Nebbiolo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nebbiolo

Nebbiolo er en vindrue som dyrkes i regionen Piemonte i nord-vest Italia. Rødvinsdrue som benyttes til fremstilling av en rekke av verdens fremste rødviner. Verdenskjente Barolo lages av Nebbiolo. De største produsentene holder til i distriktene Langhe og Roero. Andre navn på samme drue er spanna, inferno og grumello.

Druens navn er antatt å stamme fra det italienske ordet nebbia, som betyr tåke. Druen blir sent moden, og ved innhøsting, vanligvis i slutten av oktober, er klimaet i regionen ofte preget av tykk tåke. De beste årgangene for vin basert på nebbiolo er de årene hvor modningsprosessen er ikke er hindret av tykk tåke.

Genetiske undersøkelser har vist at nebbiolo er beslektet med en rekke andre italienske druetyper, som nebbiolo rosé, freisa, negrera, rossola, vespolina og bubbierasco.

Barolo
Tidlig morgentåke ligger over Nebbiolorankene ved en vingård i Langhe. Det italienske ordet for tåke, nebbia, er en mulig forklaring på navnet Nebbiolo
Nebbiolodruer ovenfor landsbyen Barolo
Barbaresco, som Barolo, har potensial for lang lagring. Denne vinen fra 1976 årgangen har utviklet den karakteristiske oransje fargeskjæret øverst i glasset

Smak og karakter[rediger | rediger kilde]

Nebbiolo-druen gir høyt syre- og tannininnhold og oppleves som relativt barske viner som krever en viss tilvenning. Druen er blant annet brukt i de berømte vinene Barolo og Barbaresco, som er svært anerkjente viner. Disse dyprøde vinene er svært tanninrike, med dufter av tjære og roser. Ved lagring utvikler vinene unike og komplekse aromaer og smaker, og får det karakteristiske oransje fargeskjæret øverst i glasset. Grunnet et lavt produksjonsvolum kan viner som Barolo og Barbaresco ofte være svært kostbare, spesielt de årene tåken har holdt seg unna. Rimelige alternativer er nebbioloviner fra Gattinara. Mye er likt, men mangler ofte den tygde og kraft som er i Barolo og Barbaresco.

Ved kjøp av viner fra Barolo og Barbaresco er det greit å være oppmerksom på et skille mellom tradisjonalistene og modernistene. Tradisjonelle Barolo- og Barbarescoviner ble laget ved at druesaften hadde lang tid, maserasjonstid, sammen med drueskall, steiner og stilker og trakk ut alt av stein- og stilkaromaer. Det hele ble lagret på store, gamle fat og fikk gjære naturlig den tid det måtte ta. Resultatet er en tørr og voldsom tanninrik vin. Modernistene bruker kortere maserasjonstid på rustfrie, temperaturkontrollerte ståltanker og lagring på små franske eikefat eller Barrique på 225 liter. Noen produsenter har innført franske tonneau på 550 liter i stedet for de små barrique, for å redusere eikepåvirkingen av vinene. Denne "moderniteten" gir mer avrundede viner med mer fruktighet, mer sødme og generelt litt mer lettdrikkelige viner. [1]

Lagring[rediger | rediger kilde]

I ung alder kan tannin eller garvestoffer oppleves som grove og veldig markante i munnhulen. Viner med nebbiolo vil vanligvis ha behov for mange års lagring før det høye tanninnivået er redusert til et behagelig nivå. Den utvikler lagringsaromaer av trøfler, lær, sjokolade og tobakk.[1]

Nebbioloviner med klassifisering DOCG i Piemonte [2][rediger | rediger kilde]

Årgangstabell (fra 1960)[rediger | rediger kilde]

  • Utmerkede år: 1961, 1964, 1971, 1974, 1978, 1982, 1985, 1988, 1990, 1996, 1999, 2001, 2004, 2010
  • Svært gode år: 1968, 1975, 1977, 1979, 1986, 1994, 1997, 2000, 2006, 2013
  • Gode år: 1961, 1970, 1973, 1981, 1983, 1987, 1989, 1993, 1998, 2005, 2007, 2011, 2012

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. s. 68-69, 122-128. ISBN 978-82-92870-10-5. 
  2. ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 134-138. ISBN 978-82-419-0432-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]