Influensa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
influensa-virus.
Virion influensa.jpg

Influensa er en sykdom forårsaket av et virus som tilhører familien orthomyxoviridae. Viruset er et negativt 'sensed' RNA-virus, noe som betyr at viruset må «oversette» sitt genom før nye virusproteiner kan lages. Viruset har en lipidmembran som er avledet fra cellen der viruset ble produsert.

Det finnes tre ulike typer influensavirus, A, B og C, som er plassert i hver sitt genus. I hvert genus er det kun én art, som også heter influensa A, B og C. Imidlertid finnes det mange varianter av hver art, og disse refereres til som én virusstamme.

Influensa C-virus finnes utelukkende hos mennesker, og er assosiert med en mild sykdom som ikke utgjør noe stort helseproblem. Influensa B-virus finnes også hovedsakelig hos mennesker, selv om et og annet utbrudd hos andre arter er kjent. Influensa B kan forårsake kraftig sykdom hos mennesker, og er sammen med influensa A-viruset, de virusene som kommer hver vinter.

Influensa A-virus finnes i motsetning til B og C hos en rekke arter. Influensa A-virus kan videre deles inn i subtyper alt etter hvilke varianter av overflateproteinene Hemagglutinin (H) og Neuraminidase (N) viruset har. Det er idag kjent 16 ulike typer av Hemagglutinin (H1-16) og 9 ulike typer av Neuraminidase (N1-9). Alle disse variantene finnes hos ville fugler, i første rekke vannlevende fugler som ender. Hos mennesker finnes i dag to varianter som kalles H3N2 og H1N1. Varianten H5N1 finnes hovedsakelig hos fugler, men har smittet mennesker i noen hundre tilfeller.

Influensa er i de aller fleste tilfeller ikke en dødelig sykdom. Sykdommen kan imidlertid være veldig alvorlig – og i ekstreme tilfeller dødelig – hos eldre, og hos personer med dårlig immunforsvar (f.eks. hos de som har utviklet AIDS). Sykdommen kan også være alvorlig for personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer.

Influensa i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge kommer oftest influensaen i løpet av vinterhalvåret – desember til mars – men influensaviruset har allerede vært på en lang reise før det kommer så langt. Det er fordi influensautbruddene også skjer i vinterhalvåret på den sørlige halvkule – april til oktober – slik at legene har vaksinen klar når viruset kommer.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomene kommer plutselig, og de vanligste er:

Smitte[rediger | rediger kilde]

Influensa smitter dagen før symptomene bryter ut, også mellom 5 og 7 dager (noen personer smitter i en lengre periode). Barn blir lettere smittet enn voksne, og smitter i omkring to uker etter infeksjonen. Influensa smitter lett, enten ved direkte kontakt, luftveiene eller håndkontakt (for eksempel hånd-til-munn eller hånd-til-øye).

Større epidemier[rediger | rediger kilde]

Det har vært tre større epidemier, såkalte pandemier, i Norge i forrige århundret;

  • Man er i dag også redd for at en influensavariant som smitter mellom mennesker, skal utvikle seg fra fugleinfluensaen. Mange har fryktet at smitten reiser rundt i verden med trekkfuglene, men det kan se ut som at smitten følger handelsveiene, dvs at den fraktes rundt verden med fjørfe som handelsvare.
  • Høsten 2008 og vinteren 2009 kom en ny type influensa kalt Svineinfluensa. Det var en pandemi som forskere tror har kommet fra griser i Mexico-området. Influensaen viste seg å være relativt mild, men et stort vaksinasjonsprogram ble satt igang rundt om i verden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Folkehelseinstituttets faktaark Fhi.no
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.