Rhône (vin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vinregionen Rhône. Kartutsnitt A øverst til venstre viser detaljer for vinregionene ved Avignon, kartutsnitt B øverst til høyre viser vinregionene ved Lyon.

Rhône er en av Frankrikes viktigste kvalitetsregioner for vin. I løpet av det 200 km lange avsnittet av Rhônedalen mellom Vienne og Avignon endrer landskapet og klimaet seg i den lange dalen, og slik deles Rhône i en nordlig og en sørlig del i vinens verden. Variasjonene gjenspeiler også vinstilene.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Nord-Rhône[rediger | rediger kilde]

Til høyre, ovenfor eleven Rhône, vises de terrasserte åssidene der Hermitage AOC druer blir produsert. Utsikt fra høyden Tournon-sur-Rhône.
La Roque-sur-Cèze i Sør-Rhône

I nord er dalen smal og med dramatisk landskap. Kjente vinområder som Côte Rôtie, Condrieu og Saint-Joseph ligger pent på rekke langs vestbredden av Rhôneelven. Syrah og de grønne viognier og marsanne er de viktigste druetypene og det lages i all hovedsak kvalitetsvin her.[trenger referanse] Noen av vinmarkene ligger i sørvendte skråninger i tverrliggende daler som gir ly mot vinden, samtidig som de får maksimalt med sol.

Sør-Rhône[rediger | rediger kilde]

I sør er landskapet mindre dramatisk og værforholdene mindre ekstreme. Sør for byen Montélimar blir dalen flatere og videre, og den åpner seg til slutt mot Middelhavet som påvirker klimaet i stor grad. Sør-Rhône er varmere, druemangfoldet større og spennet mellom kvalitetene bredere. Grenache er viktigst, men mourvèdre, syrah, cinsault og carignan dyrkes også mye. Rødvin er viktigst, men god rosa og hvit vin lages også. Châteauneuf-du-Pape er den mest anerkjente, etterfulgt av Gigondas og Côtes du Rhône-viner med kommunenavn på etiketten. For rosévin er appellasjonen Tavel viktig. Brorparten av vinen som lages i sør er likevel av relativt enkel kvalitet.[trenger referanse]

Rhônevin til mat[rediger | rediger kilde]

De røde syrah-baserte vinene fra Nord-Rhône egner seg til vilt og andre delikate kjøttretter.[trenger referanse] Vinene har gjerne noe litt vilt og blodaktig i aromaene, samt noe som minner om nyknuste fjellbær.[trenger referanse] De passer ikke så godt til rustikke gryter eller langtidsvarmede kjøttretter som har mer «rotete» aromabilder.[trenger referanse] Vinene fra sør er derimot bedre egnet til slike retter.[trenger referanse] Aromaene i vinene er ikke så detaljerte, men fruktigheten er sødmefull og minner om fullmodne bær, derfor takler de mat med mye smak og litt sødme.[trenger referanse]

De hvite vinene er som regel såpass fyldige og smaksrike at de passer til det meste, både av kjøtt, fisk og skalldyr.[trenger referanse] De kan likevel dominere og overskygge de sarteste og mest delikate rettene.[trenger referanse]

Vinområdene i Nord-Rhône - Cru[rediger | rediger kilde]

I det franske klassifiseringssystemet er det forutsatt at områder som setter, eller har lov å sette, områdenavnet på etiketten innehar den typiske karakteristikken for området. At det såkalte terroir kan smakes i vinen.[trenger referanse] De viner som ikke når opp må sette generelle navn fra området slik som: Côtes du Rhône, Côtes du Rhône Villages.

Côte Rôtie[rediger | rediger kilde]

Dette er den nordligste appellasjonen i Rhône. Den gir sammen med Hermitage de mest berømte og dyreste rødvinene fra Rhône. Begge er basert på syrah.

Condrieu[rediger | rediger kilde]

Viognier er den eneste tillatte druen i Condrieu. Den lille appellasjonen sør for Côte Rôtie gir store hvitviner med mye smak, fylde og dybde.[trenger referanse] Innenfor Condrieu ligger en egen appellasjon – Château Grillet, en av Frankrikes minste. Den består av et amfiteater av vinmark, og også her er Viognier eneste tillatte druetype.

Saint-Joseph[rediger | rediger kilde]

Rødvin fra Saint-Joseph er basert på syrah. Appellasjonen er Rhônes lengste i utstrekning og vinene varierer derfor en god del i stil og kvalitet. En liten del hvit Saint-Joseph lages også, basert på druene marsanne og roussanne som gir smaksrike og litt fete viner.[trenger referanse] Appellasjonen har varierende soner med mange forskjellige mikroklimaer og jordsmonn, så kvalitetsmessig vil det variere. Vinskribenter omtaler generelt og litt forenklet vinene fra nord som noe lettere og mer fruktdrevne med hint av grønn pepper, i tillegg til høyere syre, mens de fra sør er rike og gir assosiasjoner til tjære, eldhus, røyk og krydder.[trenger referanse] De aller beste vinene kommer fra de terrasserte åssidene.[trenger referanse]

Hermitage[rediger | rediger kilde]

Hermitage er den mest berømte vinen fra Rhône og ligger ved Rhônelvens østre bredd. De kraftige røde vinene er basert på syrah og kan tradisjonelt lagres lenge med sin konsentrerte smak og høye tannininnhold.[trenger referanse] Druene vokser i de bratte skråningene i Hermitage-åsen over byen Tain. Der får de maksimal soleksponering og god drenering så de blir maksimalt modne. De grønne marsanne- og roussanne-druene dyrkes også.

Crozes-Hermitage[rediger | rediger kilde]

Crozes-Hermitage er Nord-Rhônes desidert største vinappellasjon og står bak over halvparten av produksjonen i regionen med 59 581 hl (2013)[1]. Vinmarkene i Crozes befinner seg på̊ flatlandet rundt det berømte Hermitage-berget. Rød Crozes-Hermitage er også basert på syrah. Vinene har ofte litt lettere tanninstruktur, mindre konsentrasjon og kortere tid på eikefat enn Hermitage.[trenger referanse] Hvit Crozes-Hermitage er laget på marsanne og roussanne.

Cornas[rediger | rediger kilde]

Cornas ligger sør for Hermitage. Cornas er eneste appellasjon i Rhône som krever 100 % syrah i vinene.

Saint-Péray[rediger | rediger kilde]

Saint-Péray er den sørligste appellasjonen i Nord-Rhône og lager for det meste hvitvin basert på marsanne som blandes med rousanne. Fra Saint-Péray kommer også musserende vin.

Vinområdene i Sør-Rhône - Cru[rediger | rediger kilde]

Chateauneuf-du-pape med runde elvesteiner, galets, i vinmarkene.

Châteauneuf-Du-Pape[rediger | rediger kilde]

Dette er den beste appellasjonen i sør og vinene herfra er fyldige og preget av sødmefull og litt syltet fruktighet, ofte med tydelige innslag av krydder og lakris.[trenger referanse] 13 druetyper er tillatt, både blå og grønne, men de færreste bruker alle. Grenache, mourvèdre, cinsault og syrah er blant de viktigste.

Området er kjent for sine runde elvesteiner som på fransk kalles galets, i vinmarkene. De reflekterer sollyset og holder på varmen utover natten. Dette bidrar til ekstra god modning i de varmetrengende druene. Vinene her har som regel mykere tannin enn de fra nord. Det lages også hvit châteauneuf-du-pape.

Domaine de la Mordorée Reine des Bois 1999 Châteauneuf du Pape

Gigondas[rediger | rediger kilde]

Vinene fra Gigondas likner de fra Châteauneuf-du-Pape og druene er de samme. Det lages både røde, rosa og hvite viner, men de røde dominerer. Gigondas var tidligere klassifisert ett nivå under som Côtes du Rhône-Villages.

Vacqueyras[rediger | rediger kilde]

Her lages både røde, hvite og rosa viner. De røde er ganske faste med et fint urtepreg.[trenger referanse] Det må være en blanding av flere druetyper, men syrah er mye brukt i tillegg til grenache. Deler av området ligger på et karrig platå. Vacqueyras var tidligere klassifisert som Côtes du Rhone Villages fra 1967 til 1990.[2]

Ventoux[rediger | rediger kilde]

Både rød, hvit og rosa vin produseres her. På grunn av høyden er det litt kjøligere her enn mange andre områder i sør. Spesielt den nordlige delen påvirkes mest av Mount Ventoux og en god del syrah dyrkes her selv om grenache er hoveddruen.

Cotes du Rhone Village Sablet

Côtes du Rhône Villages[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av vinen fra Rhône selges som Côtes du Rhône som dekker hele Rhônedalen. Men det er i sør de store volumene produseres. Ett trinn opp på kvalitetsstigen finnes Côtes du Rhône Villages. Dette er kommuner som skiller seg ut positivt på grunn av jordsmonn og kvalitet på vin.[trenger referanse] Av dem er det et lite knippe som kan sette det geografiske navnet på etiketten i tillegg, og de regnes for enda bedre. Dette gjelder 18 landsbyer (2009): Rochegude, Rousset les Vignes, Saint Maurice et Saint, Pantaléon les Vignes, Cairanne, Gadagne, Massif d’Uchaux, Plan de Dieu, Puyméras, Roaix, Sablet, Séguret, Valréas and Visan, Chusclan, Laudun, Saint Gervais et Signargues[3].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (PDF). Inter Rhône http://www.rhone-wines.com/en/download/file/Chiffres_cles_VDR_2013_GB.pdf. Besøkt 10. mars 2017. 
  2. ^ . Inter Rhone http://www.rhone-wines.com/en/appellation/vacqueyras. Besøkt 10. mars 2017. 
  3. ^ «Article 3 av 25. oktober 2009». legifrance.gouv.fr. Besøkt 10. mars 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tom Stevenson (2005). The Sotherby's Wine Encyclopedia (engelsk) (4. utg.). ISBN 0-7566-1324-8.
  • Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. ISBN 978-82-419-0432-5.
  • Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. ISBN 978-82-92870-10-5.
  • Jancis Robinson. «The Oxford Companion to Wine». Oxford University Press.