Italiensk vin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vingård i Chianti vindistrikt, Toscana, i den sentrale delen av Italia
Vinmarker i Italia

Italia har vekselvis med Frankrike produsert mest vin i verden og stort sett vært nummer én hva angår eksport. I Italia har ikke klassifisering hatt samme fokus som i Frankrike. På slutten av 1970-tallet opplevde Italia at etterspørselen etter billig vin sank, mens etterspørselen etter kvalitetsvin økte tilsvarende.

Vinklassifisering[rediger | rediger kilde]

Italia fikk sin vinlov i 1963 som bygger på det franske kontrollsystemet, Appellation d'origine contrôlée (AOC) fra 1935. Det italienske motstykket ble da Denominazione di Origine Controllata.[1] I årene etter har vinloven gradvis blitt mer kvalitetsorientert og leder tilslutt til følgende hierarki:

  • Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG), Innført 1980. Stiller de strengeste kravene til opprinnelse, fremstilling og utbytte fra vinmarken.
  • Denominazione di Origine Controllata (DOC), kontrollert kvalitetsvin
  • Vino nostranda, merket «Indicazione Geografica Tipica» (IGT), landvin. Nyere inndeling fra 1992 som tar sikte på å oppgradere kvalitetsbordvin som faller utenfor de øverste klassifikasjonene (DOC/DOCG).
  • Vino da Tavola (VdT), bordvin.

Vinområder[rediger | rediger kilde]

Italienske vinregioner

Italia har en omfattende vinproduksjon i samtlige av sine 20 regioner. Det er snakk om over 2000 ulike druesorter fordelt på en rekke individualistiske produsenter som gjør Italia til et av verdens mest kompliserte vinland å navigere i. Selv om de italienske vinlovene til en viss grad har maktet å sette det litt i system, er det likefullt et ganske uoversiktlig bilde. Men i «jungelen» av produsenter finnes også noen av verdens flotteste og mest særegne viner.[2]

Piemonte[rediger | rediger kilde]

Piemonte, ligger helt vest med grensen til Frankrike. Her produseres mest kvalitetsviner. Piemonte har flere særegne, røde druesorter som Barbera og Dolcetto og berømte Nebbiolo fra Barolo og Barbaresco. Av de hvite druene er det gjerne Moscato som er mest brukt, men også Astia og Moscato d'Astis.

Toscana[rediger | rediger kilde]

Chianti, Toscana

Toscana er ofte beskrevet som Italias svar på Frankrikes Bordeaux. Druen Sangiovese er den druen som er mest utbredt, og det finnes mange undergrupper av denne druesorten, den mutanerer nesten like bra som Pinot Noir. Druen har høyt syre- og tannininnhold og det gir viner med medium til god fylde, med fruktaromaer som ofte minner om bringebær, krydder og anis når den er ung. Chianti Classico er vin med størst fylde og kraft.

Siden 1970-tallet har supertoskanere fått stor oppmerksomhet. Dette er påkostet rødvin som ikke lages på tradisjonelle italienske druer som Sangiovese, men «importerte» druer som Cabernet Sauvignon og Merlot.[3] Siden vinene ikke tilfredsstilte DOC(G)-lovverket så måtte de omsettes som Vino da tavola (bordvin) til tross for høyverdig kvalitet. Eksempel på dette er Tignanello fra Santa Cristina i Chianti.

Veneto[rediger | rediger kilde]

Veneto, i Nord-Italia. I området Veneto er det rød Valpolicella som er mest kjent (inkludert Amarone), hvit Soave og musserende Prosecco. Her lages det vin av druen Corvina som hoveddrue, gjerne blandet med druene Rondinella og Molinara. Disse vinene er lette og saftige. Det produseres også fyldige og kraftigere viner her. Ripasso er en teknikk som brukes i Valpolicella Ripasso DOC der en vanlig Valpolicella får andre gangs gjæring sammen med gjæringsrestene fra produksjon av Amarone eller Recioto, begge DOCG.

Campania[rediger | rediger kilde]

Campania, i Sør-Italia. Området er mest kjent for vinen Taurasi, en rød, kraftig, garvestoffrik og velduftende vin laget av Aglianico-druer. Vinen har DOCG-status og regnes som regionens beste.

Sicilia[rediger | rediger kilde]

Etna vin, Passopisciaro, Sicilia, Italia

Sicilia har en enkelt DOCG, Cerasuolo di Vittoria og 23 DOC. De eneste DOC-ene som kan sies å ha betydning er Marsala, Etna, Faro og de søte vinene av Moscato og Malvasia. I 2015 ble det produsert 5,6 millioner hl (63 millioner kasser) med vin på Sicilia.[4] I mange år har sicilianerne vert kjent som storleverandører av billig bulkvin. I nyere tid er dette i ferd med å endre seg da flere kvalitetsprodusenter ser dagens lys og eksperimenterer seg fram til spennende vinuttrykk som vekker interesse internasjonalt. Vindruer av Catarratto (34%) og Calabrese / Nero d’Avola (16%) er de dominerende.

Puglia[rediger | rediger kilde]

Puglia, i Sør-Italia. Den røde druetypen Primitivo er mest utbredt her. Den er identisk med amerikanernes Zinfandel og gir smaks- og alkoholrik vin. Negroamaro er opphav til andre fyldige og smaksrike røde. Castel del Monte er kvalitetsvinen i regionen. Oftest er den rød, laget av Sangiovese, Uva di Troia, Bombino og Montepulciano. Vinen har mer syre og fasthet enn de fleste vinene grunnet druedyrking i høyereliggende strøk.

Sardinia[rediger | rediger kilde]

Sardinia, i Sør-Italia lages en del viner med DOC-betegnelse. Kvalitetsvinene her blir stadig bedre. Vermentino di Gallura har tidligere oppnådd klassen DOCG, og er hvit, kraftig og smaksrik.

Emilia-Romagna[rediger | rediger kilde]

Colli Piacentini DOC i Emilia Romagna.

Emilia-Romagna, i Nord-Italia og er mest kjent for sine Lambruscoviner som er halvtørre, perlende røde viner som er laget av druen med samme navn. Albana di Romagna ble italias første hvite DOCG, og den finnes i fire utgaver: secco (tørr), amabile (halvsøt), dolce (søt) og passito. Det meste av vinen i området er industriell storproduksjon som gir litt karakterløse viner. De beste viner finnes blant de mindre kvalitetsorienterte produsenter.

Lazio[rediger | rediger kilde]

Regionen Lazio ligger mellom Roma og Napoli og har kun en DOCG og 26 DOC appellasjoner. Mest kjente internasjonalt er nok Est! Est!! Est!!! di Montefiascone og Frascati og DOCG Cesanese del Piglio.

Basilicata[rediger | rediger kilde]

Basilicata, i Sør-Italia. Aglianico del Vulture regnes som en av de beste røde viner fra Italia. Vinen har DOC-status (1971) og DOCG (2011).

Abruzzo[rediger | rediger kilde]

Abruzzo sin mest interessante vin er Montepulciano d'Abruzzo. Primærdruer er Montepulciano (57%) og Trebbiano (29%).

Molise[rediger | rediger kilde]

Molise er vinmessig den tredje minste regionen i Italia. Kun DOC Biferno har et vist internasjonalt renommé.

Calabria[rediger | rediger kilde]

Calabria har tolv DOC-er, men kun et fåtall har skapt seg et navn utenfor regionen. Ciro, Savuto og Scavigna produserer rødviner av gaglioppo.

Liguria[rediger | rediger kilde]

Corniglia i Cinque Terre

Liguria har åtte DOC-er der Vermentino er den viktigste druen og 2/3 av produksjonen er hvitvin. Ligurias mest berømte DOC er nok Cinque Terre, oppkalt etter de fem landsbyene som er et yndet turistmål. Det lages også en sjelden passito-vin (laget av tørkede druer ala rosiner) under navnet Schiacchetra.[5]

Valle d'Aosta[rediger | rediger kilde]

Valle d'Aosta har kun en DOC med samme navn. Mesteparten av produksjonen er av lokale druesorter og domineres av kooperativer.

Liste over DOCG viner i Italia[rediger | rediger kilde]

DOCG

Det stilles strengere kvalitetskrav til produksjonen av DOCG enn til vinene som er klassifisert som DOC. Garantia-tilføyelsen i DOCG indikerer også at kvaliteten er kontrollert av en smakskomité etter de reglene som gjelder i de ulike DOCG. Betegnelsen merkes på vinens etikett samt en banderole rundt flaskens hals, grønn banderole på hvit vin og rosa på rød vin.

De 73 italienske appelasjonene som (per 2012) er klassifisert som DOCG:

  • Aglianico del Taburno
  • Aglianico del Vulture Superiore
  • Alta Langa
  • Amarone della Valpolicella
  • Asti
  • Bagnoli Friularo eller Friularo di Bagnoli.
  • Barbaresco
  • Barbera d'Asti
  • Barbera del Monferrato superiore
  • Bardolino Superiore
  • Barolo
  • Brachetto d'Acqui eller Acqui
  • Brunello di Montalcino
  • Cannellino di Frascati
  • Carmignano
  • Castel del Monte Bombino Nero
  • Castel del Monte Nero di Troia Riserva
  • Castel del Monte Rosso Riserva
  • Castelli di Jesi Verdicchio Riserva
  • Cerasuolo di Vittoria
  • Cesanese del Piglio eller Piglio
  • Chianti Classico
  • Chianti Cïnero
  • Colli Asolani - Prosecco eller Asolo - Prosecco
  • Colli Bolognesi Classico Pignoletto
  • Colli di Conegliano
  • Colli Euganei Fior d'Arancio eller Fior d'Arancio Colli Euganei
  • Colli Orientali del Friuli Picolit
  • Conegliano Valdobbiadene - Prosecco
  • Dogliani
  • Dolcetto di Diano d'Alba eller Diano d'Alba
  • Dolcetto di Ovada Superiore
  • Elba Aleatico Passito eller Aleatico Passito dell'Elba Erbaluce di Caluso eller Caluso
  • Fiano di Avellino
  • Franciacorta
  • Frascati Superiore
  • Gattinara
  • Gavi eller Cortese di Gavi
  • Ghemme
  • Greco di Tufo
  • Lison
  • Montecucco Sangiovese
  • Montefalco Sagrantino
  • Montello Rosso eller Montello
  • Montepulciano d'Abruzzo Colline Teramane
  • Morellino di Scansano
  • Offida
  • Oltrepï Pavese metodo classico
  • Piave Malanotte eller Malanotte del Piave
  • Primitivo di Manduria
  • Dolce Naturale
  • Ramandolo
  • Recioto della Valpolicella
  • Recioto di Gambellara
  • Recioto di Soave
  • Roero
  • Romagna Albana
  • Rosazzo
  • Rosso della Val di Cornia eller Val di Cornia Rosso
  • Ruchä di Castagnole Monferrato
  • Scanzo eller Moscato di Scanzo
  • Sforzato di Valtellina eller Sfursat di Valtellina
  • Soave Superiore
  • Suvereto
  • Taurasi
  • Torgiano Rosso Riserva
  • Valtellina superiore
  • Verdicchio di Matelica Riserva
  • Vermentino di Gallura
  • Vernaccia di San Gimignano
  • Vernaccia di Serrapetrona
  • Vino Nobile di Montepulciano

Lister DOCG fordelt på region [6][rediger | rediger kilde]

Piemonte
Alta Langa DOCG
Asti DOCG
Barbaresco DOCG
Barbera d’Asti DOCG
Barbera del Monferrato Superiore DOCG
Barolo DOCG
Brachetto d’Acqui/Acqui DOCG
Dogliani DOCG
Dolcetto di Diano d’Alba/Diano d’Alba DOCG
Dolcetto di Ovada Superiore/Ovada DOCG
Erbaluce di Caluso/Caluso DOCG
Gattinara DOCG
Ghemme DOCG
Nizza DOCG
Roero DOCG
Ruchè di Castagnole Monferrato DOCG
Gavi/Cortese di Gavi DOCG
Toscana
Brunello di Montalcino DOCG
Carmignano DOCG
Chianti DOCG
Chianti Classico DOCG
Elba Aleatico Passito / Aleatico Passito dell’Elba DOCG
Montecucco Sangiovese DOCG
Morellino di Scansano DOCG
Rosso della Val di Cornia/Val di Cornia
Rosso DOCG
Suvereto DOCG
Vernaccia di San Gimignano DOCG
Vino Nobile di Montepulciano DOCG
Abruzzo
Colline Teramane Montepulciano d’Abruzzo DOCG
Campania
Aglianico del Taburno DOCG
Fiano di Avellino DOCG
Greco di Tufo DOCG
Taurasi DOCG
Basilicata
Aglianico del Vulture Superiore DOCG
Emilia Romagna
Colli Bolognesi Pignoletto DOCG
Romagna Albana DOCG
Lazio
Cannellino di Frascati DOCG
Cesanese del Piglio/Piglio DOCG
Frascati Superiore DOCG
Friuli–Venezia Giulia
Colli Orientali del Friuli Picolit DOCG
Lison* DOCG
Ramandolo DOCG
Rosazzo DOCG
Lombardia
Franciacorta DOCG
Oltrepò Pavese Metodo Classico DOCG
Scanzo/Moscato di Scanzo DOCG
Sforzato di Valtellina/Sfursat di Valtellina DOCG
Valtellina Superiore DOCG
Marche
Castelli di Jesi Verdicchio Riserva DOCG
Cònero DOCG
Offida DOCG
Verdicchio di Matelica Riserva DOCG
Vernaccia di Serrapetrona DOCG
Puglia
Castel del Monte Bombino Nero DOCG
Castel del Monte Nero di Troia Riserva DOCG
Castel del Monte Rosso Riserva DOCG
Primitivo di Manduria Dolce Naturale DOCG
Sardegna
Vermentino di Gallura DOCG
Sicilia
Cerasuolo di Vittoria DOCG
Umbria
Montefalco Sagrantino DOCG
Torgiano Rosso Riserva DOCG
Veneto
Amarone della Valpolicella DOCG
Asolo Prosecco DOCG
Bagnoli Friularo/Friularo di Bagnoli DOCG
Bardolino Superiore DOCG
Colli di Conegliano DOCG
Colli Euganei Fior d’Arancio/Fior
d’Arancio Colli Euganei DOCG
Conegliano Valdobbiadene Prosecco DOCG
Lison* DOCG
Montello Rosso/Montello DOCG
Piave Malanotte/Malanotte del Piave DOCG
Recioto della Valpolicella DOCG
Recioto di Gambellara DOCG
Recioto di Soave DOCG
Soave Superiore DOCG

Vinproduksjon per region[rediger | rediger kilde]

(Volum i tusen hektoliter)[7]

Region 2011 2012 2013 2014 2015
Veneto 8710 7740 9148 8281 9733
Puglia 5777 5338 5908 5430 7932
Emilia Romagna 6455 6273 7396 6958 7382
Sicilia 4823 5169 7282 4539 5634
Abruzzo 2283 2443 2728 2273 2985
Toscana 2495 2098 2657 2778 2825
Piemonte 2683 2366 2580 2402 2467
Friuli-Venezia Giulia 1267 1281 1073 1367 1872
Lazio 1205 1365 1571 1302 1696
Campania 1726 1542 1644 1183 1614
Lombardia 1313 1222 1301 1424 1410
Trentino-Alto Adige 1113 1210 1362 1029 1230
Marche 741 918 1039 915 959
Sardegna 486 503 638 746 794
Umbria 860 637 706 670 765
Calabria 302 400 370 314 404
Molise 255 319 319 297 232
Basilicata 113 189 178 102 87
Liguria 77 46 46 63 79
Valle d’Aosta 20 17 20 15 14
Italia 42 705 41 074 47 966 42 088 50 112

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 127-130. ISBN 978-82-419-0432-5. 
  2. ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 133. ISBN 978-82-419-0432-5. 
  3. ^ «Italia». Vinmonopolet. Besøkt 26. mars 2017. 
  4. ^ «Sicilia». Italian Wine Central. Besøkt 27. mars 2017. 
  5. ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 168-171. ISBN 978-82-419-0432-5. 
  6. ^ «Denominations of Italy by Region» (PDF). Italian Wine Central. Besøkt 27. mars 2017. [død lenke]
  7. ^ Istat database, 2016.