Riesling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riesling
Riesling
Rieslingdruer
Vitis vinifera
NavnRiesling
Også kjent somRhein Riesling, White Riesling
DruetypeHvit
OpprinnelseTysklands flagg Tyskland
DateringFør 1400-tallet
HovedområdeRheinhessen, Rheingau, Mosel-Saar-Ruwer
Produksjon
Tysklands flagg Tyskland: 23 596 ha, 23 % (2015).

Frankrikes flagg Frankrike (AOC Alsace): 3382 ha, 221 000 hl, 21,8 % av Alsace (2014)

Østerrikes flagg Østerrike: 2016 ha, 6,61 % (2015)
Andre opplysninger
KjennetegnGrønne epler, sitrus og noen ganger fersken. Syrlige, friske og leskende.
VIVC [1]10077

Riesling er en type hvitvinsdrue som benyttes til fremstilling av en rekke av verdens fremste hvite viner. Spesielt utbredt i Tyskland der den også er den mest plantede vindrue siden 1996.[2] Riesling er en aromatisk druesort, blomsteraktig, nesten parfymert og med mye syre. Den brukes til tørre, halvtørre og søte hvitviner. Den lagres sjelden på eikefat og aldri på nye fat.

I Tyskland er rieslingdruen først dokumentert i Rüsselsheim i nærheten av Rheingau i 1435. Omtrent hundre år tidligere er det funnet et kart fra Kinzheim i Alsace, på det tidspunktet en del av Tyskland, som avmerker en vingård med navnet «zu dem Russelinge». Det hefter en viss usikkerhet om det faktisk er riesling som er ment i disse nedtegnelsene eller om det er snakk om annen drue med likeklingende navn. Andre funn tyder på at riesling var en velkjent kvalitetsdrue lenge før dette.

I 1477 hyllet Hertug René av Lorraine vinproduksjonen i Alsace og nevner spesielt riesling.[3]

Dyrking[rediger | rediger kilde]

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

I Tyskland produseres det kvalitetsvin av riesling i Mosel-Saar-Ruwer, Pfalz, Rheingau, Rheinhessen og i Nahe. I tillegg til Mittelrhein, Franken og Baden. Riesling passer best i litt nordlige og kjølige områder med sen modning. Lengre sør i Europa vil druen modne for raskt og for tidlig til å opparbeide nok smak i druemosten. Riesling utgjør 23 % av Tysklands vinmarker per 2015 med beplantet areal på 23 596 hektar[4] og er med dette verdens største produsent [5].

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Riesling utgjør en stor og viktig del av produksjonen i Alsace i Frankrike. Areal 3382 hektar og 221 000 hektoliter som utgjør 21,8 % av totalt produsert 1 011 897 hektoliter per 2014 i AOC Alsace.[6]

Østerrike[rediger | rediger kilde]

Aggsteinruinene med Wachaudalen i bakgrunnen.

Risesling er mye plantet i Østerrike, fremfor alt i Wachau. Vinene fra Wachau inndeles i en egen, tredelt klassifikasjon: Steinfeder, Federspiel og Smaragd. Et annet anerkjent område er Kamptal, ca. 60 km fra Wien. Her ligger noen av de fineste vinmarkene i landet. Samlet areal er 2016 hektar som utgjør 6,61 % av hvitvinsproduksjonen i Østerrike (2015)[7] Mest plantede hvitvinsdrue er Grüner Veltliner med 14376 hektar, 47,13 % av produksjonen.

Australia[rediger | rediger kilde]

Det finnes også rieslingproduksjon i noen avgrensede deler av Australia. Nærmere bestemt Clare-dalen nord for Adelaide og Eden-dalen. Areal 3156,59 hektar.[8]

USA[rediger | rediger kilde]

I USA er den plantet i spesielt kjøligere stater som Washington og New York. USA er verdens nest største produsent med 7442 hektoliter.[4]

Smak og karakter[rediger | rediger kilde]

  • Aroma Gir ofte aroma av epler, blomster, sitrusfrukter, fersken og mineraler. Kjølig og mineralsk i Europa. Ved god modning kan man få aroma som minner om honning. Lagrede utgaver kan få et petroleumslignende preg på duft.
  • Smak Riesling gir ofte i sin ungdom syrlige, friske og leskende viner. Den kan smake stålaktig, mineralsk, jordaktig og blomsterpreget. Grønne epler, sitrus, syrlig blomsterduft og fersken er vanlige beskrivelser. Modne viner fra sørligere områder kan smake som av aprikos og ananas. Lagrede utgaver har et petroleumslignende preg som kommer fra skiferholdig jordsmonn.[9][10]

Lagring[rediger | rediger kilde]

Vinkjeller for langtidslagring av vin
  • Tysk riesling: Vin fra kvalitetsprodusenter har fantastisk holdbarhet. Viner med litt restsødme kan lagres i både ti og tyve år. Selv tørre viner fra topprodusenter tåler lang lagringstid. For de aller søteste vinene slik som, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese (TBA), er det oppgitt lagringstider opp mot 50 år.[10][11]
  • Fransk riesling/Alsace: Kvalitetsproduserte viner vil kunne tåle både ti og tyve års lagring.
    Det normale er mellom tre og syv år.


Kjente produsenter[rediger | rediger kilde]

Zell (Mosel), Tyskland. Vinproduksjon i bratte skråninger i Moseldalen
Rheingau

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Mosel Rheingau Rheinhessen Pfalz
Dr. Loosen Georg Breuer Kuhling-Gillot Buklin-Wolf
Markus Molitor Franz Künstler Keller Reichsrat von Buhl
Carl Loewen Peter Jakob Kuhn Wittmann Georg Mosbacher
Egon Muller Robert Weil Gunderloch Koehler-Ruprecht

Østerrike[rediger | rediger kilde]

Machau Kamptal
Prager Hirsch
Nigl Fred Loimer
Dom. Wachau Johann Topf
Weing. Knoll Brûndlmayer


Frankrike/Alsace[rediger | rediger kilde]

Alsace
Leon Beyer Marcel Deiss
Josmeyer Albert Mann
Ostertag Trimbach
Weinbach Zind-Humbrecht

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vitis International Variety Catalogue VIVC». 
  2. ^ «Riesling». Deutsches Weininstitut GmbH. Besøkt 13.09.2016. 
  3. ^ Jancis Robinson. «The Oxford Companion to Wine». Oxford University Press. Besøkt 13.09.2016. 
  4. ^ a b «2015 /2016 - Deutscher Wein Statistik» (PDF). www.germanwines.de. s. 11. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2017. Besøkt 25. februar 2017. 
  5. ^ «Vineyard areas and important grape varieties (international overview), table 5, side 11» (PDF). Deutscher Wein Statistik 2016 / 2017. Deutsches Weininstitut GmbH. Arkivert fra originalen (PDF) 25. februar 2017. Besøkt 20. mars 2017. 
  6. ^ «Vins d'Alsace (Production volume by grape variety)». Vins d'Alsace. Arkivert fra originalen 21. april 2017. Besøkt 20. mars 2017. 
  7. ^ «1.2 Areas under vine by grape variety and region, figur 3 og 4». Österreich Wein Marketing GmbH. Arkivert fra originalen 27. mars 2017. Besøkt 20. mars 2017. 
  8. ^ «Table 1: Vineyards production, area and number of businesses – Australia, States and Territories–2014-15». Excel. Australian Bureau of Statistics. 16. oktober 2015. Besøkt 20. mars 2017. 
  9. ^ Tom Stevenson (2005). The Sotherby's Wine Encyclopedia (engelsk) (4. utg.). s. 352. ISBN 0-7566-1324-8. 
  10. ^ a b Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 227. ISBN 978-82-419-0432-5. 
  11. ^ Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. s. 75. ISBN 978-82-92870-10-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Riesling&oldid=23691636»