Ringeriksmål

Ringeriksmål eller ringeriksdialekt er et midtøstlandsk flatbygdmål som tradisjonelt tales på Ringerike og kan sies å ha mest til felles med dialektene på Modum, Romerike, Oslo, Bærum og i distriktene rundt indre Oslofjord (sistnevnte taler vikværsk). Ringeriksmålet har imidlertid også innslag fra dalstrøka ovenfor Ringerike, som taler midtlandsk (også kalt fjellbygdemål, i motsetning til flatbygdemål), og opplandsk. Ei underdialekt som utpreger seg er ådalsmålet, som i større grad er påvirket av midtlandsk, spesielt fra begnadalsmål, men også i noen grad fra hedalsmål. Begge er valdresmål som er sterkt påvirkede av ringeriksmålet. Ei anna underdialekt på Ringerike er Hønefossdialekta, som skiller seg gjennom å være mer påvirket av standard østnorsk.

Målmerker

Ringeriksmålet har tjukk L og det er det vanlig med a-endinger, for eksempel sier man bygda, husa, mjælka, folka, osv. Sterke verb har imidlertid ikke omlyd i presens, som i opplandsk. På ringeriksmål (utenom Ådal) sier man derfor kommer og graver, mens hadelendingene sier kjæm og græv. Likeledes sier man vit og vass på Ringerike, og kvit og kvass på Hadeland. Men fra gammelt av fantes gv, gvit, på Ringerike, men dette var på veg ut rundt forrige århundreskifte.

… ei som hette Inger-Marja Hagabråtån tok et spann me mølje å jikk utpå isen te mann sin, han var utpå å såg tel gåna om føremeddan juleftan. Mølja måtte-n ha i rett ti

Peter Lyse (1976), Hole bygdebok - bind 5

• Trykk på første stavelse i fremmedord, eksempelvis bannan, dirrigent, meddisin (trykk på andre stavelse i standard østnorsk, som i bana:n, dirigent og medisi:n)
• Artikkel foran navn, som i a'Kari og n'Per (ingen artikkel i standard østnorsk)
• Di (2. person flertall i subjektform) (dere), eksempelvis i «di må setta dere» (dere må sette dere)
• Kløyvd infinitiv, noen verb har infinitiv som ender på -a, som gjøra eller gjørra, sova, komma osv. Disse får e-endelse på standard østnorsk; gjøre, sove, komme. Mens de fleste verb får -e, å kaste, å trille, å ligge.
• Gjennomført tre grammatiske kjønn, eksempelvis ei jente, di eia mor, inga søster (to grammatiske kjønn i dannet dagligtale i byen og som hovedregel i standard østnorsk, særlig den mest formelle/normaliserte varianten, som i: en jente, din egen mor, ingen søster)
• Eindomsuttrykk med pronomen, som i plassen hans Knut og mor hass Trygve.
• Senkning av vokaler, som i slepp (slipp), løst (lyst), spørt (spurt)

Utvikling

Ringeriksmålet er i dag under press fra standard østnorsk, et talemål som brer om seg på Østlandet i stadig større utstrekning. Det har sitt opphav i de «høyere sosiale lag på Oslos beste vestkant» og kalles derfor også vestkantdialekt, men målet må på ingen måte sammenstilles med Oslomål (også kalt vikamål og østkantmål). Oslomålet er svært likt ringeriksmålet og de andre flatbygdemålene.

Ordeksempler på ringeriksmål

Ord i parentes er standard østnorsk.

• Aksla (skulderen)
• Apal (epletre)
• Arbe, ærbe (arbeid)
• Atal (ekkel)
• Bjønn (bjørn)
• BLeik (blek)
• Brei (bred)
• Brøst (bryst)
• Bærj (berg)
• Bånn, bønn (bunn)
• Dass (toalett)
• Demses, dems (deres)
• DæL (dal)
• Dønn (helt, aldeles, absolutt)
• Eftan (ettermiddagen)
• FLøtt (flytt)
• FøLka, foLka (folkene)
• GaL (gård)
• Gån (garn, fiskegarn)
• Hanses, hass (hans)
• Hau (haug)
• Hemmat (hjem igjen, jamfør nynorsk 'heim att')
• Hu, a (hun)
• Henne, henner (henne)
• Hue (hode)
• Hærs (hals)
• HøL (hull)
• Hønn (horn)
• HåLas (hverdags, rd->tjukk L)
• Itte (ikke)
• Je, jæi (jeg)
• Kjærka, kirka (kirken)
• KLeije (klø)
• Lauv (løv)
• Lei'a (kjedelig, kjeder seg)
• Løkkeli (lykkelig)
• Løst (lyst)
• Me (med)
• Medda/meddan (middag/middagen)
• MjæLk (melk)
• Neggu (neimen!)
• En Nåsa (ei nese)
• PLoge (å pløye)
• Ska (skal)
• En Stega (en stige)
• Stutt (kort)
• Stønn (stund)
• SæLan (selen)
• Sætra (seteren)
• SøLje (selje)
• Te, tel (til)
• Ti (tid, når)
• Tor (av, jamfør nynorsk 'ut or')
• Trøkke (å dytte/trykke)
• TæLa (tele)
• TæLaskøtt (telehiv)
• U'sel (ekkel)
• VæLa (verden)
• Vønn (vånd)
• Vårs (oss)
• ÆLj (elg)
• Ævve, ævva (øye, øynene)
• Å da? (hva da?)
• Åffårno? (hva for noe?)
• Åffer (hvorfor)
• ÅkkLe (ankel, jamfør nynorsk 'okle')
• ÅLbåga (en albue, jamfør nynorsk 'olboge')
• Åmm (ovn)
• Åssen (hvordan)

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.