Indre Oslofjord
| Indre Oslofjord | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Område | Viken | ||
| Del av | Oslofjorden | ||
| Posisjon | |||
 Indre Oslofjord er Oslofjorden nord for Drøbaksundet fram til Oslo by. | |||
Indre Oslofjord er den delen av Oslofjorden som er nord for det omkring 1 km smale Drøbaksundet øst for Hurumlandet. Den ligger i Oslo og Viken fylker og strekker seg helt inn til havnebassenget foran Rådhuskaia i Oslo by. Indre Oslofjord er fra 3 til 7 km bred.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Indre Oslofjord er tildels formet av istidene de siste 2,5 millioner år. Dessuten finnes løsmasser som ble avsatt da isen trakk seg tilbake etter siste istid for 9000 år siden. Ås-Ski-trinnet danner terskelen for Indre Oslofjord. Store sandterrasser er avsatt da iskanten lå ved Drøbak-Svelvik.
Båttrafikk og friluftsliv[rediger | rediger kilde]
Oslofjorden har landets høyeste trafikk av båter, både ferjer, lastebåter, charter- og fritidsbåter. Indre og Ytre Oslofjord er dessuten Norges tettest befolkede friluftsområde med tilknytning til sjøen. Hyttene langs kysten er mange og svært dyre, og aktivitetsnivået er særlig høyt om sommeren.
- Uthavner
Øyer i Oslo[rediger | rediger kilde]
Øyer i Viken[rediger | rediger kilde]
i Asker :
i Bærum :
- Borøya
- Danmark
- Grimsøya
- Gåsøya
- Kalvøya
- Ostøya (også kjent som Oustøen)
- Vassholmene (også kjent som Vasholmene)
i Nesodden :
i Frogn :
Oslomarkavassdragene[rediger | rediger kilde]
På vestsiden drenerer flere mindre vassdrag til Indre Oslofjord. De største elvene er Lysakerelva, Akerselva og Sandvikselva. Disse Oslomarkavassdragene er vernet mot videre kraftutbygging, men over 90 % av kraftpotensialet på 1 TWh er allerede bygget ut. På østsiden renner elvene Alna (fra Lillomarka), Ljanselva (fra Østmarka), Gjersjøelva og Årungselva ut i fjorden.
Forurensning[rediger | rediger kilde]
Avløpsvann fra industrien og fra befolkninga i Oslo og Bærum kommuner har ført til en betydelig forurensning i Indre Oslofjord. Ved Drøbak danner sjøbunnen dessuten en terskel og utskiftinga av vannet i fjorden innenfor er derfor liten. Dette har ført til oksygenmangel på dypt vann i Indre Oslofjord. Det gjelder særlig Oslofjordens innerste, sørgående arm, Bunnefjorden. Det er gjort en rekke tiltak for å dempe forurensninga og rydde opp i Indre Oslofjord de seinere åra.
Mellom Malmøykalven i Oslo og Langøyene, Husbergøya og Skjærholmene i Nesodden, har det de siste årene blitt dumpet store mengder slam og sedimenter fra mudring i Bjørvikaområdet, masser som er gravet ut i forbindelse med bygging av operahuset i Oslo, og en ny tunnel. Det har imidlertid vært stor uenighet om hvilken grad av forurensning dette innebærer.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tore Ness: Navn i fjorden : Oslo – Asker – Bærum. Orion 2008. ISBN 978-82-458-0847-6
