Norges Gymnasiastsamband

Norges Gymnasiastsamband, forkortet NGS, ble stiftet i 1959 og var Norges første landsomfattende organisasjon for elever ved gymnas og senere studieretninger i videregående opplæring som førte fram til studiekompetanse ved videregående skoler. NGS slo seg sammen med Norsk Elevorganisasjon til dagens Elevorganisasjonen i 1999.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Norges Gymnasiastsamband ble dannet i 1959 og hadde sitt utspring i misnøye blant en gruppe russeavisredaktører som ble sensurert av sine rektorer. I Oslo hadde det i mange år vært et elevutvalg for de høyere skoler med representasjon fra både gymnassamfunn, skoleaviser og elevråd. Det formelle initiativ til å stifte NGS ble tatt av daværende leder for Elevutvalget i Oslo, Tom Bjørndal og stiftelsesmøtet fant sted 16. november 1959 på Oslo handelsgymnasium, hvor Tom Monclair ble valgt som den første leder.

De første årene bygget NGS på representasjon både fra elevråd, skoleaviser og gymnassamfunn, men etter at elevrådene ble lovfestet i gymnasene fra 1964 ble organisasjonen fra 1965 bare bygget på representasjon fra elevrådene. Skoleavisene hadde noen år før dannet sin egen organisasjon Norsk Skoleavisråd (NORSAR).

Det var NGS' landsmøte som i 1964 vedtok å opprette Operasjon Dagsverk. Bak initiativet stod blant andre Tore Linné Eriksen. En annen viktig sak NGS var opptatt av, og fikk gjennomslag for, var lovfestet rett til elevråd. Resolusjoner med krav om seksualopplysning og nøytral religionsundervisning i skolen møtte derimot stor motstand fra konservative skolefolk og politikere.

Gjennom slutten av 1960-tallet ble også NGS og elevrådene arena for den allmenne politisering og til landsmøtet i 1970 forelå det forslag om å nedlegge NGS og erstatte NGS og elevrådene med interessekamporganisasjoner tilknyttet den politiske venstresiden. Forslaget ble nedstemt med 56 mot 20 stemmer, men NGS og elevrådene ble etter dette i større grad arenaer for partipolitisk maktkamp enn skolepolitiske interesseorganisasjoner.

NGS var enerådende som organisasjon for gymnasiaster fram til august 1993, da flertallet av de tillitsvalgte fra radikal fraksjon (venstresiden) på sentralt og fylkesplan brøt ut og stiftet Norsk Elevorganisasjon (NEO). Utbryterne hevdet at NGS var for lite opptatt av å jobbe for elever, og at de tillitsvalgte i NGS var for opptatt av egen politisk karriere. Det hadde bygget seg opp en sterk misnøye i radikal fraksjon i NGS over flere år. Flere forsøk på å reformere organisasjonen hadde på dette tidspunktet mislyktes. Blant annet foreslo en organisasjonskommisjon til landsmøtet i 1992 å kreve to tredjedels flertall i politiske spørsmål samt å fjerne muligheten til kampvotering på skolene om delegatstatus på landsmøtet.

Den radikale lederkandidaten Kjersti Mo, som var partipolitisk uavhengig, tapte med knapp margin ledervalget på NGS' landsmøte i mars 1993. Under konstitueringen av sentralstyret før sommerferien samme år ble nestleder, Olav Arvo Juntilla fra AUF marginalisert^[klargjør] av det moderate flertallet i sentralstyret. Dette var den utløsende faktoren for dannelsen av NEO. På dagen for bruddet tidlig i august 1993 rapporterte Verdens Gang på sin førsteside at «Broilerfabrikken slår sprekker».^[1] NEO etablerte seg som langt mer positiv til skolereformen Reform 94 enn NGS. Fra og med det første året måtte NGS dele statsstøtten på en million kroner med NEO.

NGS tapte i de første årene etter 1993 svært mange medlemskoler til NEO.^{[trenger referanse]} Fra 1995 stabiliserte medlemstallene seg og de to organisasjonene var jevnstore. I 1995 gikk NGS' landsmøte inn for å innlede forhandlinger om sammenslåing^[2], men NEO krevde at dets organisasjonsstruktur skulle bestå i en ny sammenslått organisasjon. Først i 1999 ble organisasjonene enige om å slå seg sammen, blant annet etter alvorlige økonomiske problemer i NEO i årene før. Resultatet ble Elevorganisasjonen, en ny, felles interesseorganisasjon for elever i videregående opplæring i Norge.