Fafo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forskningsstiftelsen Fafo
Forskningsstiftelsen Fafo
TypeStiftelse
Org.nummer969 990 695
Stiftet17. august 1982
LandNorge
HovedkontorOslo
Daglig lederTone Fløtten
Inntekt110 millioner kroner (2010)
Ansatte80[1]
Nettstedwww.fafo.no

Fafo er en norsk privat samfunnsvitenskapelig forskningsorganisasjon. Fafo er i dag (per 2016) organisert i to aksjeselskaper eid av en stiftelse. Fafo driver hovedsakelig samfunnsvitenskapelig oppdragsforskning innen arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår. Fafo har hovedkontor i Oslo og i tillegg et mindre kontor i Beijing.

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

Fafos lokaler på Grønland i Oslo.

Fafo ble grunnlagt av Landsorganisasjonen i Norge (LO) i 1982 som «Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon» (forkortet Fafo), og var frem til 1993 en avdeling i LO. I 1993 ble Fafo skilt ut av LO som en selvstendig stiftelse under navnet Forskningsstiftelsen Fafo, med økonomiske bidrag fra LO, Orkla ASA, Umoe As, Elkem ASA, Coop Norge SA, Sparebank 1 Gruppen, Norsk Kommuneforbund og Televerket. I dag skjer det meste av virksomheten i regi av Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning AS, mens stiftelsen kun forvalter eierskapet i datterselskapet. Stiftelsen eier også datterselskapet Fafo Technology Consulting (Beijing) Co. Ltd. med kontor i Beijing. Frem til 2015 omfattet Fafo også datterselskapet Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier AS, men virksomheten i dette selskapet ble overført til Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning AS i 2015.[1]

Institusjonen ble ledet i mange år av sosiologen Terje Rød-Larsen, som var direktør fra 1982 til 1993. Han var også en av de som var med på å grunnlegge Fafo. Fra slutten av 1980-tallet har Fafo hatt et stort internasjonalt engasjement, særlig i Midtøsten. Fafo gjennomførte en stor levekårsundersøkelse blant palestinerne, som dannet noe av bakgrunnen for den senere Osloavtalen, hvor Fafo og Terje Rød-Larsen var sentrale. Fafo var vertskap for de hemmelige forhandlingene som ledet til avtalen. Terje Rød-Larsen ble samme år som Osloavtalen ble undertegnet ansatt i Utenriksdepartementet med rang som ambassadør, og ble senere statsråd og visegeneralsekretær for Midtøsten i FN.

Fra 2015 har Tone Fløtten vært daglig leder i Fafo.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Fafo, offisielt nettsted