Tigerhai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tigerhai
Tigerhai
Vitenskapelig(e)
navn
:
Galeocerdo cuvier
Péron & Lesueur, 1822,
Galeocerdo
Norsk(e) navn: tigerhai
Hører til: Trikidae
gråhaier,
haier og skater
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: hav
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for tigerhai

Tigerhaien, Galeocerdo cuvier, er den fjerde største rovdyrhaien (etter hvithai, håkjerring og Somniosus pacificus) og er det eneste medlemmet av slekten Galeocerdo. Voksne haier kan være mellom 3,25 og 4,25 meter lange[2][3] og veie mellom 385 og 909 kg[4] Den er funnet i mange tropiske og tempererte regioner av verdenshavene og da spesielt rundt øyene i det sentrale stillehav. Denne haien er en jeger og jakter vanligvis om natten. Navnet kommer fra de mørke stripene på kroppen.

Tigerhaien er en jeger og er kjent for å ha mye forskjellig på matseddelen. Den har en vanlig diett bestående av fisk, sel, fugler, mindre haier, blekkspruter, skilpadder og delfiner. Den er noen ganger blitt funnet med mennskeskapte gjenstander, som for eksempel nummerskilt til biler eller biter av gamle bildekk i sitt fordøyelsessystem. Den er ofte referert til som "the wastebasket of the sea". Den er også kjent for mange angrep på svømmere, dykkere og surfere i farvannene ved Hawaii. Nye studier av tigerhaiens vandringer har slått fast at enkelte haier som har angrepet mennesker gjentatte ganger, kan vende tilbake til samme strand samme tid hvert år.

En tigerhai identifiseres enkelt på grunn av sine mørke striper. Den har også en ryggfinne nær halen. Disse haiene er ofte store og besøker ofte rev, havner og kanaler og ligger derfor høyt på statistikken over haiangrep mot mennesker. Tigerhaien ligger på andreplass på denne statistikken i antall rapporterte angrep på mennesker, bare slått av hvithaien.[5] Sammen med hvithaien, oksehodehaien og hvittipp haien er det tigerhaien som er farligst for mennesker.[6] Dette kan skyldes dens aggressive natur og at den ikke er vant til nærkontakt med mennesker.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Haien ble først beskrevet av Peron og Lessueur i 1822 og ble gitt navnet Squalus cuvier.[7] I 1837 ga Müller og Henle den et nytt navn, Galeocerdo tigrinus.[2] Arten Galeocerdo, har navnet fra det greske ordet galeos som betyr hai og det latinske ordet cerdus som betyr harde hår av pigger.[2] Den blir også ofte kalt menneske-spiser haien.[2]

Tigerhaien er medlem av ordenen Carcharhiniformes;[7] medlemmene av denne ordenen blir ofte gjenkjent av detaljer ved øye, to ryggfinner, en halefinne og fem gjeller. Haien er det største medlemmet av Carcharhinidae-familien som også er kjent som gråhaier. Familien inkluderer andre kjente haier som blåhai, sitronhai og oksehodehai.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Tigerhaien er ofte funnet nært kysten i tropiske og sub-tropiske vann, og den kan overleve i tempererte farvann. Tigerhaien er den andre største rovdyrhaien bare slått av hvithaien[2] Haiens er hovedsakelig nomadisk, men varmen i vannet er viktig, og den holder seg nær ekvator gjennom de kaldeste månedene. Haiens holder seg som oftest på dypt vann ved rev, men forfølger ofte byttedyr inn i grunnere farvann. I det vestlige stillehav er tigerhaien blitt funnet så langt nord som Japan og så langt sør som New Zealand.[8]

Haien er blitt observert ned til en dybde på 900 meter (3 000 ft)[2], men den er også kjent for å svømme inn til grunnere farvann - vann som vanligvis ville vært for grunt for en art på dens størrelse. Den er også funnet i elveos og havner.

Anatomi og utseende[rediger | rediger kilde]

Huden kan vanligvis være alt fra blå til lys grønn med en hvit eller lys gul undermage. Tigerhaier veier fra 385 til 635 kg og er 3 m til 6 m lang. Den tyngste tigerhaien registrert hittil, ble fanget i Newcastle, NSW, Australia i 1954 og målte 7,3 meter (ca. 23 fot) og veide 1524 kg (3359.845 pounds). Det har blitt anslått at tigerhaier kan svømme med en maksimal hastighet på rundt 32 km/t, med korte støt av høyere hastigheter som varer bare noen sekunder.

Hodet til tigerhaien er noe kile-formet, noe som gjør det enkelt for haien å slå raskt fra side til side. Som med andre haier, har den elektriske sensorer som kalles ampullae of lorenzini på engelsk, som gjør den i stand til å fange opp små elektriske signaler som oppstår når byttedyr beveger seg, som gir dem mulighet til å jakte i mørket. I tillegg har den i likhet med mange andre haier, et reflekterende lag bak hornhinnen kalt tapetum lucidum som gir lyscellene en ny sjanse til å fange fotoner av synlig lys og styrke styrke synet på steder med lite lys. En tigerhai har generelt lange finner og en lang øvre hale; den lange finnen fungere som vinger og nesten løfter haien når den manøvrer gjennom vann, mens den lange halen gir hastighet. Når en tigerhai svømmer normalt beveger den kroppen lite. Den har høy rygg, og ryggfinnen fungerer på en måte som gjør det slik at det er lett å dreie raskt om sin egen akse.

Den har tenner som er høyt spesialiserte og velegnet til å skjære gjennom kjøtt, bein og andre harde stoffer som for eksempel skall på havskilpadder. Hos tigerhaien er tennene i overkjeven og underkjeven forskjellig i formen, noe som er uvanlig blant haier. Som de fleste haier, har tigerhaien tenner er stadig erstattes med nye rader i kjeven.

Diett[rediger | rediger kilde]

Tigerhaien som hovedsakelig jakter på natten, har rykte på seg for å spise alt den kommer over uansett hvilken ernæringsverdi byttet har eller ikke har.[2] Noen av de viktigste byttedyrene til tigerhaien er fisk, blekksprut, fugler, sel, andre haier og sjøskilpadder.[2] Haien er en meget effektiv jeger bl.a. takket være godt syn og god luktesans.

Haien er kjent for å være aggressiv. Muligheten til å plukke opp lav-frekvens trykk bølger gjør at haien kan finne byttedyr med skader, selv i mørke vann der den ofte er funnet.[9] Haien er kjent for å sirkle inn sine bytter og også studere byttet.[9]

Tigerhai i populærkultur[rediger | rediger kilde]

Filmene Haisommer og Tintorera spiller på frykten for hai i handlingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.artsdatabanken.no/Fugler_2_aOpJ9.pdf.file
  2. ^ a b c d e f g h «Tiger Shark Biological Profile». Florida Museum of Natural History Icthyology Department. Besøkt 22. januar 2005. 
  3. ^ «Galeocerdo cuvier Tiger Shark». Marine Bio. Besøkt 14. oktober 2006. 
  4. ^ «Fact Sheet - Tiger Shark». NOAA. Besøkt 28. september 2007. 
  5. ^ «ISAF Statistics on Attacking Species of Shark». Florida Museum of Natural History University of Florida. Besøkt 4. mai 2008. 
  6. ^ Daley, Audrey (1994). Shark. Hodder & Stroughton. ISBN 0-340-61654-7. 
  7. ^ a b «ITIS report, Galeocerdo cuvier». Taxonomic Information System. Besøkt 22. september 2006. 
  8. ^ «Galeocerdo cuvier». FishBase. Besøkt 28. september 2006. 
  9. ^ a b «Tiger Shark». ladywildlife.com. Besøkt 21. desember 2006. 
Andre referanser

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Galeocerdo cuvier – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Galeocerdo cuvier – detaljert artsinformasjon