Fransk vin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Frankrikes vindistrikter)
Hopp til: navigasjon, søk
Frankrike (vindistrikt)
Frankrike (vindistrikt)
Viktige vinområder i Frankrike
NavnFrankrike (vindistrikt)
AppellasjonstypeVin de france, IGP, AOP
LandFrankrike Frankrike
HoveddistriktBurgund, Bordeaux, Champagne, Alsace, Loire, Rhône, Languedoc-Roussillon
Underdistrikt(er)Chablis & Grand Auxerrois, Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Mâconnais, Beaujolais, Sauternes, Médoc, Graves, Sancerre, Pouilly-Fumé
Plantet areal754 000 hektar (2016)
Antall vingårder65 000
Produksjon44,3 millioner hektoliter (2016)
AnnetVerdens nest største vinprodusent.
Geografisk plassering av
Frankrike (vindistrikt)

Frankrike regnes som den viktigste vinprodusent i verden, med lang tradisjon for å produsere kvalitetsviner, men også mengdeviner av lavere kvalitet. En lang rekke av de store og anerkjente druetyper og vinstiler har sitt utspring i fransk tradisjon.

Landet har i lang tid vært verdens største produsent av vin, men orienteringen mot høyere kvalitet og fallende forbruk i Frankrike gjorde at den ble forbigått av Italia rundt 2007. I 2014 var de, for en liten stund, igjen verdens største vinprodusent [1]. Landet produserer omtrent 45 millioner hektoliter per år. Frankrike strekker seg over et stort geografisk område med en bra variasjon både i klima og jordsmonn, noe som gjør det i stand til å produsere svært ulike typer vin.

Det snakkes sjeldent om ”fransk vin” som sådan, men heller om vin fra de enkelte distriktene, som Bordeaux og Burgund. Vinproduksjon, vinsmaking, vin og god mat, alt er så sterkt knyttet til franske regioner at man ofte glemmer at Champagne ikke er en drikk, men faktisk et distrikt.

Vinområder[rediger | rediger kilde]

Jordsmonn, terroir, er et viktig begrep i fransk vin. Her fra vinmarker i Pyrénées-orientales.
Jordsmonnet i Savennières. Produserer Chenin blanc i Loire-dalen.

De viktigste franske vinområder har produsert vin siden romertiden. I dag er det over 300 vinområder som har AOP status. I 2013 var det 329 registrerte AOP statuser. Dette inkluderer også andre alkoholholdige varer [2].

Vinproduserende områder i Frankrike er regulert av Institut National des Appellations d'Origine - INAO. Hver appellasjon i Frankrike er definert av INAO, med hensyn til de enkelte regioners spesielle «vinkarakter». Hvis en vin ikke oppfyller INAOs strenge kriterier, blir den reklassifisert til en lavere AOP appellasjon eller til Vin de Pays eller Vin de France.

Hierarkiet er som følger: Grand cru, Premier cru, Village (kommunevin), Regionale, Vin de Pays, Vin de France.

Sentralt i fransk vin er begrepet terroir, der hver vinmark har noe unikt som skal kunne smakes i vinen. Alle har litt ulikt klima, jordsmonn, produksjonsmetoder og så videre. Dette betyr at fransk vinlovgivning ikke fokuserer så mye på druesorten per se, men på det geografiske stedet de er dyrket. Lang historisk kunnskap har likevel gitt hvilke druetyper som passer i de ulike vinområdene og hvilke som ikke passer. Denne opparbeidede kunnskapen er inkorporert i lovgivningen.

Noen av de viktigste hovedområder er:

Alsace[rediger | rediger kilde]

Landsbyen Niedermorschwihr i Alsace

Utdypende artikkel: Alsace (vin)

Alsace ligger lengst øst i Frankrike, opp mot grensen til Tyskland, og i sør mot Sveits. Alsace er i all hovedsak et hvitvinsdistrikt. Det dyrkes en lang rekke forskjellige hvitvinsdruer, hvor de meste kjente er; gewurztraminer, muskatell, pinot blanc, pinot gris, riesling og silvaner. Området er mest kjent for sin karakteristiske, aromatiske og smakssterke hvitvin. På grunn av historiske forhold, der Alsace har vært tysk og fransk om hverandre, har det utviklet seg en blanding av tyske og franske tradisjoner innen vinfremstillingen. Alsace riesling minner om vinene fra Østerrike, samt Rheinhessen og Pfalz i Tyskland.

For å tiltrekke turister og promotere vinene i Alsace, har man laget en Route des Vins d'Alsace (på norsk: Vinruten i Alsace). Ruten er en cirka 170 kilometer lang avmerket strekning som går innom de viktigste vinproduserende områder av Alsace og samtidig innom spesielt skjønne og fotogene steder.

Burgund (Bourgogne)[rediger | rediger kilde]

Vinmark i Burgund
Mercurey i Côte Chalonnaise

Utdypende artikkel: Burgundervin

Burgund ligger nord for Rhône, og kan deles opp i fem områder: Chablis, Côte-d'Or med distriktene Côte de Nuits og Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Maconnais samt Beaujolais helt i sør. De viktigste rødvinsdruene er pinot noir og gamay, chardonnay og aligote når det gjelder hvitvinsdruene.

Lengst nord ligger Chablis i et forholdsvis kjølig klima og lager mer syrepregede, mineralske og mindre florale hvitviner av chardonnay enn vanlig i varmere strøk. For å holde på friskheten er det mindre bruk av eikefat enn sør i distriktet. Eik blir mellom annet brukt for å lage fylde i vinen [3].

Lenger sør i distriktet avles det frem verdensberømte viner. Spesielt viner fra Côte-d'Or, med distriktene Côte de Nuits og Côte de Beaune, er særlig velrenommerte og selges for priser på markedet som kun overgås av Bordeaux-viner. Côte de Nuits er mest kjent for rødvin av pinot noir og Côte de Beaune for hvitvin av chardonnay. Grand cru vinmarker som Corton-Charlemagne, Montrachet (hvit) og Clos de Vougeot (rød) er eksempler fra distriktet. Den engelske avisen, The Telegraph, innhentet i 2017 en liste over verdens dyreste viner, og av ti på topp, var åtte fra Côte de Nuits og Côte de Beaune [4].

Côte Chalonnaise og Maconnais har ikke samme berømthet og etterspørsel som som sine kolleger i nord. Prisnivået er betydelig lavere og de typisk gode kjøp finnes i disse områder. Når det gjelder burgundvin er begrepet «billig» relativt. Normalt vil et godt kjøp ligge i 200-300 kroners klassen. [5] I Côte-d'Or vil anerkjente viner sjelden finnes under 700-800 kroner pr flaske. Viktig å være oppmerksom på at selv midt i kjernen av Burgund blir det produsert viner som kommer fra lite anerkjente vinmarker, og derfor må selges under den regionale betegnelsen Bourgogne.

Mellom andre har følgende produsenter har fått god omtale i norsk vinpresse for pris/kvalitet [6][7]: Domaine des Crets og Pascal Clément

Bordeaux[rediger | rediger kilde]

Det mer aristokratiske vindistriktet Bordeaux. Château Pichon-Longueville-Baron-de-Pichon, Pauillac. Tildelt nest høyeste nivå, 2. Crus (Deuxièmes Crus) i klassifikasjonssystemet fra 1855 [8].

Utdypende artikkel: Bordeaux (vin)

Bordeaux ligger i Gironde-distriktet sørvest i Frankrike og kan deles inn i Médoc, Saint-Émilion og Pomerol. Selv om det er en betydelig produksjon av hvitvin, er alle de beste vinmarkene plantet med rødvinssorter som cabernet-sauvignon, merlot og cabernet franc. Unntaket er Sauternes sør i området som har spesialisert seg på søte hvitviner. Historisk viktig var klassifikasjonssystemet fra 1855 (Grand Cru Classé) som fortsatt kan være en pekepinn for inndeling av de beste Bordeaux-viner.

Der Burgunder er typisk entypevin (pinot noir eller chardonnay) er Bordeaux blandingsvin. For rødvin brukes; merlot, cabernet sauvignon, cabernet franc og hvitvin; sémillon, sauvignon blanc, muscadelle.

Det går et skille mellom øst- og vestsidestiler for rødvin. I vest dominerer Cabernet Sauvignon og gir faste, tanninrike rødviner. Hovedområdet er Médoc der de fleste vinslottene fra den berømte klassifiseringen i 1855 ligger [8]. Selve det klassiske Bordeaux. I øst er merlot dominerende, og gir en mer rund og bløt stil. Pomerol og Saint-Emilion er de mest betydningsfulle områdene i øst.

Bordeaux har et innfløkt klassifiseringssystem[8], men det produseres også rødvin i Bordeaux som ikke er merket med et spesielt område, men går bare under navnet Bordeaux eller Côtes de Bordeaux. Står det «Bordeaux» på flasken, et stort generelt område, er dette i utgangspunktet en rimeligere vin. De berømte og velrenommerte har et spesifikt klassifisert områdenavn og Château på etiketten.

Champagne[rediger | rediger kilde]

Vindistriktet Champagne
Remuage (fransk), risting og vridning på champagneflasker og andre musserende i den hensikt å forflytte bunnfallet opp til korken. Når flasken åpnes, etter å bli fryst, spretter bunnfallet ut. Deretter etterfylles flasken og ny kork settes i.

Utdypende artikkel: Champagne

Champagne er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Champagne ligger rundt byene Reims og Eparnay. I Marnedalens sydvendte og kalkrike skråninger har man verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne og syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i champagne.

Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å markedsføres som champagne. Musserende viner som er laget etter champagnemetoden utenfor denne regionen, blir kalt «Crémant»: Crémant d’ Alsace, Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire, Crémant de Bordeaux.

Vanlige druesorter er: pinot noir, pinot meunier og chardonnay. Vin som utelukkende lages av chardonnay, kalles blanc de blancs – hvit av hvit. Vin med bare blå druer kalles blanc de noirs – hvit av mørke. Bokstavene NM (Négociant manipulant) på etiketten betyr at produsenten ikke dyrker druene selv. RM (Récoltant manipulant) betyr derimot at vinen er laget av den som dyrker druene.[9]

Champagne er inndelt i følgende hovedregioner: Montagne de Reims, Côte des Blancs, Vallée de la Marne, Côte des Bar.

Champagne finnes i følgende søthetsgrader:

  • brut - ekstra tørr
  • extra dry - tørr
  • sec - halvtørr
  • demi sec - søtlig
  • doux - søt

I 2016 ble det innhøstet materiale til 268 millioner flasker. Det ble solgt 306 millioner. Lagerbeholdningen i vinkjellerne i Champagne er på cirka 1478 millioner flasker, nesten 1,5 milliarder. [10]

Loire[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Loire (vin)

Loire, eller Loiredalen, er et fransk vindistrikt som strekker seg fra byen Nantes ved atlanterhavskysten til Sancerre og Pouilly-Fume i det nordlige og sentrale Frankrike. Mesteparten av produksjonen er hvitvin fra chenin blanc-, sauvignon blanc- og melon de Bourgogne-druer, men det produseres også røde viner laget av cabernet franc og pinot noir med flere.

Vinregionen Loire er delt opp i følgende underdistrikter: Pays Nantais, Anjou, Saumur, Touraine, Centre-Loire, Auvergne.

I vest (Pays Nantais) ligger de nordligste vinmarkene i Loiredalen, best kjent for Muscadet, som er laget av druen melon de bourgogne. Hovedområdet er Muscadet Sevre-et-Maine med sine 8000 ha. “Sur Lie” (på bunnfallet) er en gammel tradisjonell produksjonsmetode der vinen ligger på bunnfallet i uker og måneder for å trekke ut så mye smak som mulig. Metoden ble formalisert i 1977 og er spesiell for Nantes-regionen. Viner som klarest viser denne stilen er Muscadet Sevre-et-Maine Sur Lie. Andre druesorter som vokser i Pays Nantais inkluderer chenin blanc og pinot gris for hvite viner, og gamay, cabernet franc, cabernet sauvignon for røde. Hver av disse kan brukes i viner fra appellasjonen Coteaux d'Ancenis. Folle Blanche (cognacdrue) er også dyrket her, kjent ved sitt lokale synonym «Gros Plant» som ga opphav til betegnelsen Gros Plant du Pays Nantais.

Lengst øst i distriktet (Centre-Loire) er det originale hjemstedet for hvitvin av sauvignon blanc, og området Sancerre setter en internasjonal standard for bruken av druen. Appellasjonen Châteaumeillant er berømt for sin «vin gris» (bokstavelig oversatt: gråvin), som lages ved å presse gamay druen rett etter innhøstingen med minimal skallkontakt som gir en en veldig lys rødvin. Appellasjonen Quincy ble i 1936 tildelt AOP som første distrikt i Loire og som nummer to i tildelinger for hele Frankrike (Châteauneuf-du-Pape og Arbois som de første [11]).

I Chinon og Bourgueil, som ligger litt lenger sør, lages det rødviner og en rekke populære muskatell.

Rhône[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rhône (vin)

Rhône ligger i de nordligste deler av Rhônedalen og det lages mest rødviner av Syrah/Shiraz-druen, blant annet i Cornas, Côte Rôtie, Crozes-Hermitage, Hermitage og St. Joseph. Litt lenger sør, der Rhônedalen vider seg ut og blir flatere, blandes Syrah med Grenache og får store mengder lette, fruktige Côtes du Rhône, og i mye mindre mengder den kraftige og karakteristiske Chateauneuf-du-Pape. Det lages også hvitvin i Rhône, blant annet Condrieu.

Languedoc-Roussillon[rediger | rediger kilde]

Vinområdet Languedoc-Roussillon strekker seg fra grensen mot Spania i sørvest, avgrenses av fjellene Montagne Noir i vest og Cévennes i nord og nordvest, og ender ved Nîmes, hvor man går over i Côte du Rhône-området. Dette er Frankrikes klart største vinregion med nesten 30 % av den totale vinproduksjon (27,3 % i 2016).[12].

Andre områder:

  • Corsica
  • Jura
  • Provence
  • Savoie
  • Sørvest-Frankrike

Druetyper[rediger | rediger kilde]

Cabernet sauvignon-druer

Siden den franske måten å lage vin på har vært forbildet for mange land, særlig i den nye verden, har også druetypene blitt tatt i bruk verden over. Særlig de røde druene cabernet sauvignon, pinot noir, merlot, syrah og de hvite chardonnay og sauvignon blanc blir dyrket i de fleste vinproduserende land i verden og utgjør store deler av verdens vinproduksjon.

Vindrueomtaler som ikke er nevnt ovenfor:

Historie[rediger | rediger kilde]

Dyrking av druer og sannsynlig også produksjon av vin ble introdusert til landet rundt 600 f.Kr av den fokaiske innvandringen til området rundt Marseille. Ut fra funn av romerske amforer har vindyrkning vært vanlig i hele område som er i dag Sør-Frankrike og eksport til Italia var vanlig. Munker var ansvarlig for å berge viten om vindyrkning inn til middelalderen og de beste vinmarkene var ofte eid av klostre. Etterhvert engasjerte seg adelen også i vindyrkning og vinslott, adelsseter med vindyrkning ble vanlig og fremtredende i noen områder (Bordeaux). den franske revolusjonen førte til en omfordeling av eiendom, særlig fra kirken og adelen.

Introduksjonen av vinlusen, (Viteus vitifoliae), fra Nord-Amerika rundt 1850 var en katastrofe særlig for den franske, men også for hele den europeiske vinindustrien. De europeiske vinstokkene døde under lusens angrep og gjenoppbyggingen av vinmarkene med Vitis vinifera stokker podet på amerikanske røtter av Vitis aestivalis tok flere årtier. Verdenskrigene, økonomiske nedgangstider og konkurranse fra andre land gjorde første halvdel av 1900-tallet til en vanskelig tid for den franske vinindustrien. Introduksjonen av Appellation d’origine contrôlée systemet i 1935 førte til en langsiktig orientering mot høyere kvalitet, en utvikling som fortsatt foregår. Synkende forbruk av vin i Frankrike (som konsumerer 2/3-deler av landets produksjon) har blitt et nytt problem i de siste årene.

Kvalitetsinndeling[rediger | rediger kilde]

Romanée Conti, en av de gjeveste AOP viner i Burgund

For at forbrukerne skal få tillit til varene og en garanti for at innholdet på flaskene er i samsvar med opplysningene på etikettene, har de fleste vinproduserende land en kombinert kontroll- og beskyttelsesordning for sine viner. Frankrike har noen av de eldste og strengeste lovene for vinproduksjon. Lovverket i Frankrike kalles Appellation d'Origin Protegée (AOP), og ble formalisert allerede i 1935 og administrert av INAO (Institut national de l'origine et de la qualité).

Vinkontrollen har tre hovedfunksjoner:

  • å opprettholde og forsvare kvaliteten på fransk vin
  • å beskytte vindyrkerne mot at konkurrenter nytter en vinetikett på en dårligere vin slik at den kan sammenlignes eller assosieres med en vin av høy kvalitet
  • å beskytte kjøperen fra å bli lurt av uredelige etiketter

Etter flere reformer av det franske klassifiseringssystemet, er følgende kategorier gjeldende fra 2012: [13]

Vin de France[rediger | rediger kilde]

Vin de France er bordvinen, «Vin Ordinaire». Erstatter det tidligere navnet Vin de Table, men tillater nå vindrue og årgang på etiketten som viktig endring. Følgende druer er likevel ikke tillatt å nevne: Aligoté, Altesse, Clairette, Gewurztraminer, Gringet, Jacquère, Mondeuse, Persan, Poulsard, Riesling, Savagnin, Sylvaner et Trousseau [14].

Dette er den inndelingen med minst regulering. Det er nok at vinen kommer fra et eller annen sted i Frankrike, gjerne blandet fra flere ulike regioner, og er produsert og tappet i Frankrike.

Generelt blir mye enkel vin, slik som kartongvin, produsert som Vin de France.

Vin de France som kvalitetsvin[rediger | rediger kilde]

Selv om dette er den enkleste klassifiseringen, så kan det også lages kvalitetsvin. Her står kreative vinbønder mye friere til å eksperimentere med blandinger av ulike druetyper og vin fra ulike vinmarker slik de ser det best. De kan til og med hente inn jord fra et annet område for dyrkningsformål. Dette er strengt regulert i de terroirdrevne AOP-viner. Henter man for eksempel jord fra et annet område til en Premier cru-vinmark, vil den bli degradert til AOP Village (eller AOP Regional dersom jorden kom utenfor kommunen), fordi den ikke lenger viser typisitet for akkurat det området. Et slikt eksempel finnes i Puligny-Montrachet i Burgund. En bit av climatet Les Chalumaux ble degradert i 1977 da eier hentet toppjord fra et annet område [15]. Et annet eksempel er Badon Thunevins «Vin Interdit» som ble deklassifisert fra Saint-Emilion Grand Cru til Vin de France fordi de dekte til grunnen med plast under en intensiv regnværsperiode. Slik inngripen er ikke tillatt under lovene for appellasjonen Saint-Emilion. Chateau Palmers «Historical XIXth Century Blend», som kombinerer cabernet sauvignon og merlot fra Margaux med syrah fra det nordlige Rhone. Denne praksisen var vanlig på 1800-tallet for å gi fylde til kjølige årganger. En slik blanding av vinregioner fører automatisk til vin de france-klassifisering selv om vinen selges for tretti ganger snittprisen. Så Vin de France gir rom for nyskapning som ikke det rigide AOP-systemet tillater. Ser vi til Italia har de sine «Supertoskanere» [16].

Indication géographique protégée (IGP)[rediger | rediger kilde]

En mellomkategori som erstatter den gamle Vin de Pays. Er tiltenkt bedre hverdagsviner med en utpreget lokal karakter. Vinen skal benevnes med geografisk opprinnelse. I omleggingen er det vanlige at ordet «Vin de Pays» kun erstattes med «Indication Géographique Protégée», men for enkelte områder er det gitt helt nye navn, slik som gamle Vin de Pays du Jardin de la France blir til Val de Loire IGP.

Appellation d'origine protégée/contrôlée (AOP/AOC)[rediger | rediger kilde]

Appellation d’Origine Contrôlée (AOP) logo
Appellation d'origine protégée (AOP) logo

AOP (protégée) er en nyere felles europeisk opphavsbeskyttelse fra 2009 som Frankrike har tilsluttet seg i 2012. AOC (contrôlée) er det gamle franske motstykket fra 1935. I praksis er dette kun en navnendring. Det franske systemet for opphavsbeskyttelse av regioner/vinmarker eksisterer på samme måte som før. Det ble ikke innført krav om endring av etiketter på allerede eksisterende viner. Det blir en gradvis innfasing av AOP-uttrykket.

AOP/AOC «Kontrollert opphavsbetegnelse», er et fransk sertifiseringssystem og opphavsbeskyttelse for kvaliteten på ulike vinmarker. Alle druer må være dyrket innenfor et bestemt geografisk område. Oppmålt og nedtegnet av INAO. Dette er den høyeste kategorien inne fransk vin og gjelder kun terroir-viner, med en unik «typisitet». Det franske cru-systemet er ikke teknisk sett en klassifisering av vinkvalitet i seg selv, AOP klassifiserer de beste vinmarker i et hierarkisk system som er ment å indikere det store potensial som ligger i vinmarken og dets evne til å vise sitt terroir. Det er garanti for ektheten, ikke kvaliteten. Å levere kvalitet er opp til den enkelte vinbonde. Det viktigste innen fransk vin er å finne velrenomerte vinprodusenter snarere enn velrenomerte vinområder. Mye vin av både premier cru og grand cru er overpriset og av middels kvalitet.

Historisk inndeling[rediger | rediger kilde]

I det gamle systemet ble vinene delt inn i to grupper, kvalitetsvin og bordvin. Selv om systemet er endret, er det ikke snakk om store endringer. Mye av det gamle systemet er videreført i dag.

  • Appellation d'Origine Contrólée (AOC) - denne er videreført i dagens system som AOP.
  • Vins délimités de qualité supérieure (VDQS) - denne ble avviklet fra 1. januar 2012 og var en lite brukt inndeling. De fleste viner ble oppgradert til AOC-status ved avviklingen. Klassifikasjonen var tiltenkt viner som ventet på godkjenning av AOC-status eller de beste fra vinområder som ikke ville klare AOC kravene.
  • Vins de pays (VdP) - videreført som Indication Geographique Protegée (IGP), men med en viktig endring for druetype på etiketten. Dette for å møte den store konkurransen fra den «nye verden». Vin fra Australia og USA er klart merket med «Chardonnay» dersom vinen er laget av denne druen. Markedet etterspør mer og mer viner ut fra druetype enn fra områder/regioner. Dette har skapt utfordringer for Frankrike som har hele sitt system rettet enten mot området eller vinmarken (terroir) og ikke druentypen.
  • Vins de table (VdT) - bordvin - videreført som Vin de France.

Slik leses etiketten[rediger | rediger kilde]

Franske vinetiketter kan være vanskelig å lese. I motsetning til andre land, som USA og Australia, står det nesten aldri hvilken drue vinen er laget av.

Grand Cru vinmarker nord for Chablis, Burgund. Fra venstre til høyre - Bougros, Preuses, Vaudésir, Grenouilles rundt huset, Valmur, Les Clos, Blanchots.

Eksempel på etikett fra en vinflaske[rediger | rediger kilde]

Lamblin & Fils Chablis Grand Cru Les Clos 2014
Lamblin & Fils Chablis Grand Cru Les Clos
Lamblin & Fils = produsenten,
Chablis Grand Cru = appellasjonen (AOP),
Les Clos = Climat med grand cru-status,
2014 = årgang druen er høstet.
Siden dette er en Grand Cru vin fra Chablis må man vite at vinen er laget utelukkende av hvitvinsdruen Chardonnay. Denne opplysningen finner man ikke på etiketten. Dette er nemlig ikke tillatt etter reglene i AOP, der hele poenget med Appellation d'origine contrôlée-systemet er at man skal smake vinens terroir og ikke druen. Druen er midlet, ikke målet.

Ut fra tankegangen bak det franske klassifiseringssystemet skal man da kunne smake forskjell på Les Clos fra naboappellasjonene (climatene) på hver side, Valmur og Blanchots, vist med gul og lilla på bildet. Alle er Chardonnayviner, men dyrket i litt forskjellig jordsmonn og med litt ulik påvirkning fra vær og vind samt litt ulik eksponering av sol. Summen av alle forhold skal da gi vinen en unik «typisitet» som kun denne vinmarken kan gi.
Kart over alle Chablis Grand Cru-vinmarker (climat) i appellasjonen.
Vinen i eksemplet kommer fra vinmarken Les Clos, merket med grønn farge på kartet.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Innhøsting av druer til vinproduksjon, Crémant de Loire

I 2016 produserte Frankrike totalt 44,2 millioner hektoliter vin (rød, hvit og rosè). I statistikken går det et skille mellom totalen før og etter vinproduksjon i Cognac på 7,5 milloner hl [17].

Frankrike var med dette nest største produsenten i verden, med 16 % av verdensproduksjonen. Størst er Italia med 51 millioner hektoliter. Frankrike er også nummer to på dyrket areal med 754 000 hektar (7 540 km²), eller 10 % av verdens vinmarker. Her er Spania på topp. [18]

Tall fra 2017 viser den dårligste innhøstingen siden 1945 på 35,6 millioner hektoliter. En nedgang på 22 % fra 2016. [18]

Følgende inndeling og klassifisering er utført av franske landbruksmyndigheter og viser antall hektoliter i 2016: [17]

Tall fra 2016
Klassifikasjon Hektoliter Flasker
AOP/AOP 21 264 000 2 828 112 000
Vins De Pays (VDP/IGP) 12 818 000 1 704 794 000
Vin de France (VDF) 2 474 000 329 042 000
Vin til Cognac 7 528 000 1 001 224 000
Andre 195 000 25 935 000
Total 44 279 000 5 889 107 000
  • 1 hektoliter (hl) = 100 liter = 133 flasker á standard 75 cl

Liste mest plantede druetyper[rediger | rediger kilde]

Merlot-druer under vekst i den franske vinregionen Côtes de Bourg på østsiden av Bordeaux. Mye brukt drue i Bordeaux. Spesielt østside-viner, men også på vestsiden sammen med Cabernet Sauvignon.

Liste over de ti mest dyrkede rødvinsdruer (blå druer eller Noir) i Frankrike i 2016 (areal):[19]

Druetype Antall hektar
Merlot 119 541
Grenache 89 856
Syrah 69 482
Cabernet Sauvignon 52 044
Carignan 38 652
Cabernet Franc 34 779
Pinot Noir 23 952
Gamay 26 981
Cinsault 21 297
Meunier 9 763
Sum 486 347

Liste over de ti mest dyrkede hvitvinsdruer (grønne druer eller Blanc) i Frankrike i 2016 (areal):

Ugni blanc (Trebbiano på italiensk). Mest plantet vindrue i Frankrike. Først og fremst i Provence, i Gironde og Charente. Også kjent som Clairette og på Korsika som Rossola. Under navnet St. Émilion, er druen mye brukt i produksjon av brandy i Cognac and Armagnac.
Druetype Antall hektar VIVC nr.
Ugni Blanc 89 806 12628
Chardonnay 44 650 2455
Sauvignon Blanc 32 156 10790
Colombard 11 511 2771
Semillon 11 181 11480
Chenin Blanc 10 371 2527
Melon 10 274 7615
Muscat a Petits Grains 8 363 8193
Viognier 6 931 13106
Grenache Blanc 6 350 4457
Sum 231 593

Største vinprodusent[rediger | rediger kilde]

De to største produsenter i verden, Italia og Frankrike, bytter på hvem som er størst. Tabellen viser produsert mengde i 1000 hektoliter fra 2006 og til nyere tid. [20]

År Italia Frankrike
2006 52 036 52 127
2007 45 981 45 672
2008 46 970 42 654
2009 47 314 46 269
2010 48 525 44 381
2011 42 772 50 757
2012 45 616 41 548
2013 54 029 42 134
2014 44 229 46 534
2015 49 996 46 977
2016 50 920 43 505
2017 35 600

Tall fra 2017 viser den dårligste innhøstingen siden 1945 på 35,6 millioner hektoliter. En nedgang på 22 % fra 2016. [18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistics department. «2017 World Vitiviniculture Situation» (PDF). side 10. International Organisation of Vine and Wine (OIV). Besøkt 3. februar 2018. 
  2. ^ «AOC VINS ET AUTRES BOISSONS ALCOOLISEES» (PDF). INAO (fransk). Besøkt 4. februar 2018. 
  3. ^ «What is oak? Guide to oaked & unoaked wines». VinePair Inc. Besøkt 25. februar 2018. 
  4. ^ Sophie Christie (14.08.2017). «The 10 most expensive bottles of wine in the world». The Telegraph. Besøkt 25. februar 2018. 
  5. ^ Lettie Teague (17.02.2016). «Burgundy Wines That Won’t Break the Bank». The Wall Street Journal. Besøkt 25. februar 2018. 
  6. ^ Merete Bø & Bendik Dannevig Kristiansen. «Pascal Clément fortsetter å imponere i Burgund». Vinguiden. Dagens Næringsliv. Besøkt 16. februar 2018. 
  7. ^ Glitrende burgundere til hyggelige priser, Merete Bø, Dagens Næringsliv AS
  8. ^ a b c «Grands crus classés en 1855». Conseil interprofessionnel du vin de bordeaux (CIVB). Besøkt 24.02.2018. 
  9. ^ «Champagne». Vinmonopolet. Besøkt 2. mars 2018. 
  10. ^ «Key market statistics». Comité interprofessionnel des vins de Champagne. Besøkt 2. mars 2018. 
  11. ^ «The First-Ever AOC Goes to…». The Bubbly Professor. 
  12. ^ «FranceAgriMer Stats 2017» (PDF). Fransk statistikk over vinproduksjon (2006-2016), side 78 (fransk). FranceAgriMer (landbruksdepartementet) utgitt pr. oktober 2017.  Beregning inkluderer vinproduksjon egnet til cognac (12 105 hl/44 279 hl). Eks. cognac gir 32,9 %
  13. ^ «French Wines classification». Product Knowledge. GUKI CELLARS. Besøkt 4. mars 2018. 
  14. ^ «Dekret nr 2012-655 av 04.05.2012 knyttet til merking og sporbarhet av vin produkter». Artikkel 3. Legifrance.gouv. Besøkt 4. mars 2018. 
  15. ^ Jasper Morris (2012). «Puligny-Montrachet». Inside Burgundy: Cote de Beaune (Multi-Touch eBook for iPad, 1 utg.). Berry Bros & Rudd Press. s. 319. 
  16. ^ Merete Bø & Bendik Dannevig Kristiansen (14.09.2015). «Supertoskanere til vinkjelleren». DN Smak. Dagens Næringsliv. Besøkt 4. mars 2018. 
  17. ^ a b «FranceAgriMer Stats 2017» (PDF). Fransk statistikk over vinproduksjon (2006-2016), side 75-77 (fransk). FranceAgriMer (landbruksdepartementet) utgitt pr. oktober 2017. 
  18. ^ a b c «Wine industry - Key statistics» (PDF). FranceAgriMer, Statistikk utgitt februar 2018 for hele vinsektoren i Frankrike. Franske landbruksdepartement. Besøkt 3. mars 2018. 
  19. ^ «FranceAgriMer Stats 2017» (PDF). Fransk statistikk over vinproduksjon (2006-2016), side 25 og 27 (fransk). FranceAgriMer (landbruksdepartementet) utgitt pr. oktober 2017. 
  20. ^ «FranceAgriMer Stats 2017» (PDF). Fransk statistikk over vinproduksjon (2006-2016), side 165 (fransk). FranceAgriMer (landbruksdepartementet) utgitt pr. oktober 2017.