Årstid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En årstid er en av de fire delene som et år er inndelt i, basert på årvisse skiftinger i været og sollysets innvirkning på naturen og lufttemperaturen.

Tradisjonell personifisering av de fire årstidene fra romersk mosaikk.

I tempererte og arktiske soner på jordkloden er årstidene delt inn i: vår, sommer, høst og vinter.

I tropiske og subtropiske soner er det ikke vanlig å dele året inn i årstider slik vi kjenner dem, men snarere i regntid og tørketid, da nedbøren her er mer avgjørende for endringer i naturen enn temperaturen.

Årsaker og klimatiske effekter[rediger | rediger kilde]

Årsaken til skiftningene i årstidene er det faktum at jorden roterer rundt solen i et plan, mens jordens egenrotasjon rundt sin eget akse har en helning på ca. 23,5 grader (360° inndeling av sirkelen) i forhold til rotasjonsplanet rundt solen. Jorden foretar en rotasjon rundt solen i løpet av et år (ca. 365,25 døgn). Derfor står solen høyere på himmelen om sommeren enn om vinteren. Det punkt i jordbanen som solen står lavest på himmelen (på den nordlige halvkule normalt ca. 22. desember) kalles vintersolverv, og det tidspunkt som solen står høyest på himmelen (på den nordlige halvkule normalt ca. 21. juni) kalles sommersolverv. Når solen står høyere på himmelen, og solen dessuten står en større del av døgnet over horisonten, vil vi få en høyere oppvarming av både atmosfæren over området, og terrenget i området om sommeren enn om vinteren.

Fig. 1
På grunn av jordens rotasjon rundt solen, og jordaksens faste stilling i forhold til planetbanen, får vi variasjonene i årstidene.

Når det er vinter på den nordlige halvkule er det sommer på den sørlige halvkule, og omvendt. På grunn av at jordens bane rundt solen er elliptisk, og at jorden befinner seg nærmere solen i desember enn i juni, vil forskjellen mellom årstidene bli litt større på den sydlige halvkule enn på den nordlige. Se forøvrig figur 1 og figur 2.

Midnattsol og mørketid[rediger | rediger kilde]

Fig. 2. Jordens belysning av solen ved henholdsvis vårjevndøgn, sommersolverv, høstjevndøgn og vintersolverv

Jordaksens helning i forhold til planetbanen (23°26′22″) fører til at i de områdene på kloden som befinner seg nærmere polene enn denne avstanden, vil solen befinne seg over horisonten hele døgnet i en periode rundt sommersolverv, og tilsvarende vil solen ikke nå opp over horisonten på et tidspunkt rundt vintersolverv. Breddegraden 66°33′38″ (90° – 23°26′22″) kaller vi derfor for polarsirkelen. I Norge går polarsirkelen over Saltfjellet i Nordland fylke. Jo nærmere vi befinner oss polene, dess lengre vil periodene med midnattsol og mørketid være. Ved Hammerfest (70°39′) er det midnattsol fra ca. 14. mai til ca. 29. juli, og mørketid fra ca. 22. november til ca. 19. januar. Ved polpunktene er det midnattsol og mørketid nøyaktig halve året (mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn).

Vårjevndøgn og høstjevndøgn[rediger | rediger kilde]

Midt mellom vintersolverv og sommersolverv vil dag og natt være like lange (12 timer) over hele kloden. Dette tidspunkt om våren vil kalles vårjevndøgn (ca. 21. mars), og tilsvarende om høsten kalles høstjevndøgn (ca. 23. september).

Astronomiske årstider[rediger | rediger kilde]

Ut fra det som er forklart over om jordens bane rundt solen, og dersom vi definerer sommeren som den lyseste og varmeste årstiden og vinteren som den mørkeste og kaldeste, vil de astronomiske årstidene bli som følger[trenger referanse]:

  • Vår. Fra ca. 5. februar til ca. 6. mai. (midtpunkt=vårjevndøgn=ca. 21. mars)
  • Sommer. Fra ca. 7. mai til ca. 6. august. (midtpunkt=sommersolverv=ca. 21. juni)
  • Høst. Fra ca. 7. august til ca. 16. november. (midtpunkt=høstjevndøgn=ca. 23. september)
  • Vinter. Fra ca. 17. november til ca. 5. februar. (midtpunkt=vintersolverv=ca. 22. desember)

Til enkelte formål deles også året inn i to deler, sommerhalvåret og vinterhalvåret. Den astronomiske inndeling vil da bli:

  • Sommerhalvåret. Fra vårjevndøgn (ca.21. mars) til høstjevndøgn (ca. 23. september).
  • Vinterhalvåret. Fra høstjevndøgn til vårjevndøgn.

Årstider i meteorologien[rediger | rediger kilde]

På grunn av jordoppvarmingen om sommeren vil solen lagre (magasinere) varme i atmosfære, hav og landskap i denne perioden. og kulden blir tilsvarende lagret om vinteren. Derfor vil de meteorologiske årstidene ikke følge de astronomiske. For eksempel er middeltemperaturen for juli og august temmelig lik, og midtsommer er derfor meteorologisk ca. 29. juli. Tilsvarende er den kaldeste tiden på vinteren i månedsskiftet januar/februar.

De meteorologiske årstidene ligger i gjennomsnitt ca. 5 uker etter de astronomiske.

En meteorologisk (klimatologisk) definisjon på de fire årstidene i Norge baserer seg på normal døgnmiddeltemperatur. Årstidenes lengde er dermed ulik rundt om i landet. Den delen av året da døgnmiddeltemperaturen er over 10 °C, er sommeren. Når den er under 0 °C, er det vinter. Så er vår og høst mellom de to. Tabellen her viser første dag i hver årstid etter denne definisjonen:

Når årstidene begynner
Sted Vår Sommer Høst Vinter
Røros 20. april 14. juni 21. aug 25. okt
OsloBlindern 17. mars 12. mai 21. sept 20. nov
Geilostølen 22. april 16. juni 20. aug 29. okt
Færder fyr 8. mars 17. mai 11. okt 6. jan
Oksøy fyr 23. feb 20. mai 11. okt 23. jan
Sola 11. feb 17. mai 6. okt -
Bergen – Florida 6. feb 13. mai 1. okt -
Tafjord 8. feb 15. mai 20. sept -
Værnes 15. mars 22. mai 11. sep 18. nov
Bodø 25. mars 12. juni 7. sept 28. nov
TromsøLangnes 11. april 23. juni 25. aug 10. nov
Kautokeino 4. mai 17. juni 19. aug 9. okt
Vardø radio 26. april - 3. aug 4. nov
Svalbard lufthavn 4. juni - 29. juli 18. sept
Kilde: Meteorologisk institutt

Langs kysten av Vestlandet går døgnmiddeltemperaturen ikke under 0 °C, og det er derfor ikke klimatologisk vinter disse stedene. Skillet mellom høst og vår er satt når temperaturen tar til å stige igjen. Tilsvarende er det steder langt nord som ikke har klimatologisk sommer.

I en del sammenhenger, f.eks i klimatologiske oversikter som gjelder hele landet, bruker en gjerne årstider på tre måneder hver:

Dette er også i nokså godt samsvar med de tradisjonelle årstidene, altså vanlig språkbruk. Herfra kjenner vi også den tradisjonell inndelinga i halvår:

  • Sommerhalvåret fra ca. 16. april til ca. 17. oktober.
  • Vinterhalvåret fra ca. 18. oktober til ca. 15. april.


Vår Sommer Høst Vinter
Schneeglocken.jpeg Sommar, målning av Carl Larsson.jpg Høst2.jpg Windbuchencom.jpg
Årstidene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]