Hopp til innhold

Amfora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amforaer utstilt i Bodrum, Tyrkia

Amfora[1] er en type keramikkvase med to håndtak og en lang hals smalere enn kroppen.

Amforaer forekom først ved den libanesisk-syriske kysten fra 1400-tallet f.Kr., og spredde seg deretter rundt om i den antikke verden. Grekerne og romerne brukte dem til å lagre og transportere druer, olivenolje, vin, olje, oliven, korn, fisk og andre næringsmidler. De ble produsert i industriell skala fra den greske perioden, og ble brukt rundt Middelhavet til rundt det 7. århundre. Da ser det ut til at tre- og skinnbeholdere overtok.

De er av stor nytte for maritime arkeologer, siden amforaer i et skipsvrak ofte antyder alder og nasjonalitet på vraket. Ofte er de så godt bevarte at det opprinnelige innholdet fortsatt finnes, noe som gir uvurderlig informasjon om matvaner og handelssystemer blant antikkens folk.

Det eksisterte to hovedtyper av amforaer: Halsamforaen, der hals og kropp møtes i skarp vinkel, og endelsamforaen, der hals og kropp danner en kontinuerlig kurve. Halsamforaer var vanlige i den tidlige delen av det antikke Hellas, men ble gradvis erstattet av endelsamforaen fra det 7. århundre f.Kr. De fleste ble laget med en spiss bunn, slik at de kunne stå oppreist når de ble presset ned i sanden eller i et bløtt underlag.

Amforaer varierte mye i høyden. De største kunne være 1,5 meter høye, mens noen kunne være under 30 cm – de minste ble kalt amphoriskoi («små amforaer»). De fleste var ca. 45 cm høye. Noen varianter hadde en stor grad av standardisering, vinamforaen holdt et standardmål på rundt 39 liter. Dette gjorde at amforavolumet ble en målestokk i Romerriket. Alt i alt har man bestemt ca. 66 forskjellige amforatyper.

Stor, sen geometrisk attisk amfora, ca. 725 f.Kr. – 700 f.Kr

Det ble produsert en stor mengde malte høykvalitetsamforaer, for sosial og seremonielle anledninger. Utseendet avvek fra de mer funksjonelle variantene, de hadde en bred åpning og en ringbase, med glasert overflate og dekorert med figurer eller geometriske former. Slike amforaer ble ofte brukt som premier. Noen eksemplarer med innskriften «Jeg er en av premiene fra Athen» har overlevd fra de panathenske festivalene holdt mellom 6. århundre og 2. århundre f.Kr. Malte amforaer ble også brukt ved begravelser, loutrophoros (en amforatype) ble brukt hovedsakelig ved begravelsesseremonier. Ekstra store vaser ble brukt som gravmarkeringer, mens noen amforaer ble brukt til å oppbevare asken fra de døde.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet amphora er latin, avledet fra det greske amphoreus (Αμφορέας) eller amphiphoreus, et sammensatt ord som kombinerer amphi- («på begge sider») med phoreus («bærer»), fra pherein («å bære»).[2][3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Broby-Johansen, R. ([1965] 1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 22. Sitat: «Amfora (af gr. amfi, på begge sider og forein, bære) forrådskar med to hanke; også om andre end gr. f.eks. fra Peru
  2. ^ «am-pho-ra», Reference.com
  3. ^ «amphora (n.)», Online Etymology Dictionary

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]