Grüner Veltliner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grüner Veltliner
Grüner Veltliner
Grüner Veltliner
Vitis vinifera
NavnGrüner Veltliner
Også kjent somWeissgipfler, Veltliner
DruetypeHvit
OpprinnelseØsterrike Østerrike
HovedområdeNiederösterreich, Wachau
Produksjon
Østerrike Østerrike: 32 % av produksjonen
Andre opplysninger
Kjennetegnaromatiske viner med chardonnay-lignende tekstur og fedme
VIVC [1]12930
Hahndorf Hill Winery, Gruner Veltliner fra Adelaide Hills i Australia

Grüner Veltliner er en østerriksk hvitvinssort,[2] basert på druen av samme navn. Den kalles også Weißgipfler. Druestokkene brukes også i Tsjekkia og Slovakia samt Adelaide Hills i Sør-Australia. Etter tradisjonen har den vært dyrket siden romertiden på terrasser i bratte fjellsider sammen med rieslingdruen.

Druen utgjør 32 % av vinproduksjonen i Østerrike og 47 % av hvitvinsproduksjonen (2015), og er mest utbredt i Niederösterreich der den utgjør 44 %.[3] Noe av vinen gjøres til søt dessertvin, og litt til musserende, men det meste konsumeres som hvitvin – etterhvert i flere og flere land. Kvaliteten er under bedring og er nå sammenlignbar med franske viner i øvre mellomsjikt og tildels i toppsjiktet.[4]

Smak og karakter[rediger | rediger kilde]

Viner laget av Grüner Veltliner er fra det enkle, lette og relativt nøytrale med 10-11 % alkohol til mektige, aromatiske viner med duft av fersken, aprikos, vegetale grønne urter, hvit pepper, grapefrukt, med chardonnaylignende tekstur og fedme i munnen. Bruksområdet spenner vidt fra aperitiff og terrassevin til en flott partner mot sjømat og fiskeretter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vitis International Variety Catalogue VIVC». 
  2. ^ «Grüner Veltliner». Österreich Wein Marketing GmbH. Besøkt 20. mars 2017. 
  3. ^ «1.2 Areas under vine by grape variety and region, figur 3 og 4». Österreich Wein Marketing GmbH. Besøkt 20. mars 2017. 
  4. ^ Jancis Robinson (26. juli 2002). «Chardonnay vs Grüner Veltliner, a knockout contest». jancisrobinson.com. Besøkt 20. mars 2017.