Côte de Nuits

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Côte de Nuits
Côte de Nuits
Vinområder i Côte de Nuits i Burgund
Navn Côte de Nuits
Appellasjon Régionale Bourgogne, Côte de Nuits Villages, premier cru, grand cru
Appellasjonstype AOC
Sertifisert siden 1935
Land Frankrike
Hoveddistrikt Bourgogne (Burgund)
Underdistrikt(er) Côte-d’Or
Nærliggende vindistrikt Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Mâconnais, Chablis, Beaujolais
Hoveddruer Pinot noir
Type viner Rødvin
Kjente viner Romanée-Conti Grand Cru
Geografisk plassering av
Côte de Nuits
Côte de Nuits ligger i Frankrike
Côte de Nuits
Côte de Nuits
Côte de Nuits (Frankrike)
47°10′N 4°58′ØKoordinater: 47°10′N 4°58′Ø

Côte de Nuits (fransk uttale: ​[kot.də.nɥi]) er et fransk vinområde i regionen Bourgogne (norsk: Burgund) og utgjør den nordlige delen av departementet Côte-d’Or. Den sørlige delen er Côte de Beaune. Disse to områdene innenfor Côte-d’Or har den høyeste statusen i det franske sertifiseringssystemet appellation d'origine contrôlée (AOC), premier cru og grand cru. Området har dermed de beste forutsetninger for å kunne lage kvalitetsvin. Alle grand cru-klassifiseringene i Burgund, bortsett fra Chablis lenger nord, er gitt til vinmarker i Côte-d’Or. Côte de Nuits produserer nesten utelukkende rødvin av pinot noir.[1]

Kvalitetstrinn[rediger | rediger kilde]

«Keep out of Romanée-Conti» Mange skuelystne vil se på de berømte vinmarkene til Romanée-Conti i Vosne-Romanée, (Côte de Nuits, Burgund) på nært hold. Flere slike skilter er satt opp rundt grand cru-vinmarken.

I det franske klassifiseringssystemet er det forutsatt at områder som setter, eller har lov å sette, områdenavnet på etiketten innehar den typiske karakteristikken for området. At det såkalte terroir kan smakes i vinen. For å klassifiseres som AOC må det enkelte området, vinmarkene og parsellene innrette seg etter et strengt regelverk som setter klare grenser for bruk av godkjente druer, begrensninger i vinutbytte per areal, detaljer rundt produksjonen og lagring med mer.

Viner fra Burgund er tildels komplisert å sette seg inn i fordi regionen har et svært høyt antall ulike klassifiseringer. For hele regionen er det 33 grand cru, 44 village, 23 regionale viner og hele 640 «climats» eller mikroklimaområder som er klassifisert som premier cru (skrives ofte 1er cru på fransk) [2]. Climats, terroir fra Burgund er på UNESCOs verdensarvliste.[3] Viner som ikke følger kravene i AOC er henvist til de laveste klassifikasjonene i Frankrike som vin de table eller vin de pays.

Côte de Nuits framstiller en rekke verdensberømte røde grand crus. Blant kjente viner kan nevnes Clos de Vougeot, Gevrey-Chambertin, Échézeaux og Romanée-Conti. Spesielt Romanée-Conti selges for svært høye priser. Siste eksempel er Vinmonopolets spesialslipp av burgunderviner i februar 2017 der en flaske Romanée-Conti Grand Cru 2013 kostet 37 765 kroner[4].

Régionale Bourgogne[rediger | rediger kilde]

Vinmarker i Bourgogne Haute Cote de Nuits

De enkleste vinene som fyller AOC-kravene vil selges under navn som Bourgogne, Bourgogne aligoté, Bourgogne Mousseux, Bourgogne Passe-tout-grains, Côteaux Bourguignons / Bourgogne Grand Ordinaire / Bourgogne Ordinaire, Crémant de Bourgogne.[5] Her kan viner fra en rekke områder fra departementene Côte-d’Or, Yonne og Saône-et-Loire blandes inn.

Spesifikke regionalviner fra Côte de Nuits er: Bourgogne Hautes Côtes de Nuits, Bourgogne le Chapitre og Bourgogne Montrecul.[6]

Côte de Nuits Villages[rediger | rediger kilde]

Neste trinn er Côte de Nuits Villages som all vin produsert i kommunene nevnt ovenfor kan kreve, hvis AOC-kravene er oppfylt.

Premier Cru[rediger | rediger kilde]

Deretter følger premier cru-viner, som er svært gode enkeltvinmarker/-gårder, dog ikke god nok for å kreve grand cru-status. Dette er spesielle avgrensede områder innenfor villages som er oppgradert til premier cru-status på grunn av sitt spesielle terroir.

Grand Cru[rediger | rediger kilde]

Denne klassifikasjonen inneholder det ypperste og dyreste man kan komme over i vinverdenen og er en ytterligere innskrenkning av vinmarker i forhold til de andre klassifikasjonene. Dette er eksklusive viner som selges for høye priser på verdensmarkedet.

Vinstiler i Côte de Nuits[rediger | rediger kilde]

Området er fremfor alt kjent for fyldige og lagringsdyktige rødviner. Generelt er vinene kraftigere og mer robuste enn i Côte de Beaune, men det er store individuelle forskjeller. Côte de Nuits har som oftest mørkere og mer eksotisk og krydret (orientalsk) bærfrukt og er strukturelt og substansielt sett en rikere vintype enn hva tilfellet oftest er med en Côte de Beaune. Munnfølelsen er tyngre, fastere og mer ekstraktpreget, og vinstilen oppfattes i alminnelighet som rikere og tettere.

Gevrey-Chambertin[rediger | rediger kilde]

(9 Grand Cru, 26 Premier Cru) - Gevrey-Chambertin blir beskrevet omtrent slik i vinlitteraturen: En stor andel er forholdsvis jordlige og strukturelt sett nokså faste viner med et bredt og sammensatt smaksregister og noe grovkornede tanniner.

Morey St.-Denis[rediger | rediger kilde]

Kommunen Morey-Saint-Denis som tilhører appellasjonen Village. Denne appellasjonen inneholder 5 grand cru, 20 premier crus «climats» og 23 «lieux-dits».

(5 grand cru, 20 premier cru) - Den påfølgende kommunen Morey St.-Denis har alltid kommet i skyggen av Gevrey-Chambertin. Det vanligste er å beskrive vinene herfra alt etter hvilken del av kommunen de kommer fra. Grenser den til Chambolle-Musigny, poengteres gjerne denne kommunens sofistikerte og transparente egenskaper. Grenser den mot Gevrey-Chambertin, er det denne kommunens tyngre, strukturerte og mer rustikke egenskaper som fremheves. Disse vurderingene oppfattes som en gradvis overgang fra en tyngre, massiv og kompakt vinstil til en stil mer preget av finesse, markant renhet, syrlighet i frukt samt delikat struktur.

Chambolle-Musigny[rediger | rediger kilde]

(2 Grand Cru, 24 Premier Cru) - Chambolle-Musigny er for mange den mest aristokratiske og forfinede delen av Côte de Nuits. Kommunens to grand cruer ligger på hver sin side av kommunegrensen. Bonnes Mares strekker seg inn i Morey St.-Denis i nord, og i sør, grensende til Vougeot, ligger selveste Musigny. Kommunens viner har på det beste og mest karakteristiske en finesse i aroma og struktur som bare har sin parallell i kommunen Volnay lengre syd, i Côte de Beaune. Vinene preges av poengtert syrlighet og kald, transparent, detaljert og spindelvevaktig frukt og en frisk og moderat tanninpreget eller på det nærmeste tanninfri utgang av smakskurven.

Vougeot[rediger | rediger kilde]

Château du Clos de Vougeot. Opprinnelig en vingård fra 1100-tallet drevet av munker. Renessanseslottet ble lagt til i 1551[7]

(1 Grand Cru, 4 Premier Cru) - Vougeot er den minste av appellasjonene i Côte d'Or. Frukten er gjerne mørkere og mer kompakt enn hva tilfellet er i Chambolle-Musigny, og syrligheten virker i tillegg mindre poengtert. Clos Vougeot kan ha noe av den aromatiske rikheten og fedmen i struktur til en kommunetypisk Vosne-Romanée, særlig fra parseller plassert sentralt i vinmarken på nedsiden av slottet som har gitt grand cruet navn.

Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux[rediger | rediger kilde]

Inngangen til legendariske Domaine de la Romanée-Conti (DRC). Her produseres noen av verdens dyreste rødviner på Pinot Noir.

(8 Grand Cru, 14 Premier Cru) - Vinstilen i Vosne-Romanée går i retning av det substansrike, uttrykksfulle, parfymerte og meget intense. Denne vinstilen er dominerende på både premier cru- og grand cru-nivå, med et høyere nivå av intensitet og kraft på topp i klassifikasjonen. Kombinasjonen av uttrykksfullhet, stor indre kraft og en tilnærmet perfekt strukturell matrise, plasserer opplevelsen av røde burgundere fra gode vinmarker i Vosne-Romanée blant de helt store smaksopplevelsene.

Nuits St.-Georges[rediger | rediger kilde]

(Ingen Grand Cru, 41 Premier Cru) - Kommunen er delt i to av landsbyen og av elven Meuzin som renner gjennom den. Vinstilene på hver sin side av elven er følgelig nokså forskjellige. Vinene på sydsiden av landsbyen er strukturerte, faste, langt mindre raffinert parfymerte enn på nordsiden av landsbyen, og med en distinkt jordlighet og krevende tanninstruktur.

Grand cru-marker[rediger | rediger kilde]

Ordnet etter kommunen de ligger i:[8]

  • Gevrey-Chambertin
    • Mazis-Chambertin
    • Charmes-Chambertin
    • Chambertin
    • Griotte-Chambertin
    • Chambertin-Clos de Bèze
    • Latricières-Chambertin
    • Ruchottes-Chambertin
    • Chapelle-Chambertin
    • Mazoyères-Chambertin
  • Morey-Saint-Denis
    • Clos de la Roche
    • Clos-Saint-Denis
    • Clos des Lambrays
    • Clos-de-Tart
    • Bonnes-Mares
  • Chambolle-Musigny
    • Musigny
  • Vougeot
    • Clos de Vougeot
  • Flagey-Echezeaux
    • Échezeaux
    • Grands Echezeaux 
  • Vosne-Romanée
    • Richebourg
    • Romanée
    • Romanée-Conti
    • Romanée Saint-Vivant
    • Grande rue
    • Tâche

Liste over Côte de Nuits Villages[rediger | rediger kilde]

Viner fra følgende kommuner har rett til å sette sitt navn på etiketten.

  • Chambolle-Musigny
  • Côte de Nuits-Villages
  • Fixin
  • Gevrey-Chambertin
  • Marsannay
  • Marsannay Rosé
  • Morey-Saint-Denis
  • Nuits-Saint-Georges
  • Vosne-Romanée
  • Vougeot

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 85. ISBN 978-82-419-0432-5. 
  2. ^ Bourgogne-wines.com, PDF. «Passport to Bourgogne Wines s. 11» (PDF). Besøkt 15. mars 2017. 
  3. ^ UNESCO World Heritage. «The Climats, terroirs of Burgundy». Besøkt 01.04.2017. 
  4. ^ «Nyhetslansering i spesialbutikk februar 2017 - Burgund (PDF) v2» (PDF). Vinmonopolet. s. 12. Besøkt 31.03.2017. 
  5. ^ Bourgogne-wines.com. «List of Bourgogne Appellations». Besøkt 15. mars 2017. 
  6. ^ Bourgogne-wines.com. «List of Bourgogne regionale appellations». Besøkt 16. mars 2017. 
  7. ^ «The twelfth century winery buildings». Confrérie des Chevaliers du Tastevin. Besøkt 1. april 2017. 
  8. ^ «List of Bourgogne Grand Cru appellation, Côte de Nuits». Bourgogne Wines. Besøkt 01.04.2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tom Stevenson (2005). The Sotherby's Wine Encyclopedia (engelsk) (4. utg.). ISBN 0-7566-1324-8.
  • Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. ISBN 978-82-419-0432-5.
  • Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. ISBN 978-82-92870-10-5.
  • Jancis Robinson. «The Oxford Companion to Wine». Oxford University Press.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]