Edith Stein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Teresa Benedicta av Korset
Født12. oktober 1891
Breslau
Død9. august 1942
Auschwitz
BeskjeftigelseOversetter, filosof, skribent, motstandskjemper, lingvist, universitetslærer, nonne, selvbiograf Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Albert-Ludwigs-Universität
Universitetet i Wrocław
NasjonalitetTyskland
Medlem avQ125142884
Saligkåret1. mai 1987
Helligkåret11. oktober 1998
Anerkjent avDen katolske kirke
Festdag9. august
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenEuropa, foreldreløse, martyrer, Verdens ungdomsdag
I kunstenMed gul Davidsstjerne

Edith Stein (polsk: Edyta Stein) (født 12. oktober 1891 i Breslau, daværende Tyskland, død 9. august 1942 i Auschwitz) var en tysk filosof, karmelittnonne og martyr i Den katolske kirke.

Hun ble helligkåret av pave Johannes Paul II 11. oktober 1998 med helgennavnet Teresa Benedicta av Korset som var hennes klosternavn. Året etter ble hun sammen med Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena opphøyd til skytshelgen for Europa.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Edith Steins barndomshjem i Breslau
Minnestein på universitetet i Breslau

Edith Stein ble født inn i en velstående og ortodoks jødisk familie, som den yngste av elleve barn, hvorav fire døde før de fylte et år. Edith Stein var ikke så opptatt av religion og religiøse spørsmål i sin ungdom, men fulgte opp de jødiske høytider av respekt for moren. Men da hun var 13 år i 1904, forlot hun denne troen og erklærte seg som ateist, til morens store skuffelse. Faren døde allerede da hun var bare to år, men moren klarte å opprettholde familiens velstand.

Etter abitur ved Viktoria-Schule i mars 1911, begynte hun å studere tysk litteratur og historie på universitetet i Breslau. Men hun var mest interessert i filosofi og kvinnespørsmål, og ble medlem av den radikale foreningen Det prøyssiske selskap for kvinnelig stemmerett mens hun var på universitetet.

I 1913 ble hun student hos Edmund Husserl ved Georg-August-Universität Göttingen og fulgte ham som assistent til universitetet i Freiburg, hvor hun i 1916 tok doktorgrad med avhandlingen Zum Problem der Einfühlung, en avhandling om empati. Det var ganske uvanlig på den tiden at en kvinne, som i tillegg var jøde, fikk slike vitenskapelige assistentjobber.

Under de første årene av første verdenskrig arbeidet hun også som frivillig sykepleier ved Mährisch-Weißkirchen, hvor hun pleide østerriksk-ungarske soldater som hadde fått flekktyfus, dysenteri og kolera. Under Weimarrepublikkens første år var hun medlem av det tyske sosialdemokratiske partiet.

Konvertering[rediger | rediger kilde]

Relieff i den katolske kirken i Wittenberg
Edith Stein framstilt på Holocaust-minnesmerket i Köln.

I 1922 konverterte hun til den katolske tro,[1] etter at hun året før leste mystikeren Teresa av Ávilas selvbiografi.[2] Hun var på en ferie hos noen venner, som hadde denne boken i bokhyllen. Edith Stein fant den og leste den uavbrutt gjennom hele natten.[2] Hun opplevde at det var her hun fant den sannheten hun hadde søkt hele livet. Karakteristisk for henne gikk hun umiddelbart ut og kjøpte en katolsk katekisme og en messebok, satte seg inn i disse og gikk til nærmeste katolske prest og ba om å bli tatt opp i kirken.[2]

Da hun konverterte sluttet hun samtidig ved universitetet og begynte i stedet å undervise i tysk og litteratur ved St. Magdalena i Speyer. Dette var en dominikansk skole for unge jenter, og hun ble der fram til 1932. Ved siden av hennes virke som lærer oversatte hun også Thomas Aquinas' De Veritate («Om sannheten») til tysk, og studerte katolske filosofer. I 1932 fikk hun en stilling ved det pedagogiske instituttet i Münster,[1] men antisemittismen tvang henne til å si fra seg denne stillingen.

Hennes konvertering til den kristne, katolske tro var en enorm skuffelse for hennes mor, som følte at dette var et svik mot hennes jødiske bakgrunn,[2] særlig på den tiden hvor jødene var under et meget sterkt press. Hun fortalte senere at dette var den første gangen hun så sin mor bryte sammen i bitter gråt.[2] Men selv opplevde hun at hennes dåp ga henne en dypere solidaritet med det jødiske folk gjennom Kristus, som hun følte seg bundet til med både åndens og blodets bånd.

14. oktober 1933 gikk hun inn i Karmelittordenens gren De uskodde karmelittene, da dette var Teresa av Ávilas og Johannes av Korsets gren av ordenen.[2] Hun bodde i kloster i Köln,[1] hvor hun 15. april 1934 fikk ordensdrakten og tok klosternavnet Teresa Benedicta av Korset.[1][2] Som nonne skrev hun Endliches und Ewiges Sein[1] («Endelig og evig væren»), en avhandling i metafysikk, hvor hun kombinerer tanker fra Thomismen med Husserl. På denne tiden var det ikke noe tysk forlag som ville eller kunne gi ut noe av en jødisk forfatter, så verket ble ikke gitt ut før i 1950.[1]

På denne tiden hadde nasjonalsosialistene tatt makten og kontrollen i Tyskland, og for å skåne sine medsøstre i klosteret, flyttet hun til et karmelittkloster i Echt i Nederland.[2] Der avsluttet hun arbeidet med verket Studie über Joannes a Cruce: Kreuzeswissenschaft (Studier over Johannes av Korset: Kunnskap om korset),[1] samme dag som hun ble arrestert.

Død[rediger | rediger kilde]

20. juli 1942 fordømte de katolske biskopene i Nederland den nasjonalsosialistiske rasismen gjennom et hyrdebrev, som denne dagen ble lest opp i alle katolske kirker i Nederland. Som en gjengjeldelsesaksjon svarte nasjonalsosialistene med å arrestere alle jødiske konvertitter. Edith og hennes søster Rosa ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren i Auschwitz, ikke langt fra hennes fødeby, hvor de ble drept i gasskamrene 9. august, sannsynligvis ved ankomst, men dette er ikke kjent.[1]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Den hellige Edith Stein og Maximilian Kolbe, glassvindu av Alois Plum
Relikvie av den hellige Edith Steins kledning i Speyrerdomen

Minne[rediger | rediger kilde]

Edith-Stein-Karmel i Tübingen, som ble opprettet i 1978, hadde Edith Stein som skytshelgen. Diverse gater, skoler, klinikker og offentlige institusjoner i tyske byer er oppkalt etter Edith Stein. I den nederlandske byen Hengelo bærer den pedagogiske høyskolen navnet Hogeschool Edith Stein. Minnetavler ble plassert på huset i Dürener Straße i Köln, på stedet hvor datidens Karmel hadde stått, og på en innervegg i Katharinen-Kapelle i Speyerdomen. I Toni-Schröer-Haus i Lambrecht (Pfalz) ble det anlagt et Edith Steinminnested. I det kvinnelige dominikanerklosteret Zur hl. Maria Magdalena i Speyer blir det vist en permanent utstilling om Edith Stein. I Hamburg-Allermöhe finnes det en Edith Steinplass og en Edith Steinkirke, i Freiburg i Breisgau finnes det i Zasiustraße en snublesten. Annenhvert år tildeler Göttinger Edith-Stein-Kreis Edith Steinprisen til personligheter, grupperinger og institusjoner som engasjerer seg grenseoverskridende sosialt. Den består av en medalje med innskriften Unsere Menschenliebe ist das Maß unserer Gottesliebe (Vår menneskekjærlighet er målet på vår gudskjærlighet) og doneres sammen med 5 000 €.

Fremstilling i kunsten[rediger | rediger kilde]

I kirken som er viet til Edith Stein i Wachenheim an der Weinstraße finnes en skulptur av Leopold Hafner. Billedhuggeren Bert Gerresheim laget to kunstverk av Edith Stein i bronse. I 1999 så Edith Steinminnesmerket dagen på plassen foran presteseminaret til erkebispedømmet Köln. I mars 2009 ble Edith Stein i Berlin, gjennom Ernst Freibergerstiftelsen, beæret med et kunstverk i bronse av billedhuggeren Bert Gerresheim. Bysten er en del av Straße der Erinnerung (erindringens gate) i bydelen Moabit ved Spreebogen. Til høyre for den sørlige korportalen i Freiburger Münster skapte Hans-Günther van Look, en elev av Georg Meistermanns, et glassmaleri (2001), som viser Edith Stein med drakten til de ubeskodde karmelittene. Kunstneren fremhever spenningen mellom natur og visjon, i det han fremstiller den helliges ansikt fotorealistisk, mens fire abstrakte segmenter av en glorie omstråler den hellige som et firmament. Portrettet i Grisaille-teknikk utformet van Look ut fra et sort-hvitt passbilde fra 1938.[3] Kunstneren fra Kôln, Clemens Hillebrand, har også fremstilt Edith Stein i et vindu i kirken Maria Heimsuchung (Marias besøkelsesdag) i Wadgassen.[4] I Vatikanet velsignet pave Benedikt XVI den 11. oktober 2006 en statue av den hellige, som ble plassert i en utvendig nisje i Peterskirken. Kunstneren Paul Nagel skapte den 5,80 m høye skulpturen i hvit carraramarmor, som fremstiller Edith Stein som Europas skytshelgen som bærer et kors og en Torarull.[5][6] I Landau (Pfalz) ble det i november 2008 reist en skulptur av kunstneren Peter Brauchle i forbindelse med innvielsen av Edith Steinplassen. I 2006 besluttet den bayerske delstatsregjeringen å sette Edith Stein inn i minnesmerket Walhalla. I Walhalla ble det 25. juni 2009 avduket en marmorbyste, laget av billedhuggeren Johann Brunner.

Skrifter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Das Einfühlungsproblem in seiner historischen Entwicklung und in phänomenologischer Betrachtung. Phil. Diss., Freiburg 1917.
  • Zum Problem der Einfühlung. Halle (Saale), 1917. (Teile II und IV aus o.g. Diss.) Neuausgabe in Edith-Stein-Gesamtausgabe, Bd. 5, Herder, Freiburg 2008, ISBN 978-3-451-27375-9.
  • Potenz und Akt. Studien zu einer Philosophie des Seins (1931), posthum erschienen 1988; NA in Edith-Stein-Gesamtausgabe, Bd. 10, Freiburg 2006, ISBN 3-451-27380-2.
  • Endliches und ewiges Sein (1937), postum erschienen Freiburg: Herder, 1950; NA (incl. Anhängen) in Edith-Stein-Gesamtausgabe, Bd. 11/12, Freiburg 2006, ISBN 3-451-27381-0.
  • Kreuzeswissenschaft. Studie über Joannes a Cruce (1942). Louvain: Nauwelaerts, 1950; NA in Edith-Stein-Gesamtausgabe, Bd. 18, Freiburg, 2. Auflage. 2004, ISBN 3-451-27388-8.
  • Aus dem Leben einer jüdischen Familie und weitere autobiographische Beiträge. Neu bearbeitet und eingeleitet von Maria Amata Neyer. Edith-Stein-Gesamtausgabe, Bd.1, Freiburg 2002, ISBN 3-451-27371-3.

Utgaven av hennes verker foreligger som Edith Steins Werke hos Herder forlag, Freiburg i atten bind, siden 2000 også som Edith-Stein-Gesamtausgabe (samlet utgave) samme sted i 26 bind. Edith-Stein-arkivet befinner seg i Karmel «Maria vom Frieden» i Köln. Der finnes a. 25.000 håndskrifter av Edith Stein samt et lite museum. En innvielse av nybygget Edith-Stein-arkivet fandt sted 7. februar 2010.

Filmer og dokumentarer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bibliografier[rediger | rediger kilde]

Samlebind[rediger | rediger kilde]

  • Edith-Stein-Jahrbuch. Utgitt på oppdrag av Teresianisk Karmel i Tyskland gjennom det Internasjonale Edith-Stein-instituttet i Würzburg. Echter Verlag, Würzburg. Band 1: 1995; Band 18: 2012. ISSN 0948-3063
  • Reto Luzius Fetz, Matthias Rath, Peter Schulz (utgiver.): Studien zur Philosophie von Edith Stein: Internationales Edith-Stein-Symposion, Eichstätt 1991. Alber, Freiburg i. Br./ München 1993, (Phänomenologische Forschungen, Bd. 26/27), ISBN 3-495-47765-9.
  • Jakobus Kaffanke, Katharina Oost (utgiver.): „Wie der Vorhof des Himmels“. Edith Stein und Beuron, Beuroner Kunstverlag, Beuron 2003, (Wegschritte. Tagungsberichte der Beuroner Tage für Spiritualität und Mystik Erzabtei St. Martin Beuron), ISBN 3-87071-110-8.

Monografier[rediger | rediger kilde]

  • Christof Beschert: Christliche Philosophie nach Edith Stein. Aufgezeigt an Ort und Sinn der Trinitätstheologie in „Endliches und ewiges Sein“. Fribourg 2004.
  • Christof Beschert: Was ist Lebenskraft? Eine Auseinandersetzung mit Edith Steins Untersuchung „Psychische Kausalität“. Rom 2008.
  • Benedicte Bouillot: Le Noyeau de l'âme selon Edith Stein, Paris: Hermann, 2015.
  • Matthias Böckel: Edith Stein und das Judentum. 2. Auflage. Paqué, Ramstein 1991, ISBN 3-88765-022-0.
  • Elisabeth Endres: Edith Stein. Christliche Philosophin und jüdische Märtyrerin. Piper, München 1987, ISBN 3-492-02779-2.
  • Joachim Feldes: Auf den Spuren Edith Steins durch Köln. Frankenthal/ Köln 2005.
  • Christian Feldmann: Edith Stein. Rowohlt, Reinbek 2004, ISBN 3-499-50611-4.
  • Francisco Xavier Sancho Fermin: Loslassen – Edith Steins Weg von der Philosophie zur karmelitischen Mystik. Stuttgart 2007, ISBN 978-3-17-019980-4.
  • Zdzislaw Florek: Der mystische Läuterungsprozess – ein Weg in die Freiheit. Tiefenphänomenologie des Leidens nach Edith Stein. Dissertation. Stuttgart 2004, ISBN 3-17-018221-8.
  • Peter Freienstein: Sinn verstehen. Die Philosophie Edith Steins. ISBN 978-1-903343-95-1.
  • Hanna-Barbara Gerl-Falkovitz: Unerbittliches Licht. Edith Stein: Philosophie, Mystik, Leben. Grünewald, Mainz 1991.
  • Inge Moossen: Das unselige Leben der 'seligen' Edith Stein - Eine dokumentarische Biographie. Verlag: Haag + Herchen, 1987, ISBN 9783892281412.
  • Hanna-Barbara Gerl-Falkovitz, Wolfdietrich von Kloeden: Edith Stein. be.bra, Reihe Helden ohne Degen. Berlin 2009, ISBN 978-3-937233-52-9.
  • Cordula Haderlein: Individuelles Mensch-Sein in Freiheit und Verantwortung. Die Bildungsidee Edith Steins. University of Bamberg Press, Bamberg 2009, ISBN 978-3-923507-46-7.
  • Irene Heise: Einfühlung bei Edith Stein. Überraschende Einblicke in die Doktorarbeit einer sensiblen Heiligen. 2. Auflage. 2006, ISBN 3-9500649-4-X.
  • Waltraud Herbstrith: Edith Stein. Jüdin und Christin Ein Porträt. 4. Auflage. Neue Stadt Verlag, München 2004, ISBN 3-87996-338-X.
  • Maria Adele Herrmann: Edith Stein. Ihre Jahre in Speyer. Media-Maria-Verlag, Illertissen 2012. ISBN 978-3-9814444-5-2.
  • Norbert Huppertz: Der Brief der hl. Edith Stein. Von der Phänomenologie zur Hermeneutik. PAIS-Verlag, Oberried bei Freiburg im Breisgau 2010, ISBN 978-3-931992-26-2.
  • Robert M. W. Kempner: Edith Stein und Anne Frank. Zwei von Hunderttausend. Die Enthüllungen über die NS-Verbrechen in Holland vor dem Schwurgericht in München. Die Ermordung der „nicht-arischen“ Mönche und Nonnen. Freiburg 1968, Mal:DNB.
  • Marcus Knaup: Begegnung mit Edith Stein. Fragen und Antworten zu aktuellen kirchlich-gesellschaftlichen Themen. PAIS-Verlag, Oberried bei Freiburg i. Br. 2011, ISBN 978-3-931992-31-6.
  • Elisabeth Lammers: Als die Zukunft noch offen war. Edith Stein – das entscheidende Jahr in Münster. dialogverlag, Münster 2003, ISBN 3-933144-65-5.
  • Andreas Uwe Müller, Maria Amata Neyer: Edith Stein – das Leben einer ungewöhnlichen Frau. Düsseldorf 2002.
  • Teresia Renata de Spiritu Sancto (Teresia Renata Posselt): Edith Stein: Schwester Teresia Benedicta a cruce, Philosophin und Karmelitin; ein Lebensbild, gewonnen aus Erinnerungen und Briefen. Nürnberg 1950
  • Giovanni Paolo: Canonizzazione della Beata Teresa Benedetta della Croce, Edith Stein. Piazza San Pietro, Roma 1998[7]
  • Konrad Repgen: Hitlers „Machtergreifung“, die christlichen Kirchen, die Judenfrage und Edith Steins Eingabe an Pius XI. vom [9.] April 1933. In: Edith-Stein-Jahrbuch 2004. Echter, Würzburg 2004, S. 31–64.
  • Wolfgang Rieß: Der Weg vom Ich zum Anderen - Die philosophische Begründung einer Theorie von Individuum, Gemeinschaft und Staat bei Edith Stein.
  • Magdalene Thomassen: Den troende tanke. Studier i Edith Steins forfatterskap (med oversettelse av "Kirkens bønn"), Oslo: Emilia 2014.
  • Francesco V. Tommasi, "L´analogia della persona in Edith Stein", Fabrizio Serra Editore, Pisa-Roma 2012
  • Katharina Westerhorstmann: Selbstverwirklichung und Pro-Existenz. Frausein in Arbeit und Beruf bei Edith Stein. Schöningh, Paderborn 2004, ISBN 3-506-71337-X
  • Reiner Wimmer: Vier jüdische Philosophinnen: Rosa Luxemburg, Simone Weil, Edith Stein, Hannah Arendt. Reclam-Bibliothek, 1575. 2. Aufl. Reclam, Leipzig 1999 ISBN 3-379-01575-X [8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Dagfinn Kåre Follesdal (11. november 2011). «Edith Stein». Store norske leksikon. Besøkt 7. januar 2015. 
  2. ^ a b c d e f g h Per Einar Odden (4. oktober 2013). «Den hellige Edith Stein (Teresa Benedikta av Korset) (1891-1942)». Den katolske kirke. Besøkt 7. januar 2015. 
  3. ^ «Nettsted til Freiburger Münster». Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 2. mai 2013. 
  4. ^ Nettstedet til Maria Heimsuchung Wadgassen-kirken med vindusutsnitt, lastet opp 3. oktober 2011.
  5. ^ «Edith Stein i carraramarmor...», pressemelding fra erkebispedømmet i Köln, 3. des. 2007 Arkivert 6. juni 2009 hos Wayback Machine.
  6. ^ Heinz-Günther Schöttler: Jüdische und christliche Symbolik unglücklich vermischt. Die neue Edith-Stein-Statue am Petersdom. Bamberg 2007. (Freiburger Rundbrief Nr. 2) (Tysk)
  7. ^ på tysk, italiensk, latin og engelsk, 198 sider
  8. ^ senere opplag i Attempto-Verlag med forskjellige ISBN numre. Alle utgaver siden 1995 med bibliografiske anmerkninger som mangler i tidligere opplag.