Sverre Anker Ousdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sverre Anker Ousdal
Født 18. juli 1944 (71 år)
Norge Flekkefjord
Barn Mads Ousdal
Statsborger i Norge
Utmerkelse Per Aabels ærespris, Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle, Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle, Amandakomiteens ærespris, St. Olavs Orden
Aktive år 1965–
IMDb IMDb

Sverre Anker Ousdal (født 18. juli 1944 i Flekkefjord) er en norsk skuespiller som har spilt en rekke hovedroller i norsk og svensk film.

Hans debut var i 1965Den Nationale Scene. Han var ved Oslo Nye Teater 1967  1970, og ved Nationaltheatret fra 1970.

Sammen med Øyvind Blunck ble han kjent for mange barn i 1970-årene som den ene rollefiguren i NRK-barneTVserien Klabb og Babb. Han var også stemmen som fortalte om Postman Pat, hvor han også fremførte sangene. I tillegg er han stemmen bak figuren «Lyle Tiberius Rourke» i Disney–filmen Atlantis - en forsvunnet verden fra 2001.

Ousdal hadde store roller i TV-seriene Grenseland (1980), The Last Place on Earth (1985), Blodsbånd (1998, fikk Amanda-pris). Han fikk en Amanda-pris i 1990 for hovedrollen i Fjernsynsteatrets Kreditorer. Ousdal medvirket også i en episode av Fleksnes kalt «Penger er alt» fra 1974, hvor han spilte fetteren til Fleksnes, «Kveleren fra Lyngdal».

Ousdal ble i 1997 utnevnt til Ridder av 1. klasse i St. Olavs Orden for sin innsats innen norsk scenekunst. Han er far til skuespilleren Mads Ousdal.

I 2008 gjennomgikk Ousdal en vellykket levertransplantasjon, men den medførte komplikasjoner. Synsnerven fikk for lite surstoff under den langvarige operasjonen, og han fikk derfor en skade som gjorde ham svaksynt.[1]

Han fikk Amandakomitéens ærespris på tildelingen 21. august 2009.

Ousdal ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund 30. august 2009.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Ousdal er også kjent i rollen som Hitlers rustningsminister, Albert Speer, i teaterstykket om Speer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Sverre Anker Ousdal hos Filmweb

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kaja Korsvold (1. mai 2009). «Ousdal vil på scenen igjen». Aftenposten. Besøkt 2. mai 2009.