Grande-Terre
| Grande-Terre | |||
|---|---|---|---|
 Satellittfoto av Grande-Terre med Loyautéøyene i øst | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Stillehavet | ||
| Areal | 16 374 km² | ||
| Lengde | 400 kilometer | ||
| Bredde | 60 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Mont Panié (1 629) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Ny-Caledonia | ||
| Posisjon | |||
 Grande-Terre 21°17′00″S 165°21′00″Ø | |||
Grande-Terre er den største og mest folkerike øya i det franske området Ny-Caledonia. Den ligger i Korallhavet i det sørlige Stillehavet.
Øya har en flate på 16 374 km² av et areal på totalt 18 576 km² for hele Ny-Caledonia.[1] Geologisk er Grande-Terre en del av Norfolkryggen.[2] Den er 500 km lang og 50–60 km bred og er orientert i retning nordvest-sørøst. Grande-Terre er omgitt av et barriererev. I forlengelsen av øya ligger Bélep-øyene i nord og Île des Pins i sør.
En fjellkjede strekker seg i øyas lengderetning. Landskapet er bratt på østsiden, mens fjellene på vestsiden flater ut til sletteland. Høyeste punkt er Mont Panié med 1629 moh. nord på Grande-Terre. Nedbøren faller i hovedsak på østsiden av øya. Her finnes det regnskog. Vestsiden av øya er tørrere og hadde opprinnelig eviggrønn, sklerofyllisk skog. Jordsmonnet er rikt på mineraler. Om lag en tredel av den næringsfattige jorda er ultramafisk.[3] Grand-Terre har store forekomster av nikkel, med garnieritt som har et høyt nikkelinnhold på inntil 3 %. Det finnes også krom, jern, gull, kopper, bly, sink, sølv, mangan og kobolt.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 1-Territoire-environnement, Isee.
- ^ Rawling, Timothy: «New Caledonia, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 645-648.
- ^ Murienne, Jérôme: «New Caledonia, Biology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 643-645.
- ^ Rapport annuel 2013, Paris: IEOM Nouvelle-Calédonie, 2014, s. 16. Lest 30. juli 2014.