Grand Auxerrois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grand Auxerrois
Grand Auxerrois
Irancy i Grand Auxerrois
NavnGrand Auxerrois
AppellasjonRégional, Village
AppellasjonstypeAOC
LandFrankrike Frankrike
HoveddistriktChablis & Grand Auxerrois i Burgund
Nærliggende vindistriktChampagne, Côte de Nuits, Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Mâconnais
HoveddruerChardonnay, Aligoté, Pinot Noir, Gamay og mindre mengder César og Sauvignon Blanc
Type vinerHvit, rød, rosèvin
Geografisk plassering av
Grand Auxerrois
Vézelay i Grand Auxerrois ble forfremmet til AOC Village i 2017
Irancy i Grand Auxerrois
d'Irancy

Grand Auxerrois er et AOC vindistrikt i det nordlige Burgund i Frankrike. Distriktet ligger i områdene tett rundt Chablis. Grand Auxerrois og viner fra departementet Yonne (inkludert Chablis), utgjorde på slutten av 1800-tallet over 40 000 hektar, og var en storleverandør av vin i midt-Frankrike. Nedgangen kom først med vinlusen phylloxera, som raserte store deler av europeisk vinproduksjon for deretter å bli forbigått i jernbaneutbyggingen og etterlatt som et av de fattigste jordbruksdistriktene i Frankrike. Først på slutten av 1900-tallet begynte regionen å bygge seg opp igjen.[1]

Grand Auxerrois dekker et mangfold av mindre, og svært gamle, vinmarker som i dag er sortert i fire områder. Auxerrois dekker rundt et dusin kommuner i sør og sørøst for Auxerre. Lenger østover, forbi Chablis, finner du Tonnerrois-vinene i Armançon-dalen, elven som renner gjennom Tonnerre. I de sørlige delen av Grand Auxerrois-regionen er Vézelien, som dekker Vézelay, Asquins, Saint-Père og Tharoiseau. Joviniens ligger i bakkene ned mot byen Joigny, nord for Auxerre.

På disse kalksteinsjordene produseres vinene hovedsakelig fra de tradisjonelle Burgund-sortene Chardonnay og Aligoté for hvite, og Pinot Noir og Gamay for de røde. Den historiske Burgund-druen, César, brukes i små mengder i visse Irancy-viner. Det finnes også et unntak i Saint-Bris, hvor vinmakere produserer aromatiske hvitviner fra Sauvignon Blanc-druen.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

I vinregionen Burgund brukes betegnelsen Climat og Lieux-dits (entall: Lieu-dit) på vinmarker. AOC (Appellation d'origine contrôlée) «Kontrollert opphavsbetegnelse», er et fransk sertifiseringssystem for kvaliteten på ulike vinmarker, ikke vinen i seg selv. Det er garanti for ektheten, ikke kvaliteten. Alle druer må være dyrket innenfor et bestemt geografisk område. Oppmålt og nedtegnet av INAO (kontrollorganet for AOC). Dette er den høyeste kategorien inne fransk vin og gjelder kun terroir-viner - at det såkalte terroir kan smakes i vinen. Dette franske uttrykket kan kanskje oversettes med «typisitet». Det at smaken på vinen er typisk for akkurat det området. Det franske cru-systemet er ikke teknisk sett en klassifisering av vinkvalitet per se, men kun ment å indikere det store potensial som ligger i vinmarken og dets evne til å vise sitt terroir, typisitet.

Villages[rediger | rediger kilde]

Følgende kommuner er tildelt Village-status innen AOC.

Irancy[rediger | rediger kilde]

Kun rødvin av pinot noir og César. Området ligger 15 km sør for byen Auxerre, sørvest av Chablis. En langvarig bruk av navnet «Bourgogne Irancy» ble offisielt godkjent i 1977 og forfremmet til kommunevin «Irancy» i 1999 (AOC Village) [2]. Av en produksjon på 159 hektar (2011), er cirka 5 hektar brukt til César. I følge Oz Clarke i Grapes & Wines gir César en mørkerød, tanninrik og nokså brutal vin. Produksjon (2007-2011) er 7374 hektoliter, tilsvarende 980 000 flasker.

Saint-Bris[rediger | rediger kilde]

Kun hvitvin av Sauvignon blanc og Sauvignon Gris. Saint-Bris-le-Vineux er det eneste distrikt i Burgund som dyrker Sauvignon Blanc-druen. Appellasjonen Saint-Bris ble opprettet i 2003 og erstatter tidligere appellasjon Sauvignon De Saint-Bris [3]. Areal 134 hektar (2011), produksjon på 8071 hektoliter (2007-2011), tilsvarende 1 073 000 flasker.

Vézelay[rediger | rediger kilde]

Hvitvin av chardonnay. Appellasjon village fra 2017 [4]. På 1800-tallet dekket området 500 hektar med vinmarker. Dette ble utradert av phylloxera (dvergbladlus) i 1884. Først på 1970-tallet startet ildsjeler med å bygge opp regionen. I dag er det plantet cirka 70 hektar med en produksjon på 366 000 flasker.

Regionale appellasjoner spesifikt til Grands Auxerrois[rediger | rediger kilde]

Følgende regionale appellasjoner blir ikke regnet som egne AOC'er fordi storregionen «Bourgogne» har sin egen undergruppe, Dénomination Géographique Complémentaire (DGC) der disse inngår.

Bourgogne Chitry[rediger | rediger kilde]

Produserer rødvin, hvitvin og litt rosévin. Fikk i 1993 tillatelse å tilføye landsbynavnet Chitry etter Bourgogne. Chitry er nær nabo til Chablis, kun 9–10 km i luftlinje. Produksjon på cirka 290 000 flasker hvitvin og 180 000 med rød og rosé (2007-2011).[5]

Bourgogne Côte Saint-Jacques[rediger | rediger kilde]

Appellasjon i Joigny distriktet. Det aller nordligste vindistriket i Burgund. Mest rødvin av pinot noir og pinot gris (cirka 100 000 flasker), men også litt hvit fra chardonnay (1900 flasker).[6]

Bourgogne Côtes d'Auxerre[rediger | rediger kilde]

Fra 1993 tildelt rettigheten til å tilføye vinregionen Côtes d'Auxerre etter Bourgogne. Produksjon på cirka 560 000 flasker hvitvin og 780 000 med rød (2007-2011).[7]

Bourgogne Coulanges-la-Vineused[rediger | rediger kilde]

Fra 1993 tildelt rettigheten til å tilføye vinregionen Coulanges-la-Vineuse etter Bourgogne. Produksjon på cirka 124 000 flasker hvitvin og 590 000 med rød (2007-2011).[8]

Bourgogne Epineuil[rediger | rediger kilde]

Fra 1993 offisielt tildelt rettigheten til å tilføye landsbynavnet Epineuil etter Bourgogne, selv om dette er blitt gjort, og tolerert, siden 1930-tallet. Lange historiske tradisjoner, men phylloxera på 1800-tallet raserte området totalt. Først på 1970-tallet ble produksjonen gjennopptatt. Produksjon på cirka 475 000 flasker rødvin (2007-2011).[9]

Bourgogne Tonnerre[rediger | rediger kilde]

Vinregionen Tonnerre ble opprettet i 2006. Hvitvin av chardonnay med cirka 300 000 flasker (2007-2011). På samme måte som de andre, lå produksjonen nede etter phylloxera. Først så sent som i 1987 ble det satt i gang tiltak for å gjennopplive regionen.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jancis Robinson, Hugh Johnson (2013). «Chablis». The world atlas of wine (7th edition, completely revised & updated. utg.). London: Mitchell Beazley. s. 69-71. ISBN 9781845336899. 
  2. ^ «CAHIER DES CHARGES DE L’APPELLATION D’ORIGINE CONTRÔLÉE «IRANCY»» (PDF) (fransk). LegiFrance (lovtekst). Besøkt 20.03.2018. 
  3. ^ «CAHIER DES CHARGES DE L’APPELLATION D’ORIGINE CONTRÔLÉE «SAINT-BRIS»» (PDF) (fransk). LegiFrance (lovtekst). Besøkt 20.03.2018. 
  4. ^ «CAHIER DES CHARGES DE L’APPELLATION D’ORIGINE CONTRÔLÉE «VEZELAY»» (fransk). LegiFrance (lovtekst). Besøkt 20.03.2018. 
  5. ^ «Bourgogne Chitry» (PDF) (faktaark) (engelsk). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 20.03.2018. 
  6. ^ «Bourgogne Côte Saint-Jacques» (PDF) (faktaark) (engelsk). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 20.03.2018. 
  7. ^ «Bourgogne Côtes d'Auxerre» (PDF) (faktaark) (engelsk). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 20.03.2018. 
  8. ^ «Bourgogne Coulanges-la-Vineused» (PDF) (faktaark) (engelsk). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 20.03.2018. 
  9. ^ «Bourgogne Epineuil» (PDF) (faktaark) (engelsk). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 20.03.2018. 
  10. ^ «Bourgogne Tonnerre» (PDF) (faktaark) (engelsk). The Bourgogne Wine Board (BIVB). Besøkt 20.03.2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]