Marsala (vin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et glass med den italienske dessertvinen Marsala fra Sicilia.
Marsala på Sicilia

Marsala er en italiensk sterkvin fra områdene rundt MarsalaSicilia. Den kan sammenlignes med andre sterkviner som sherry, portvin og madeira.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det fins flere versjoner av historien om hvordan sterkvinen marsala ble introdusert for et større publikum, men den mest sannsynlige er at handelsmannen John Woodhouse som ankom Marsala, Sicilia, i 1773, oppdaget det lokale produktet. Marsala ble fatlagret og hadde en smak som kunne ligne på de spanske og portugisiske sterkvinene som den gang var svært populære i England. Sterkvinen marsala gjennomgikk den gang som nå en prosess som kalles in perpetuum, tilsvarende til solera-systemet man bruker for å lage sherry i Spania. Prosessen hevet alkoholnivået i vinen, og Woodhouse forsto at dette var til nytte for å bevare drikkens karakteristika under lange sjøreiser.

Woodhouses tro på at Marsala ville bli populær i England ble bekreftet. Han returnerte til Sicilia i 1796 og startet masseproduksjon og kommersialisering av marsala.

«I 1833 ble store områder mellom de største etablerte marsalaprodusentene oppkjøpt av Vincenzo Florio, som begynte å lage sin egen marsalavin, basert på enda mer eksklusive druer».[1]

Florio kjøpte mot slutten av 1800-tallet blant andre firmaet til Woodhouse og konsoliderte marsalavin-industrien. Florio og Pellegrino er fremdeles de største produsentene av marsala i dag.

Egenskaper og typer[rediger | rediger kilde]

Marsala lages blant annet av de hvite druetypene Grillo, Inzolia, og Catarratto. Vinen karakteriseres av sin temmelig intenst gyldne farge, og sin komplekse aroma. Marsalavin klassifiseres i henhold til egenskaper og hvor lenge den har blitt lagret:

  • Fine har minimal lagring, gjerne under ett år.
  • Superiore er lagret i minst to år.
  • Superiore Riserva er lagret i minst fire år.
  • Vergine e/o Soleras er lagret i minst fem år.
  • Vergine e/o Soleras Stravecchio e Vergine e/o Soleras Riserva er lagret i minst ti år.

Marsalavin ble tradisjonelt servert som en aperitiff mellom første og andre rett i et måltid. I dag serveres den gjerne avkjølt med parmesan (stravecchio), gorgonzola, roquefort, eller andre krydrede oster, eller temperert som dessertvin.

Marsala sammenlignes ofte med en annen siciliansk vin, Passito di Pantelleria.

Marsala i matlaging[rediger | rediger kilde]

Marsalavin blir ofte benyttet i matlaging. En typisk marsalasaus lages f.eks. med ingrediensene marsalavin, løk, sopp og urter.

Vinen blir ofte benyttet sammen med kylling, f.eks. som ingrediens i marinade, sammen med smør, olivenolje, sopp og krydder – og i fiskeretter, f.eks. sammen med fløte, salt og pepper, som saus til pannestekt flyndre, eller til kveite. Marsala er klassisk ingrediens i dessertene tiramisù og zabaglione.

Referanser[rediger | rediger kilde]