anker ble ved kongelig resolusjon av 6. november 1801 bemyndiget til å ha oppsyn med veibyggingen.[2] Veien sto klar i 1805 og bar preg av lange, rette strekninger, som i større grad enn i dag fulgte terrengets bølgende landskap. Bøndene langs veien ble pålagt vedlikeholdet. Fra Jonsrud går veien videre via Langebru, Steinsvollen, Benteplassen, Midtskogen og Bruløkka på Krokskogen og til Kleivstua. Der passerer den cirka 1,5 km fra Kongens utsikt, før veien stuper ned Krokkleiva til Sundvollen. Mellom Kleivstua og Sundvollen ble det anlagt ny bilvei i 1966, kalt Dronningveien. Den nye veien passerer blant annet Kronprinsens utsikt og Nordkleiva på ferden.

Fra Sundvollen til Hadeland[rediger | rediger kilde]

Fra Sundvollen gikk veien videre til Norderhov langs Åsaveien på østsiden av Steinsfjorden, via Åsa, til den gamle storgården Hesleberg ovenfor Norderhov kirke og like oppunder gravfeltet på Stavhella. En annen rute fra Sundvollen gikk med ferge over Kroksund og via Gamleveien i Hole over Gjesvalåsen til Vik og videre til storgården Stein og over Steinsletta og ned Botilrudbakken og videre opp til Norderhov kirke og Hesleberg. Fra Hesleberg går veien videre langs Hadelandsveien over Lisletta til Klekken og opp til Smeden og Bølgen i Haugsbygd. Derfra videre gjennom Åsbygda og via Gamleveien til dele mot Jevnaker kommune i Oppland.

Dagens forhold[rediger | rediger kilde]

Noen steder er kongeveien synonym med Pilegrimsleden. Fortsatt er den gamle kongeveien over Ringerike både synlig og farbar de fleste steder, for ikke å si eneste farbare vei for noen. Over Krokskogen er veien stengt med bom og ferdsel med motoriserte kjøretøy er kun tillatt etter avtale med oppsitterne. Skiturister, syklende og gående kan ferdes fritt. Den gamle ferdaveien mellom Sundvollen og Åsa er lite utbedret og følger i stor grad traseen fra tidlig på 1800-tallet fram til Grantopp. Ved Grantopp og Tolpinrudsvingen er veien lagt i tunnel og veien utbedret fram til Hesleberg. Videre er veien noe utbedret over Lisletta og mellom Lisletta og Klekken utbedres den i disse dager (2013). Fra Klekken og opp til Bølgen er det bygget ny vei. Den gamle gikk opp Ferdenmarka, men denne brukes nå kun som tilkomstvei for boligfeltene i området. Fra Bølgen og gjennom Åsbygda til Åsbygda skole er veien også utbedret, men stort sett kun i bredden. Fra Åsbygda skole og via Gamleveien til dele mot Jevnaker er veien kun i svært liten grad utbedret, med det er bygget en ny vei som erstatning for denne strekningen litt nedenfor i lia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Generelle kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]