Manuela Ramin-Osmundsen
| Manuela Ramin-Osmundsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juli 1963 (59 år)Antony[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist |
||
| Utdannet ved | Université Panthéon-Assas, Høgskolen i Oslo |
||
| Ektefelle | Terje Osmundsen |
||
| Parti | Arbeiderpartiet |
||
| Nasjonalitet | Frankrike (1963–2007), Norge (2007–) |
||
| Norges barne- og likestillingsminister | |||
| 18. oktober 2007 – 14. februar 2008 | |||
| Regjering | Stoltenberg II | ||
| Forgjenger | Karita Bekkemellem | ||
| Etterfølger | Anniken Huitfeldt | ||
Manuela Myriam Henri Ramin-Osmundsen (født 15. juli 1963 i Antony i Frankrike[2]) er en fransk-norsk jurist, embetskvinne, organisasjonskvinne og politiker (Ap). Hun var barne- og likestillingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 18. oktober 2007 til 14. februar 2008. I porteføljen inngikk også et felt tilordnet et annet departement, ansvaret for Seksjon for anti-diskrimineringsarbeid i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Hun ble Norges første statsråd med utenomeuropeisk bakgrunn da hun erstattet Karita Bekkemellem. Ramin-Osmundsen ble norsk statsborger 6. oktober 2007, tolv dager før utnevnelsen til minister.[3]
Hun trakk seg i februar 2008 etter kritikk av omstendighetene rundt ansettelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Manuela Ramin-Osmundsen flyttet til Norge fra Frankrike i 1991. Hun er utdannet cand.jur. fra Université Paris II i Frankrike, med europarett som spesialområde, og har videreutdannelse innen spesialpedagogikk fra Høgskolen i Oslo.
Hun er gift med næringslivslederen Terje Osmundsen, som var personlig rådgiver for statsminister Kåre Willoch og tidligere leder i Unge Høyre.
Karriere i UDI[rediger | rediger kilde]
Ramin-Osmundsen begynte sitt norske yrkesliv i Utlendingsdirektoratet (UDI) i 1995, der hun arbeidet med ulike sider av Norges integreringspolitikk. I 1998 ble hun den første lederen for det statlige Senter mot etnisk diskriminering (SMED), som skulle kartlegge diskriminering og yte gratis rettshjelp til enkeltpersoner som føler seg diskriminert på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse. Hun ledet SMED frem til 2002. 17. mars 2006 til 22. mai 2006 var hun direktør i UDI.
MUF-saken[rediger | rediger kilde]
Våren 2006 ble det klart at UDI hadde brutt med den forrige regjerings politiske retningslinjer da de hadde gitt permanent oppholdstillatelse til en gruppe kurdere fra Nord-Irak høsten 2005 (de såkalte MUF-erne, flyktninger med «midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening»). Dette var et vedtak fattet mens Trygve G. Nordby var UDI-leder, altså før Ramin-Osmundsen tiltrådte toppstillingen, og det ble et stridsspørsmål om hun hadde fulgt saken eller hatt kjennskap til den. Selv hevdet at hun ikke kjente til at disse tillatelsene ble gitt, men valgte likevel å trekke seg som direktør i UDI.
Ramin-Osmundsen var tilsatt på åremålskontrakt i UDI, og da hun trakk seg var hun fremdeles under denne kontrakten.[4]
29. mai samme år permitterte Ramin-Osmundsen seg fra sitt verv som styremedlem i Norges Røde Kors, der hennes tidligere sjef i UDI, Trygve G. Nordby, var generalsekretær.
Hun arbeidet deretter som rådgiver for globalavdelingen i Utenriksdepartementet.
I august 2007 startet hun i ny stilling, med ansvar for rekruttering i bemanningsbyrået Manpower, men etter bare to måneder i den nye jobben sluttet hun for å tiltre som statsråd.
Barne- og likestillingsminister[rediger | rediger kilde]
Spørsmål om statsborgerskap og om MUF-saken[rediger | rediger kilde]
I noen politiske miljøer ble hennes utnevnelse til statsråd møtt med protester. Det ble både anført at hun angivelig ikke hadde gjort noen bra figur under MUF-saken, og at det så ut til at innvilgelsen av hennes norske statsborgerskap var skjedd i raskeste laget. Men fra regjeringens side ble det gitt uttrykk for stor støtte til henne, og det ble påpekt at hun hadde bodd i Norge i svært mange år. Behandlingstiden for hennes statsborgerskapssøknad var heller ikke så meget kortere enn det som var gjennomsnittlig tid. Det var likevel slik at behandlingen ble noe påskyndet. Hun ble innvilget norsk statsborgerskap tidlig i oktober 2007 – syv måneder etter at hun søkte om det.[5][6][7][8]
Noe av det som fremkom i offentligheten, kunne oppfattes som rasistiske utfall (Ramin-Osmundsen er mørkhudet). Politiets sikkerhetstjeneste vurderte i lys av reaksjoner mot hennes utnevnelse at trusselsituasjonen mot hennes sikkerhet kunne utvikle seg til «å bli alvorlig».[9]
Forslag til ny ekteskapslov[rediger | rediger kilde]
Ramin-Osmundsen ble barne- og likestillingsminister på et tidspunkt da regjeringen og departementet var i ferd med å klargjøre sitt forslag om å omgjøre alle homofile partnerskap til ekteskap, åpne for ekteskap mellom likekjønnede, homofile pars adgang til adopsjon, lesbiskes adgang til befruktning og endre barneloven. Hun gjorde det på et tidlig tidspunkt klart at hun stilte seg bak alle disse lovendringsforslagene og avviste i en stortingsdebatt at det var nødvendig å utarbeide noen NOU eller gjennomføre noen konsekvensanalyse ettersom saken etter hennes mening var tilstrekkelig belyst.[10]
Det ble ellers lagt merke til at statsråden var katolikk, og at Den katolske kirke i Norge hadde avgitt helt avvisende høringsuttalelser til alle lovendringsforslagene. Pressen tok opp med hennes biskop hvordan det stilte seg med hennes status i kirken dersom hun fremla forslagene. Biskop Bernt I. Eidsvig sa at han ville be Ramin-Osmundsen om en samtale om disse spørsmålene. Han sa det rent prinsipielt må være svært vanskelig for en katolikk å lose gjennom en slik lov uten å komme i en latent konflikt med sin kirke. «Hadde det vært jeg som var statsråd, ville jeg stilt plassen min til disposisjon», sa han.[11]
Ramin-Osmundsens avgang av andre grunner kom dagen før loven skulle blitt fremlagt av henne på Stortinget. Saken ble utsatt på grunn av avgangen.
Barneombudsaken[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Barneombudsaken
Barneombudsaken er navnet på en hendelse hvor daværende barneombud Reidar Hjermann ble erstattet av juristen Ida Hjort Kraby. 8. februar 2008 kom Ramin-Osmundsen i søkelyset på grunn av påstått inhabilitet i forbindelse med utnevnelsen av Ida Hjort Kraby som nytt barneombud. I dagene etter utnevnelsen kom det frem at begge tilhørte samme bekjentskapskrets og hadde vært på fest hos hverandre flere ganger. Statsråden ba senere om avskjed som følge av dette.
Arbeid med minoritetshelse, migrasjon og helse[rediger | rediger kilde]
I 2008 begynte hun å arbeide i helsesektoren med temaet minoritetshelse, og hun ledet arbeidet med likeverd og mangfold på Akershus universitetssykehus HF (Ahus).[12] I mai 2009 begynte hun å lede Helsedirektoratets rådgivende organ innenfor migrasjon, SOHEMI.[13]
Hun har også vært styremedlem i Rådet for psykisk helse.
Fra juni 2014 jobbet hun som personalsjef i Miljødirektoratet. I desember 2018 ble hun ansatt som direktør for arbeid og inkludering i Drammen kommune.[14] I 2020 ble hun ansatt i stiftelsen Diakonhjemmet der hun fikk stilling som rådgiver i strategisk kommunikasjon og samfunnskontakt.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ monstageopeyi.canalblog.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «La Martinique s'attaque aux régions froides». 21. mars 2006. Besøkt 6. desember 2018.
- ^ Sven Egil Omdal (20. oktober 2007). «En neger på Slottsplassen». Bergens Tidende. Besøkt 23. februar 2008. «FOLKEDYPETS parlamentariske leder, Siv Jensen, slo an tonen på de fleste kanaler allerede torsdag kveld. Hun stoppet ikke etter å ha vist til den nye statsrådens turbulente fratreden i Utlendingsdirektoratet i fjor, men dro også frem det faktum at Ramin Osmundsen ble norsk statsborger først for 14 dager siden.»
- ^ Jens Ove Kristiansen og Geir Selvik (24. mai 2006). «Sannheten om UDI-avgangen. Manuela Ramin-Osmundsen krevde ikke bare ny jobb.». TV 2 Nettavisen. Besøkt 27. mai 2006.
- ^
Gunnar Magnus (19. oktober 2007). «Endelig god nok». Aftenposten.no. Besøkt 1970. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp) - ^ FLYDAL, OLIVER ORSKAUG, ASTRID MELAND, EILIV FRICH (18. oktober 2007). «Fikk hurtigbehandling i UDI». dagbladet.no (norsk). Besøkt 21. august 2021.
- ^ Vegard Kristian Kvaale (19. oktober 2007). «Inn i varmen fra vikarbyrå». Dagbladet.
- ^ Oliver Orskaug, Astrid Meland, Eiliv Frich Flydal (18. oktober 2007). «Fikk hurtigbehandling i UDI». Dagbladet.no.
- ^ Frode Hansen, Jørgen Tangnes, Vegard Kristiansen Kvaale (20. oktober 2007). «Frykter angrep mot Manuela». Dagbladet.no.
- ^ Stortingsreferat (17. januar 2008). Møte torsdag den 17. januar 2008 kl. 10. Besøkt 16. februar 2008.
- ^ Svein Gjerdåker (11. januar 2008). Ramin-Osmundsens vanskelege val. Dag og Tid. Besøkt 16. februar 2008.
- ^ Akershus universitetssykehus - Likeverd og mangfold [død lenke]
- ^ Helsedirektoratet – Om Sohemi[død lenke]
- ^ https://www.dt.no/nyheter/drammen/politikk-og-samfunn/drammen-kommune-ansetter-manuela-ramin-osmundsen/s/5-57-1044487
- ^ «Tidligere statsråd blir rådgiver ved Diakonhjemmet». Dagens Medicin (norsk). Besøkt 18. november 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Manuela Ramin-Osmundsen hos Stortinget
- (no) Manuela Ramin-Osmundsen hos Norsk senter for forskningsdata politikerarkiv (nedlagt)
- Regjeringen.no: Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen
- UDI-direktøren trekker seg – nyhetsoppslag i Aftenposten 22. mai 2006
- Delrapport fra Kommisjonen for granskning av 182 saker hvor tillatelse er innvilget i medhold av utlendingslovens § 8 annet ledd til nordirakere som tidligere har hatt midlertidig tillatelse som ikke dannet grunnlag for bosetningstillatelse eller familiegjenforening[død lenke] – Kommisjonsrapporten som dannet grunnlaget for Ramin-Osmundsens avgang fra UDI
- Festet hos hverandre 11. februar 2008
- Ramin-Osmundsen sparket («… Rett og nødvendig. Men mediemoralismen som florerer er skrekkelig») – Ukeavisen Ledelse: Redaktørens mening 15. februar 2008
- NRK P1`s Fredagspanelet om «Manuela Ramin-Osmundsen-saken»[død lenke] (15. februar 2008)[død lenke]
- Ramin-Osmundsen innrømmer nok et møte – nyhetsoppslag i Aftenposten 15. februar 2008
| Forgjenger: Trygve G. Nordby |
Utlendingsdirektoratets direktør (2006)
|
Etterfølger: Ida Børresen |