Tanberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Midtre Tanberg i Norderhov i Ringerike kommune er synonym med «Sjefsgården»

Tanberg (egentlig Tannberg) er en gård i Norderhov i Ringerike. Gården har gårdsnummer 38. Navnet uttales tradisjonelt `tannbær. Gården er blant annet kjent som høvdingsete og slektsgård for jarl og lendmann Alv Erlingsson (Álfr af Þornbergi), sønnen baron Erling Alvsson, og sønnesønnen jarl Alv Erlingsson. Den regnes blant de eldste gårdene i Norderhov og er nevnt en rekke ganger i gamle norske diplomer. I dag er gården delt i Øvre Tanberg (38/153), Midtre Tanberg (38/1,7) og Nedre Tanberg (38/4). Midtre Tanberg er synonym med «Sjefsgården».

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Alv Erlingsson den yngre kom i unåde hos kongen og måtte rømme landet, la kronen under seg alt han eide – også gården Tanberg. Opprinnelig besto Tanberg av ett bruk, men den ble som mange andre gårder delt. I 1542 tilhørte gården Mariakirka i Oslo og var delt i to bruk. Det er grunn til å tro at gården ble stykket opp fram mot 1600-tallet. Den ble overført til ulike sentrale kirkelige institusjoner og andre mektige borgere.

Noen har antydet at Tanberg og Hesleberg opprinnelig kan ha utgjort én gård, urgården Berg.[1] I dag ligger Sjefsgården, eller Midtre Tannberg, og Øvre Tannberg på oversiden av E16, mens Nertannberg ligger på nedsiden av veien. Flere bruk på Tanberg nevnes for den første gangen i 1542 (NRJ. IV 580).

På høyden over Sjefsgården ligger Tanbergmoen med Stavhella, et gravfelt med et tjuetalls gravhauger og et ukjent antall flatmarksgraver. Gravfeltet stammer trolig fra bronsealder, jernalder og vikingtid. Navnet Sjefsgården har sammenheng med at bruket var sete for sjefen av den gamle ekserserplassen Jensebråten som fantes på Tanbergmoen fram til sommeren 1868, da Den andre akershusiske infanteribrigaden etablerte seg på Helgelandsmoen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Gårdsnavnet nevnes for den første kjente gangen som Þornbærg i et diplom fra 1304 (DN. IV 63[2]). Seinere dukker navnet opp i formene Þornberg, Þornsberg i 1337 (DN. VI 174[3]), Þonberg i 1460 (DN. III 618[4]), Tonberg i 1473 (DN. IX 337[5]), Thanberg, Thenberg i 1528, Tonnberg og T. vestre i 1542, Tandberrigh i 1578, Tondberg, Thand-berg i 1604 og 1617, Thanberig i 1657 og Tandberg i 1723. Latinske dokumenter omtalte gården som Mons Spinæ. På gammalnorsk var navnet Þornberg. Det første leddet er þorn, et hankjønnsord som betydde tornebusk. Navnet betyr altså berg som det vokser tornebusker på.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]


RingerikestubbDenne Ringerikerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.