Influensa

influensa-virus.

Influensa er en sykdom forårsaket av et virus som tilhører familien orthomyxoviridae. Viruset er et negativt 'sensed' RNA-virus, noe som betyr at viruset må «oversette» sitt genom før nye virusproteiner kan lages. Viruset har en lipidmembran som er derivert fra cellen der viruset ble produsert.

Det finnes tre ulike typer influensavirus, A, B og C, som er plassert i hver sitt genus. I hvert genus er det kun én art, som også heter influensa A, B og C. Imidlertid finnes det mange varianter av hver art og disse er referert til som én virusstamme.

Influensa C-virus finnes utelukkende hos mennesker og er assosiert med en mild sykdom, og utgjør ikke noe stort helseproblem. Influensa B virus finnes også hovedsakelig hos mennesker, selv et og annet utbrudd hos andre arter er kjent. Influensa B kan forårsake kraftig sykdom hos mennesker og er sammen med influensa A-viruset, de virusenene som kommer hver vinter.

Influensa A-virus, i motsetning, finnes hos en rekke arter. Influensa A-virus kan videre deles inn i subtyper alt etter hvilke varianter av overflateproteinene Hemagglutinin (H) og Neuraminidase (N) viruset har. Det er idag kjent 16 ulike typer av Hemagglutinin (H1-16) og 9 ulike typer av Neuraminidase (N1-9). Alle disse variantene finnes hos ville fugler, i første rekke vannlevende fugler som ender. Hos menneske finnes i dag to varianter som kalles H3N2 og H1N1. Varianten H5N1 finnes hovedsakelig hos fugler, men har smittet mennesker i noen hundre tilfeller.

Influensa er i de aller fleste tilfeller ikke en dødelig sykdom. Sykdommen kan imidlertid være veldig alvorlig – og i ekstreme tilfeller dødelig – hos eldre, og hos personer med dårlig immunforsvar (f.eks. hos de som har utviklet AIDS). Sykdommen kan også være alvorlig for personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer.

Influensa i Norge

I Norge kommer oftest influensaen i løpet av vinterhalvåret – desember til mars – men influensaviruset har allerede vært på en lang reise før det kommer så langt. Det er fordi influensautbruddene også skjer i vinterhalvåret på den sørlige halvkule – april til oktober – slik at legene har vaksinen klar når viruset kommer.

Symptomer

Symptomene kommer plutselig, og de vanligste er:

• Feber
• Hodepine
• Muskelsmerter
• Forkjølelsesymptomer; tett nese, sår hals
• Hoste
• Smerter i brystet/ryggen
• Minkende matlyst
• Magesmerter og oppkast, spesielt blant barn
• Slapphet

Smitte

Influensa smitter dagen før symptomene bryter ut, også mellom 5 og 7 dager (noen personer smitter i en lengre periode). Barn blir lettere smittet enn voksne, og smitter i omkring to uker etter infeksjonen. Influensa smitter lett, enten ved direkte kontakt, luftveiene eller håndkontakt (for eksempel hånd-til-munn eller hånd-til-øye).

Større epidemier

Det har vært tre større epidemier, såkalte pandemier, i Norge i forrige århundret;

• Spanskesyken i 1918 rammet ca. 500 millioner mennesker verden over. Nesten 30 millioner omkom.
• Asiasyken i 1957.
• Hongkongsyken i 1968.

• Man er i dag også redd for at en influensavariant som smitter mellom mennesker, skal utvikle seg fra fugleinfluensaen. Mange har fryktet at smitten reiser rundt i verden med trekkfuglene, men det kan se ut som at smitten følger handelsveiene, dvs at den fraktes rundt verden med fjørfe som handelsvare.

• Høsten 2008 og vinteren 2009 kom en ny type influensa kalt Svineinfluensa. Det var en pandemi som forskere tror har kommet fra griser i Mexico-området. Influensaen viste seg å være relativt mild, men et stort vaksinasjonsprogram ble satt igang rundt om i verden.

Eksterne lenker

• Folkehelseinstituttets faktaark Fhi.no

Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .