Maserasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vinifikasjon hos Château de Meursault

Maserasjon, fra tysk Mazeration, til senlatin maceratio betyr «bløtlegging, oppmykning». I forbindelse med vinlaging er maserasjon, eller skinnkontakttid, en del av vinifikasjonsprosessen hvor vinen trekker ut farge fra skallet (helst til rødvin), og tannin og andre stoff fra kjerner og stilker.

Under gjæringen blir sukkeret i druene omdannet til alkohol og karbondioksid. Druemassen med kjøtt, saft, skall og steiner får trekke sammen både før, under og ofte også etter selve alkoholgjæringen. Dette kalles maserasjon og er en viktig prosess. Det er nemlig her smaksstoffene utvikles, og det trekkes ut farge og tannin fra skall og steiner. Tannin er stoffene som gir rødvin sine snerpende egenskaper [1].

Tenk på maserasjon som å legge en tepose i en tekopp. Jo lenger posen får ligge i vannet, jo mer smaksrik og snerpende vil den ferdige teen bli.

Andre betydninger
Ved opparbeiding av urtepreparat og andre naturmidler innebærer maserasjon at opphakkene urter m.v. ligger i bløt i vann eller andre løsemidler for å trekke ut de virksomme stoffet. Etter maserasjonen blir oftest det faste stoffet filtrert bort, og bare det flytende uttrekket blir brukt videre.

Maserasjon brukes også om fremstilling av planteuttrekk til medisinsk bruk (droge) ved hjelp av væske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vinmonopolet. «Hvordan lages rødvin?». Besøkt 17. juni 2018.