Indre Oslofjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Indre Oslofjord
2010-10-25 Oslofjord.jpg
Flyfoto over Indre Oslofjord med Nesodden til venstre og Oslo by til høyre
LandNorge Norge
OmrådeViken
Del avOslofjorden
Posisjon
Indre Oslofjord
Indre Oslofjord er den delen av Oslofjorden som ligger innenfor Drøbaksundet
Kart over området rundt havnebassenget i Oslo.

Indre Oslofjord er den delen av Oslofjorden som ligger nord for Drøbaksundet. Skillet mot Ytre Oslofjord går ved «Drøbaksterskelen», en fjordterskel som ligger mellom Frogn og Hurumlandet utenfor Drøbak – like sør for Oscarsborg festning. Indre Oslofjord ligger i Oslo og Viken fylker og strekker seg inn til havnebassenget i Oslo by, runder Nesoddtangen, og fortsetter mot sørøst som Bunnefjorden . Indre Oslofjord er mellom tre og syv kilometer bred.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Indre Oslofjord er tildels formet av istidene de siste 2,5 millioner år. Dessuten finnes løsmasser som ble avsatt da isen trakk seg tilbake etter siste istid for 9000 år siden. ÅsSki-trinnet danner terskelen for Indre Oslofjord. Store sandterrasser er avsatt da iskanten lå ved DrøbakSvelvik. Geologisk ligger Indre Oslofjord i det geologene kaller Oslofeltet.[1]

Miljøforhold[rediger | rediger kilde]

Indre Oslofjord er en terskelfjord som er preget av relativt rolig vær, og med varme somrer og kalde vintre. Miljøet er bestemt av et komplisert samspill mellom naturgitte forutsetninger og direkte og indirekte menneskeskapte påvirkninger. Oslofjordens spesielle form, med det trange innløpet og den grunne terskelen ved Drøbak påvirker inn- og utstrømningsforholdene. Sammen med klimaforholdene har alle disse faktorene betydning for miljøet i fjorden:

  • Fysiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord er hovedsakelig bestemt av klimaet; viktige faktorer er luft- og vanntemperatur, værsystemet, nedbør og avrenninger/ferskvannstilførsel.
  • De menneskeskapte påvirkninger er først og fremst direkte utslipp via kommunalt avløpsvann, dvs avløpet fra husholdningene. I tillegg kommer industriavløp og overflateavrenning, samt annen aktivitet som påvirker fjorden, for eksempel båttrafikk.
  • En stor andel av de samlende tilførslene av organisk stoff som bidrar til oksygenforbruk under 20 meters vanndyp kommer fra renseanleggene (Veas, Bekkelaget renseanlegg, Nordre Follo renseanlegg)[2]

Grunnet blant annet befolkningsvekst langs fjorden har presset på miljøforholdene i Indre Oslofjord vært under press. I januar 2020 ble det forbudt å fiske torsk i Indre Oslofjord[3]. Flere forskninsrapporter peker også på økt tilføresel av blant annet nitorgen de siste årene[4]

Båttrafikk og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Indre Oslofjord sett fra Nærsnes i Asker kommune.

Oslofjorden har landets høyeste trafikk av båter, både ferjer, lastebåter, charter- og fritidsbåter. Indre og Ytre Oslofjord er dessuten Norges tettest befolkede friluftsområde med tilknytning til sjøen. Hyttene langs kysten er mange og svært dyre, og aktivitetsnivået er særlig høyt om sommeren.

Uthavner

Øyer i Indre Oslofjord[rediger | rediger kilde]

Se også Liste over øyer i Oslo og Akershus
Asker
Bærum
Oslo
Nesodden
Frogn

Vassdrag med utløp i Indre Oslofjord[rediger | rediger kilde]

En lang rekke bekker og små og mellomstore elver renner ut i Indre Oslofjord. Størst av disse er Akerselva, Sandvikselva og Lysakerelva.

Av disse har 13 nedbørsfelt på over 10 km²:

Vassdrag: Nedbørsfelt:[5] Utløp: Kommune: Økologisk tilstand (nedre del):[6]
Sætreelva 19,6 km² Sætre Asker Moderat
Åroselva 113,9 km² Åros Asker Moderat
Askerelva 37,2 km² Blakstad Asker Moderat
Neselva 18,7 km² Holmen Asker Dårlig
Sandvikselva 226,0 km² Sandvika Bærum Moderat
Lysakerelva 176,8 km² Lysaker Bærum/Oslo Moderat
Hoffselva 14,6 km² Skøyen Oslo Svært dårlig
Frognerbekken 22,9 km² Frogner Oslo Dårlig
Akerselva 237,8 km² Bjørvika Oslo Dårlig
Alnaelva 68,4 km² Gamlebyen Oslo Svært dårlig
Ljanselva 38,2 km² Ljan Oslo Dårlig
Gjersjøelva 85,1 km² Ljansbruket Nordre Follo Moderat
Årungselva 51,8 km² Sør for Nesset Frogn/Ås Svært dårlig

Forurensning[rediger | rediger kilde]

Avløpsvann fra industrien og fra befolkningen i kommunene rundt fjorden har ført til en betydelig forurensning i Indre Oslofjord. Ved Drøbak danner sjøbunnen dessuten en terskel og utskiftinga av vannet i fjorden innenfor er derfor liten. Dette har ført til oksygenmangel på dypt vann i Indre Oslofjord. Det gjelder særlig Oslofjordens innerste, sørgående arm, Bunnefjorden. Det er gjort en rekke tiltak for å redusere forurensninga og rydde opp i Indre Oslofjord de seinere åra.

Mellom Malmøykalven i Oslo og Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene i Nesodden, ble det i årene 2006–2008 deponert store mengder sedimenter fra mudring i Bjørvikaområdet. Disse sedimentene ble gravd ut i forbindelse med byggingen av Bjørvikatunnelen og operahuset i Oslo. Deponeringen var kontroversiell, og det har vært uenighet om hvilken grad av forurensning denne deponeringen medførte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Baalsrud, Magnusson, Kjell, Jan (2002). Indre Oslofjord: natur og miljø. Oslo: Fagrådet for Indre Oslofjord. s. 20-21. ISBN 9788299632508. 
  2. ^ «Miljøforhold i fjorden». www.indre-oslofjord.no. Besøkt 30. desember 2022. 
  3. ^ «Vern av kysttorsk i sør». Fiskeridirektoratet (norsk). Besøkt 3. januar 2023. 
  4. ^ www.indre-oslofjord.no http://www.indre-oslofjord.no/rapporter-fagraadetsrapport/-11-1. Besøkt 3. januar 2023. 
  5. ^ «NVE Atlas/Regine». Besøkt 19. august 2021. 
  6. ^ «VannNett Portal». Besøkt 19. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norway counties.svgDenne Norges geografi-relaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.