Kolibrier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kolibrier
Talassinkolibri (Colibri thalassinus) Foto: Mdf
Talassinkolibri (Colibri thalassinus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trochilidae
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: kolibrier
Hører til: seilere og kolibrier,
moderne fugler,
fugler
Antall arter: +340
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Amerika
Delgrupper:

Kolibriene (Trochilidae) er en gruppe med små fugler som hører naturlig hjemme i Amerika og er blant verdens minste. Aller minst er bikolibri (Mellisuga helenae), som også er verdens minste jevnvarme art og endemisk for Cuba. Den veier omtrent 1,8 gram og blir cirka 5 cm lang. Til sammenligning veier den største kolibriarten omkring 18 gram og kan bli cirka 22 cm lang. Kolibriene deles gjerne inn i to underfamiler: Phaethornithinae (eremittkolibrier) og Trochilinae (typiske kolibrier).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bahamakolibri (typisk kolibri)
(Calliphlox evelynae)
Skjelstrupeeremitt (eremittkolibri)
(Phaethornis eurynome)

Den ultralette beinbygningen skyldes at beina er enten porøse eller (i noen tilfeller) hule. Kolibrier har vanligvis et spisst og tynt (rett eller krummet) nebb (av varierende lengde) tilpasset blomstene de drikker nektar fra. Tungen er tilsvarende lang og tilpasset næringsgrunnlaget på samme måte. Tungespissen er W-formet og har behåring, slik at næringen kan inntas mest mulig effektiv.

Disse fuglene har korte ben og veike føtter som ikke brukes til å gå med, men kun til å holde seg fast på greiner og slikt. Hjernen utgjør cirka 4,2 prosent av kroppsvekten, noe som er mer enn hos alle andre fuglearter. Artene mangler nærmest luktesans, men har til gjengjeld et svært godt utviklet fargesyn (bedre enn oss mennesker). De kan også oppfatte ultrafiolett lys.

Kolibrier har normalt 10–11 håndsvingfjær (framdrift), noen arter også 9 eller 12, men kun 6 armsvingfjær (bæreflate). Det normale hos andre fugler er 10–15, og enkelte albatrosser kan ha hele 37. Kraftig vingemuskulatur, som utgjør omkring 30 prosent av kroppsvekten, setter disse fuglene i stand til å bevege vingene i et 8-tall mønster som skaper løft (oppdrift) når vingene slår, begge veier. Det gjør at disse artene kan fly både framover og bakover, sidelengs, eller henge stille i luften. I en viss utstrekning kan de også fly opp-ned, for en kort stund. Dette kommer til nytte når fuglene oppsøker blomstene for å hente nektar, side de ofte er for tunge til å sitte på selve blomsten. De mindre artene kan ha 70–80 vingeslag i minuttet, mens de større har 10–15 slag. Under parringslek kan enkelte nordamerikanske arter ha opp mot 200 vingeslag i sekundet.[1]

Fjærdrakten består (hos normalt store kolibrier) av omkring 940 fjær. Artene i gruppen Trochilinae har en metallisk (iriserende) glans i fjærdrakten og hannene er spesielt fargesterke og fargerike. I gruppen er kjønnsforskjellen ofte stor og hunnene er typisk mye mindre prangende. Hos gruppen Phaethornithinae er fargene dusere og mindre prangende. Mange arter mangler helt eller delvis den metalliske glansen i fjærdrakta. Blant fuglene i denne gruppen er det også liten kjønnsforskjell.

Kolibrienes hjerte slår opp mot 250 ganger i minuttet under hvilepuls, og opp mot 1260 ganger i minuttet når fuglene flyr. De trekker også pusten i snitt 250 ganger i minuttet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kolibriene er utbredt fra Alaska til Chile og finnes bare i Amerika og på noen øyer utenfor dette kontinentet, som de vestindiske øyene. Mest vanlig er disse fuglene i tropiske og sub-tropiske strøk i Mellomamerika og det nordlige Sør-Amerika. Nordlige arter er trekkfugler som migrerer sørover til Mexico og Mellom-Amerika om vinteren. Noen sørlige arter migrerer nordover.

Kolibriene oppsøker typisk mer enn 1000 blomster hver dag for å drikke nektar. Artene spiller derfor en viktig rolle i pollineringen av mange blomsterarter. Mange arter spiser imidlertid også insekter. Det daglige inntaket av nektar utgjør gjerne omkring halve kroppsvekten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ HANDBOOK OF THE BIRDS OF THE WORLD Vol 5 by Josep del Hoyo-Andrew Elliott-Jordi Sargatal - Lynx Edicions. ISBN 8487334253

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Trochilidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Trochilidae – detaljert artsinformasjon