Chablis (vin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Chablis
Chablis
Vinområder i Chablis
NavnChablis
AppellasjonRégional, Village, Premier cru (40 climat, 17 hovedclimat), Grand cru (7 climat)
AppellasjonstypeAOC
Sertifisert siden1938 [1]
LandFrankrike Frankrike
HoveddistriktChablis & Grand Auxerrois i Burgund
Nærliggende vindistriktChampagne, Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Mâconnais
Plantet areal5376 hektar - 991 ha Petit Chablis, 3510 ha Chablis, 773 ha Chablis Premier Cru, 102 ha Chablis Grand Cru
Antall vingårder464 vingårder, 49 merchants, 1 cooperativ (25% av produksjon)
HoveddruerChardonnay 100 %
Type vinerHvitvin
Produksjon260 738 hektoliter, cirka 34,6 millioner flasker (2012-2016). 18 % Petit Chablis, 65 % Chablis, 15 % premier cru, 2 % grand cru [2]
Geografisk plassering av
Chablis

Chablis, er en fransk vinregion tilhørende Chablis & Grand Auxerrois som utgjør det nordligste distriktet i vinregionen Burgund i Frankrike. Vin merket som «Chablis» er alltid en hvitvin laget av hvitvinsdruen chardonnay. Vinstokkene er plantet rundt byen Chablis, noe øst før Auxerre og den nordlige plasseringen ved 48. breddegrad skaper problemer med frostnetter, spesielt om våren, som kan ødelegge avlinger. Men plasseringen gir også generelt litt slanke og syrepregede viner. Sitrus, grønne epler og limesmaker er typisk for den klassiske Chablis-smaken [3].

Vin fra Chablis er inndelt i et hierarkisk system ut fra antatt kvalitet. Den enkleste inndelingen starter med «Petit Chablis», videre til «Chablis», før man kommer over til de mer eksklusive vinene i «Chablis Premier Cru» og «Chablis Grand Cru», som er toppnivået i kvalitetsinndelingen.

Vinene fra Chablis er relativt rimelige i sammenligning med vinene fra sør i Burgund. En grand cru vin fra Montrachet, vil raskt komme opp i flere tusen kroner flasken. Vin fra Corton-Charlemagne er litt rimeligere, men fortsatt over tusen kroner. En Chablis Grand Cru vil typisk ligge et sted mellom 400-600 kroner.

Jordsmonnet består i stor grad av Kimmeridge-kalkstein som stammer fra skjell fra juratiden. Området ligger i den samme geologiske kalksteinformasjonen som Champagne og Sancerre (og de hvite kalkklippene ved Dover). [4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Chablis og viner fra departementet Yonne (inkludert Grand Auxerrois), utgjør på slutten av 1800-tallet over 40 000 hektar, og er en storleverandør av vin i midt-Frankrike. Nedgangen kom først med vinlusen phylloxera, som raserte store deler av europeisk vinproduksjon for deretter å bli forbigått i jernbaneutbyggingen og etterlatt som et av de fattigste jordbruksdistriktene i Frankrike. Først på midten av 1900-tallet begynte regionen å bygge seg opp igjen. [4]

Smak og karakter[rediger | rediger kilde]

Samtidig blir det forholdsvis kjølige klimaet ansett til å fremme den mer syrepregete og mindre florale stilen i forhold til Chardonnay fra varmere strøk. Vinene har ofte en mineralsk, «flintstein-aktig» aroma, av og til også beskrevet som stålaktig. Generelt sett er det uvanlig å ha Chablis på eikefat, i motsetning til lengre sør i Burgund. Likevel får noen av de beste grand cru- og premier cru-viner i området noe tid på eikefat. [3]

Klima[rediger | rediger kilde]

Den nordlige plasseringen ved 48. breddegrad skaper problemer med frostnetter, spesielt om våren. I 2016 ble området rammet av vårkulde med minus 9 grader som tok knekken på store deler av avlingen før den var kommet i gang. Ved slike kuldeperioder har bøndene siden 1959, etter katastrofal frost i 1945 og 1957, tent oljeovner (chaufferettes) i Grand Cru-markene og de beste Premier Cru-markene for å prøve å berge mest mulig. I nyere tid forsøker enkelte bønder å sette på sprinkleranlegg for å innkapsle de ferske skuddene i is. Innpakket i is holdes temperaturen stabilt på 0 grader. [5][6]

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

I vinregionen Burgund brukes betegnelsen Climat og Lieux-dits (entall: Lieu-dit) på vinmarker. Det spesielle i Chablis, i motsetning til ellers i Burgund hvor hver grand cru-vinmark er sin egen AOC, er at området kun har én AOC Grand Cru-klassifisering, som igjen er oppdelt i 7 climat. Vinregionen Chablis har totalt 47 climat som kan settes på etiketten. 40 for Chablis Premier Cru, og syv for Chablis Grand Cru. Sistnevnte er alle på høyre bredd av elven Serein, mens climatene til Chablis premier cru er på hver side av elven, 24 på venstre bredd, 16 på høyre bredd.

AOC (Appellation d'origine contrôlée)
AOC «Kontrollert opphavsbetegnelse», er et fransk sertifiseringssystem for kvaliteten på ulike vinmarker, ikke vinen i seg selv. Alle druer må være dyrket innenfor et bestemt geografisk område. Oppmålt og nedtegnet av INAO. Dette er den høyeste kategorien inne fransk vin og gjelder kun terroir-viner - at det såkalte terroir kan smakes i vinen. Dette franske uttrykket kan kanskje oversettes med «typisitet». Det at smaken på vinen er typisk for akkurat det området. Grunntanken er at viner fra ulike områder skal smake ulikt på grunn av dyrkning i et litt annet jordsmonn, med litt annerledes soleksponering, endring i temperatur (som er viktig for modningen) og at vinbønder bruker forskjellig jordbruksteknikk med flere.

Det franske cru-systemet er ikke teknisk sett en klassifisering av vinkvalitet per se, men kun ment å indikere det store potensial som ligger i vinmarken og dets evne til å vise sitt terroir, typisitet. Det er garanti for ektheten, ikke kvaliteten. Å levere kvalitet er opp til den enkelte vinbonde. Det er derfor viktigere å finne rett produsent enn rett vinområde.

Petit Chablis[rediger | rediger kilde]

Vinmarker i Chablis

AOC status fra 1944. Dette er den laveste geografiske rangeringen og vinen kan produseres over hele Chablis. Dyrkes i en rekke vinmarker med ulikt jordsmonn, ulik soleksponering og forskjellig mikroklima. Alt dette påvirker modningen av druene og vil gi forskjellige viner. Siden et så stort område gir så ulike resultater, klassifiseres de som AOC Petit Chablis.

Petit chablis produseres normalt på druer fra vinmarkene som ligger på platået over vinmarkene som strekker seg ned mot elven i Serein-dalen, og hvor klimaet er litt kjøligere. De er gjerne enklere, fruktige og mindre mineralske, men merk at det også kommer Petit Chablis fra kimmeridgejord i Sør-Chablis som kan gå en dårlig kommunechablis fra portlandsjord en høy gang til ofte en billigere pris (de beste kommer fra platået over Les Clos). [7]

Chablis[rediger | rediger kilde]

Nest laveste rangering. Kommunevin eller landsbyvin (village) som produseres i nesten 20 kommuner rundt byen Chablis. Dette er det opprinnelige området som ikke har status som premier- eller grand cru. Typisk mindre gunstig plassert område i øst-vest-nordlig retning og/eller har et annet jordsmonn enn kalkstein. AOC siden 1938.

Chablis premier cru[rediger | rediger kilde]

De mest kjente Premiers Crus som Fourchaume, Mont de Milieu, Montmains, Vaillons, og Montée de Tonnerre, kan i spesielt vellykkede årganger utvikles på samme suksessfulle måten som en Grand Cru Chablis.

Eksempel på navngivning av vin fra hovedclimatet Fourchaume og underclimatet L'Homme Mort: «Des Hâtes Chablis 1er Cru Fourchaume L'Homme Mort 2014». I de fleste tilfeller vil kun det mer kjente hovedclimatet stå på etiketten og underclimatene er lite brukt.

Chablis grand cru[rediger | rediger kilde]

Chablis

Høyeste rangering. Chablis ligger såpass langt mot nord at sørvendte vinmarker er viktig for å modne druene. Alle grand cru-marker ligger samlet i en sør-vest vendt skråning og eksponeres for sol det meste av dagen. I tillegg ligger de i skråninger med et annet jordsmonn enn nede på flatene, og opp i høyden får de litt vind om sommeren slik at temperaturen ikke blir for høy. Intens varme kan gi overmodne druer. Summen av alle forhold gjør at vinmarkene har det beste potensial for å lage førsteklasses vin. Markene er derfor klassifisert som AOC Chablis Grand Cru.

Vinene er ofte uttrykksløse som unge og bør ideelt lagres i 10 år.

Bougros - med sin plassering nær elven Serein, er den ekstra utsatt for frost og ble plantet relativt sent historisk. Appellasjonen blir som en juniorpartner blant grand cru-markene. Vinene fra Bougros betegnes som mer robuste og mindre elegante. [8]

Les Preuses - ligger på toppen av åsen og grenser mot den kjente Premier Cru marken Fourchaume. Les Preuses kan gi både kraftfulle og elegante viner avhengig av plasseringen i cruet. De kraftfulle tjener på lengre lagring. Chablis store kooperativ, La Chablisienne, lager fine viner herfra. [8]

Vaudésir - Chablis nest største Grand Cru område. Historisk det mest kjente og mest verdsatte området. Perfekt beliggende for modning som i moderne tid med varmere klima ikke lenger kun er en fordel. Kan gi litt for konsentrerte og fyldige viner. Området omtales som Dronningen av Chablis da vinene ofte har en litt lettere og feminin stil. Subtilitet og moden frukt er en beskrivelse på viner fra Vaudésir. [8]

Grenouilles - ofte ansett som en syntese av de ulike markene - plassert midt i området. Vinene har vanligvis litt lengre mineraltoner og kan drikkes relativt unge med sin fine letthet. Kooperativet La Chablisienne er den dominerende eier av Grenouilles og lager viner som etter noen års lagring gir stor kompleksitet. [8]

Valmur - grenser til det berømte Les Clos som kanskje har hemmet Valmurs berømmelse. Stilen er mer maskulin og har en hel del mineraler og røykaroma i smaken. Eksponeringen er både sørlig og vestlig hvilket gir dags- og kveldssol. Da vinstokkene har ulik plassering innen Valmur, er stilen på vinene varierende. Vinene kan beskrives fra det maskuline til det subtile og det beror til en stor del av vinens beliggenhet, men også vinmakers intensjoner. [8]

Les Clos - den mest berømte grand cru-marken i Chablis. Den største og utgjør en fjerdedel av hele grand cru-åsen. Dette blir da Kongen av Chablis. Jordsmonnet er svært kalkrikt og steinrikt. Et tynt jordlag på cirka 80 cm ligger på en solid kalkklippe. Dette gir vinene sin kraftfullhet og høye mineralitet. Viner fra Les Clos bør lagres lenge. [8]

Blanchot - er den mest østlige vinmarken og har morgonsol og dagssol. Blanchot beskrives som den mer lette og elegante vinen av de ulike Grand Cru viner. En Blanchot er ofte sublim og ha fine aromaer av hvite blomster og appelsin. Vinene kan konsumeres relativt tidlig. [8]

La Moutonne - den åttende grand cru av syv. La Moutonne er ikke offisielt en grand cru, men nevnes ofte likevel der den ligger som et naturlig amfiteater inne i Vaudésir og delvis i Les Preuses, og produserer uttrykksfulle viner med varme i stilen med en hel del krydderaromaer [8]. La Moutonne er et "monopole" som betyr at Domaine Long-Depaquit er eneste eier. Lokalisert 95 % i Vaudésir og 5 % i Les Preuses (tidligere eid av Pontigny-munker) og med sin sør/sør-vest eksponering og bratte bakker på nesten 40 %, er vinmarken godt beskyttet mot nordavinden.[9]

Grand Auxerrois[rediger | rediger kilde]

Rundt Chablis ligger vindistriktet Grand Auxerrois og produserer viner hovedsakelig fra de tradisjonelle Burgund-sortene Chardonnay og Aligoté for hvite, og Pinot Noir og Gamay for de røde. Den historiske Burgund-druen, César, brukes i små mengder i visse Irancy-viner. Det finnes også et unntak i Saint-Bris, hvor vinmakere produserer hvitviner fra Sauvignon Blanc-druen. Enkelte viner fra området fikk først oppgradert AOC status til kommunevin (village) fra slutten av 1990-tallet og fram til siste i 2017. De fleste områder tilhører storappellasjonen «Bourgogne» som det laveste trinn i AOC for Burgund.

Slik leses etiketten[rediger | rediger kilde]

Franske vinetiketter kan være vanskelig å lese. I motsetning til andre land, som USA og Australia, står det nesten aldri hvilken drue vinen er laget av.

Grand Cru vinmarker nord for Chablis, Burgund. Fra venstre til høyre - Bougros, Preuses, Vaudésir, Grenouilles rundt huset, Valmur, Les Clos, Blanchots.

Eksempel på etikett fra en vinflaske[rediger | rediger kilde]

Lamblin & Fils Chablis Grand Cru Les Clos 2014
Lamblin & Fils Chablis Grand Cru Les Clos
Lamblin & Fils = produsenten,
Chablis Grand Cru = appellasjonen (AOC),
Les Clos = Climat med grand cru-status,
2014 = årgang druen er høstet.
Siden dette er en Grand Cru vin fra Chablis må man vite at vinen er laget utelukkende av hvitvinsdruen Chardonnay. Denne opplysningen finner man ikke på etiketten. Dette er nemlig ikke tillatt etter reglene i AOC, der hele poenget med Appellation d'origine contrôlée-systemet er at man skal smake vinens terroir og ikke druen. Druen er midlet, ikke målet.

Ut fra tankegangen bak det franske klassifiseringssystemet skal man da kunne smake forskjell på Les Clos fra naboappellasjonene på hver side, Valmur og Blanchots, vist med gul og lilla på bildet. Alle er Chardonnayviner, men dyrket i litt forskjellig jordsmonn og med litt ulik påvirkning fra vær og vind samt litt ulik eksponering av sol. Summen av alle forhold skal da gi vinen en unik «typisitet» som kun denne vinmarken kan gi.
Kart over alle Chablis Grand Cru-vinmarker (climat) i appellasjonen.
Vinen i eksemplet kommer fra vinmarken Les Clos, merket med grønn farge på kartet.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Grosse grappe de mauzac blanc.jpg

Areal for 2016. Volum er 5 års gjennomsnitt periode 2012-2016. [2]

Areal i hektar (ha), volum i hektoliter (hl), flasker: 1 hl = 133 flasker. Tall er avrundet til nærmeste hundre eller tusen for henholdsvis volum og flasker. Tall fra referansen oppgir 260 738 hl og 34,7 millioner flasker som gjennomsnitt over 5 år.

Appellasjon Areal (ha) Volum (hl) Flasker Andel (%)
Petit Chablis 991 46 900 6 242 000 18 %
Chablis 3510 169 500 22 541 000 65 %
Chablis Premier Cru 773 39 100 5 202 000 15 %
Chablis Grand Cru 102 5 200 694 000 2 %
Sum 5376 260 700 34 679 000 100 %

Årlig produksjon siden 2011. Legg merke til de store skader frosten i 2016 utgjør på totalproduksjonen. [10]

År Volum (hl) Flasker
2011 306 000 40 698 000
2012 286 000 38 038 000
2013 222 000 29 526 000
2014 308 000 40 964 000
2015 319 000 42 427 000
2016 169 000 22 477 000

Liste Chablis Grand Cru[rediger | rediger kilde]

Toppen av hierarkiet. Appellasjonen Chablis Grand Cru vil bli følgt av ett av navnene på følgende sju climats [11]:

  • Blanchot
  • Bougros
  • Les Clos
  • Grenouilles
  • Preuses
  • Valmur
  • Vaudésir

Liste Chablis Premier Cru[rediger | rediger kilde]

Førti Climats med følgende hovedclimat og underclimat: [1]

  • Beauroy - Côte de Savant, Troesmes
  • Berdiot
  • Chaume de Talvat
  • Côte de Jouan
  • Côte de Léchet
  • Côte de Vaubarousse
  • Fourchaume - Côte de Fontenay, L'Homme Mort, Vaulorent, Vaupulent
  • Les Beauregards - Côte de Cuisy
  • Les Fourneaux - Côte des Prés-Girots, Morein
  • Mont de Milieu
  • Montée de Tonnerre - Chapelot, Côte de Bréchain, Pied d'Aloup
  • Montmains - Butteaux, Forêts
  • Vaillons - Beugnons, Chatains, les Épinottes, Les Lys, Mélinots, Roncières, Sécher
  • Vau de Vey - Vaux Ragons
  • Vau Ligneau
  • Vaucoupin
  • Vosgros - Vaugiraut

Noter[rediger | rediger kilde]

1 hektoliter (hl) = 100 liter = 133 flasker à 75 cl.

1 hektar = 10 000 m2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Cahier des charges de l’appellation d’origine contrôlée «CHABLIS»» (PDF) (fransk). The Bourgogne Wine Board (BIVB) som gjengir fra Legifrance.gouv.fr. Besøkt 28.02.2018. 
  2. ^ a b «Key figures for the Bourgogne winegrowing region 2016, Chablis» (PDF). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 28.02.2018. 
  3. ^ a b Karen MacNeil. «Burgundy». The wine bible (revised 2. utg.). New York. s. 212-. ISBN 9780761180838. OCLC 905600494. 
  4. ^ a b Jancis Robinson, Hugh Johnson (2013). «Chablis». The world atlas of wine (7th edition, completely revised & updated. utg.). London: Mitchell Beazley. s. 69-71. ISBN 9781845336899. 
  5. ^ «A semi-continental climate». Chablis Wines. Besøkt 15. mars 2018. 
  6. ^ Merete Bø & Bendik Dannevig Kristiansen. «Trøbbel i Chablis». Dagens Næringsliv. Besøkt 11. april 2017. 
  7. ^ Helge Skansen. «Chablis». Vinfakta. Besøkt 18. mars 2018. 
  8. ^ a b c d e f g h Anders Levander. «Chablisskolan – Chablis olika Grand Cru lägen». 
  9. ^ «Chablis Grand Cru "Moutonne" - Monopole». Domaine Long-Depaquit. Besøkt 18. mars 2018. 
  10. ^ «FranceAgriMer Stats 2017» (PDF). Chiffres filière viti vinicole. Données statistiques 2006/2016, side 91 (fransk). FranceAgriMer. Besøkt 18. mars 2018. 
  11. ^ «Chablis Grand Cru» (PDF). Chablis-Wines (faktaark). Besøkt 12. mars 2017. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]