Walpole
| Walpole | |||
|---|---|---|---|
| Île de Walpole | |||
 Flyfotografi av Walpole tatt i 2008 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Stillehavet | ||
| Areal | 1,7 km² | ||
| Lengde | 3 kilometer | ||
| Bredde | 0,9 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Ny-Caledonia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Walpole 22°36′S 168°57′Ø | |||
Walpole (fransk: Île de Walpole) er ei øy tilhørende det franske territoriet Ny-Caledonia. Øya er ubebodd. Tidlig på 1900-tallet ble det utvunnet guano fra øya.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Walpole er den sørligste utposten av Loyautéøyene.[1] Øya ligger 135 km sørøst av Maré og 140 km øst av Île des Pins.
Walpole er en 3,5 km lang opphøyet koralløy på omkring 1,7 km². Det meste av øya, omkring 120 hektar, består av et platå med en høyde på 70 moh. omgitt av klipper.[2]
Frankrikes forsvar har en helikopterlandingsplass med drivstofflager i sør.[2]
Naturforhold[rediger | rediger kilde]
Ved vestkysten består vegetasjonen av Pemphis acidula, mangrove med Excoecaria agallocha, samt trær som Pisonia grandis. På østkysten er vegetasjonen mindre påvirket av mennesker, men det finnes likevel kokospalmer og taroplanten Alocosia macrorrhizos. Det vokser trær av artene Pandanus tectorius og Pisonia grandis.[2]
Det finnes småfregattfugl (Fregata ariel), storfregattfugl (Fregata minor) og rødfotsule (Sula sula rubripes). I de 50 til 70 meter høye klippene som omgir platået hekker særlig rødhaletropikkfugl (Phaethon rubricauda) og småtropikkfugl (Phaeton lepturus). Det er observert vandrefalk.[2]
Det meste av platået er preget av guanoutvinningen som pågikk i 30 år.[2] Bare på nordspissen av øya er naturlig skog bevart, i hovedsak vokser det her Arytera neoebudensis.[2]
I nord- og sørenden vokser det Leucaena og Tecoma stans. Insektetende fugl, som gråbrystbrillefugl (Zosterops lateralis), lever her.[2] Pandanus tectorius har bredt seg over den sentrale delen av platået. Her hekker silketerne (Gygis alba) og brunnoddy (Anous stolidus pileatus). I det åpnere landskapet i sør hekker brunsule og brunnoddy. Det finnes maskaraisfugl (Todiramphus sanctus), australfalk (Falco cenchroides) og sibirlo (Pluvialis fulva).
Introduserte arter utgjør et miljøproblem. Polynesiarotte (Rattus exulans) finnes over hele øya. Enkelte steder forekommer maurartene Wasmannia auropunctata og Anoploplepis gracilipes.[2]
De første funnene av bein etter den utdødde skilpaddeslekten Meiolania ble gjort på Walpole.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
I løpet av de to siste tusenår har øya vært bebodd av stillehavsfolk.[2] Blant kanakene på Île des Pins og Maré finnes det overleverte fortellinger om øya.[1]
I perioden det ble tatt ut guano fra øya, ble det funnet skjelett i huler, skjell og steingjenstander.[1] Arkeologiske undersøkelser på 1960- og 1970-tallet viste før-europeisk bosetting. En ekspedisjon av skattejegere ødela i 1993 mange funnsteder.[1]
Senere arkeologiske undersøkelser har identifisert gjenstander knyttet til kanakisk kultur.[1] Oppdagelsen av øya kan ha funnet sted i lapitakulturens tid, ca. 800–520 år f.Kr.
Den eldste arkeologiske samlingen av funn fra Walpole finnes i Australian Museum i Sydney.[1]
Europeisk oppdagelse[rediger | rediger kilde]
Øya ble kartlagt i 1794 av handelsskipet «Walpole» og kaptein Thomas Butler. I 1876 gjorde Charles-Marie-Léon Cambeyron på «Le Curieux» krav på øya på vegne av Frankrike.[3]
I første halvdel av 1800-tallet ble øya besøkt av hvalfangere.[1]
Guanodrift[rediger | rediger kilde]
Det ble utvunnet guano de første tiårene av 1900-tallet. Selskapet Austral Guano Company med hovedkontor i Auckland drev virksomheten.[4] Det ble anlagt en stasjon for gruvedrift i sørvest. Mer enn 100 000 tonn guano ble tatt ut.[1]
I denne perioden bodde det opp til 300 personer på øya. Det ble drevet hagebruk, og kyr og griser ble holdt som husdyr.[1][2]
Guanodriften har påvirket miljøet og bare i nord finnes fortsatt opprinnelige skogsvegetasjon. Det finnes etterlatenskaper etter guanoindustrien, blant annet rester etter jernbane på platået.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j Sand, Christophe: «Walpole, A “Mystery Island” in Southeast New Caledonia?», Records of the Australian Museum, supplement 29, 2004, s. 109–122. Lest 28. juli 2014.
- ^ a b c d e f g h i j k Walpole. Mission de suivi terrestre. Mai 2013 Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine., Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, s. 10–17. Lest 28. juli 2014.
- ^ Quanchi, Max og John Robson: Historical Dictionary of Discovery and Exploration of the Pacific Islands, Scarecrow Press, 2005, s. 30.
- ^ Stewart's Hand Book of the Pacific Islands. 1919 edition, Sydney: McCarron, Stewart & Co., 1919, s. 21. Fulltekstutgave fra Internet Archive.