Baja California

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baja California

Flagg

Våpen

Kart over Baja California

Land Mexico Mexico
Hovedstad Mexicali
Areal 71 446 km²
Befolkning 3 155 070 (2010)
Bef.tetthet 44,16 innb./km²

Baja California er en delstat i det nordvestre hjørnet av Mexico. Den består av den nordlige delen, rota, av Californiahalvøya. Baja California deler halvøya med delstaten Baja California Sur, og grenser i øst også til fastlandsdelstaten Sonora langs elva Colorado. Mot nord har Baja California grense med delstatene California og Arizona i USA. Baja California har lange kyster både mot Stillehavet og mot Californiabukta, kalt Mar de Cortés på spansk. Arealet er på 71 446 km², og befolkningstallet ligger på ca. 3,2 millioner innbyggere. Delstaten er den eneste i Mexico som er på Stillehavstid, GMT–9.

Hovedstaden er Mexicali, som sammen med Tijuana er de største byene. Begge ligger tett ved grensen til USA. Andre byer av betydning er Ensenada, Tecate, Rosarito, San Felipe, San Quintín, Los Algodones og La Rumorosa. Innbyggerne kalles for «cachanillas», etter et tre fra delstaten som brukes til å bygge hytter av.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ørken i Baja California

Det meste av delstaten består av tørr ørken. Mot nordøst ligger elva Colorado, hvor jordbruk er gjort mulig gjennom kunstig vanning. Halvøya er også fjellrik, det høyeste fjellet heter Picacho del Diablo (3095 moh). Det er også flere øyer utenfor kysten. Islas Coronado er noen småøyer utenfor Tijuana. Isla Guadalupe ligger langt ute i Stillehavet, mens Cedros ligger utenfor kysten langt i sør. Ángel de la Guarda ligger i Californiabukta.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første jegerne og samlerne kom til Baja California for kanskje 14 000 år siden, sannsynligvis fulgte de kysten nedover.

Før spanjolene satte seg fast i området, var området befolket av ulike grupper. Pericué-folket bodde fra spissen av halvøya til omtrent midten. Guaycura-folket bodde nord for midten, mens Cochimí-folket bodde lengst i nord. De sistnevnte delte området sitt med nomadegrupper fra yumano-gruppene k'miai, cucupá, pai pai osv.

Hernán Cortés, Mexicos erobrer, var sannsynligvis den første europeer som satte sin fot på halvøya i 1539 på en ekspedisjon med skipet Concepción. Han trodde at halvøya var ei øy. Flere spanske ekspedisjoner fulgte på 1500-tallet, men det varte en stund før det ble noen kolonisering. Først i løpet av 1600-tallet etablerte jesuitt-ordenen misjonsstasjoner langs halvøya for å omvende de innfødte. Disse misjonsstasjonene forfalt etter hvert som urfolket døde ut av europeiske sykdommer. På 1800-tallet ble området befolket fra det meksikanske fastlandet, og viktige næringsveier ble kvegdrift, jordbruk, fiske og gruvedrift. Under den amerikanske forbudstiden fikk de nordlige delene av staten et løft som følge av tørste amerikanere som krysset grensen, og de typiske grensebyene utviklet seg.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Kun noen få små grupper av urbefolkningen finnes lengst i nord. De aller fleste i Baja California er kommet opp fra de sentrale og sørlige delene av Mexico for å jobbe i den blomstrende industrien. Å krysse grensa til USA ulovlig er en mulighet mange overveier, og såkalte "polleros" ("hønsebønder") tar betalt for å føre folk over grensa.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Delstatens økonomi er sterkt preget av naboskapet med storbyene Los Angeles og San Diego i USA. Over 50 millioner turister besøker årlig delstaten, de fleste på dagsbesøk. Kun noen få finner veien sørover fra Tijuana til de flotte strendene, til vinmarkene ved Ensenada osv. I Tijuana og Mexicali finnes det mange maquiladoras, eller fabrikker for forbruksvarer, som produserer for markedene i USA og Canada. Ølet Tecate er et kjent produkt i hele Nord-Amerika.

Jordbruk er viktig, spesielt i nordøst hvor staten grenser til elva Colorado, hvor kunstig vanning finner sted. Det er også et par vingårder i området. Ellers på halvøya drives det en god del kvegrift.

Se også[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 30°33′N 115°10′V