Hidra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°13′N 6°36′Ø

Kirkehavn på Hidra
Hidra på kartet

Hidra er ei øy i Flekkefjord kommune (Vest-Agder) med 700 innbyggere. Oppdrett av laks utgjør en stor del av næringslivet, og det arbeides med å få øya landfast, enten med undersjøisk tunell eller med en rørbro. Hidra er et populært feriemål, nå også med restaurant, Isbua, og kystmuseet Fedrenes Minne. Kunstmaleren og dikteren Olav Omland (1909–1998) bodde hele sitt liv på øya, og han fant stadig nye motiv herfra. Omland laget tekst og melodi til Hidrasangen. Restauranten Isbua har en midlertidig utstilling av en del av samlingen hans. Hidra pleier også å arrangere en tennisturnering kalt Hidra Open.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det eldste kjente navnet på øya er Hítr[1], og navnet ble senere til Hitterø. Hidra har hatt bosetting siden steinalderen og det er mange funn derfra og framover som viser bosettinger i kontakt med utlandet. De eldste funn er datert til ca. 9.500 før vår tid. Det er gjort rike funn fra vikingtiden og en runestein som ble funnet på Reistad, Reistadsteinen, har følgende innskrift: 'Yðingr ek Vakr nam reit' som oversatt er: 'Yding. Jeg Vakr har tatt jorden i besittelse'. På Hæstad ble det i 1845 funnet en gullskatt bestående av en armring og en stor halsring i gull. Alle disse funn finnes og kan sees på Historisk museum i Oslo.

23. juli 1406 fant det sted et sammenstøt mellom engelske fiskere og tyske (hanseatiske) skipsmannskaper ved Hidra, der tyskerne skal ha drept mer enn 80 engelske fiskere. [2]

Hidra var fra 1837 en del av Nes og Hidra (Nes og Hitterø) formannskapsdistrikt. Den 8. oktober 1893 ble Nes og Hidra kommune delt i to og Hidra (Hitterø) ble selvstendig kommune med 2 075 innbyggere. Nes kommune hadde ved opprettelsen 1 704 innbyggere. I 1920 ble kommunenavnet endret fra fra Hitterø til Hidra.

Den 1. januar 1965 ble Hidra, som da hadde 1 277 innbyggere, sammen med Gyland, Nes, samt det meste av Bakke kommune (unntatt Øksendal) slått sammen til nye Flekkefjord kommune.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.

Hidra landfast[rediger | rediger kilde]

Våren 2007 ble det fra samferdselsmyndighetene gitt tilsagn om at undersjøisk tunnel kunne delfinansieres ved innsparte ferjesubsidier og bompenger i lang nok tid til at prosjekteringsarbeidet er i gang pr. juli 2007. Tunnelen vil følge nesten samme rute som ferjen går i dag. Den 20. august 2010 kom det endelige vedtaket, men etter anbudsrunden i februar 2012 viste det seg at totalkostnadene ville overskride den gitte rammen. Oktober 2013 sa derfor fylkesutvalget i Vest-Agder nei til å jobbe videre med tunnelprosjektet, men Flekkefjord kommune vil arbeide for å ta prosjektet opp igjen.

Topografi og geologi[rediger | rediger kilde]

Øya er nesten utelukkende granitt, med litt moreneavsetninger i fjellsprekkene. Sett fra havet er øya en grå klump. Innsiden er atskillig mere gjestmild, med eike- og annen løvtreskog og en del sjelden flora (ballastplanter?), bl.a. viltvoksende primula, som lokalt kalles «kosmar» (kusymre). Høyeste punkt på øya er Langelandsfjellet, 291 moh.

Øya er delt av Eiekanalen innerst i Rasvågfjorden, med gjennomfart for småbåter (max ca. 45 fot og ikke for stort overbygg på grunn av bropassering). Øyas strategisk gode plassering førte til at tyske okkupasjonsmakter bygde et av sine større artillerianlegg på Hågåsen over Kirkehavn i løpet av den andre verdenskrigen. Kirken på øya ligger i Kirkehavn. Der arrangeres årlig Skalldyrtreff, som etter en del driftsår ser ut til å bli et fast sommerarrangement.

Flekkefjord landskapsvernområde[rediger | rediger kilde]

De ytre delene av øya i sør og sørvest inngår i Flekkefjord landskapsvernområde sammen med den sørlige delen av Andabeløya, et større område på fastlandet og tilliggende sjøområde.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vågen Jægtnes, Inger (1989). Fra Hidras historie. Eget forlag. s. 2. ISBN 82-991944-0-7. 
  2. ^ «Tragedien ved Hidra 23. juli 1406». arkeologi.blogspot.no. Besøkt 25. mars 2017. 
  3. ^ Hidra i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]