Amerikansk bison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amerikansk bison
Amerikansk bison
Nomenklatur
Bison bison
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
bison[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegdyr
SlektBison
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Fremmedartslista:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: slette, skog
Utbredelse: USA, Canada
Inndelt i
Distribusjon av frie flokker av slettebison og friene og kvegholding av skogsbison i Nord-Amerika per 2003.

██ Skogsbison

██ Slettebison

Amerikansk bison er en bisonart som lever i USA og Canada. Det er det største landpattedyret på kontinentet og en av de største oksedyrene i verden. Den levde tidligere i et belte som strakk seg langs de store slettene fra Mexico i sør til Canada, men pr. 2003 er dens habitat redusert til små områder i USA og Canada.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

En bison kan bli 2 meter høy, 3 meter lang og veier fra 200 til 1000 kg. De er dekket av en tykk, raggete pels som holder dem varme om vinteren, og skifter pels til en lettere og lysere type om sommeren. Bison parer seg i august og september og får en kalv som holder sammen med moren i et år. Bison blir fra 20 til 30 år i det fri, men i fangenskap kan de bli 30 til 50 år. På grunn av dens størrelse og styrke har den ikke mange naturlige fiender, men grizzlybjørner og ulveflokker kan prøve seg på kalver, selv om dette sjeldent skjer på sommeren fordi da har som regel bisonene nok energi og styrke til å løpe fra rovdyr. Dette er annerledes på vinteren da de må spare på energien og det har skjedd at ulveflokker nettopp på denne årstiden har tatt fullvoksne bison.

Jakt[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske bison har i uminnelige tider vært en økologisk faktor ved påvirkning av miljøet på de store slettene fordi de spiste så mye gress. Gressbranner som ble startet av mennesker som skulle jakte, ble ikke så omfattende på grunn av bisonens gressing. Bisonen var en viktig nærings- og ressurskilde for prærieindianerne, der alle deler ble utnyttet til mat og redskaper. Da indianerne lærte å temme hesten fra midten av 1700-tallet, flyttet mange stammer ut på prærien for å leve av bisonjakt. Indianerne jaktet riktignok på bison i store mengder, men det var ingen overjakt. Fra 1860-årene begynte handelsjegere å jakte bison "fabrikkmessig" kun for huden, som var blitt ettertraktet. Mens huden ble flådd av og tungen kuttet ut (delikatesse), ble resten av skrotten liggende igjen og råtne. I den mest ekstreme perioden på slutten av 1870-årene ble det drept mellom 2000 og 10 000 dyr hver dag. Den mest berømte jegeren var Willian Cody alias "Buffalo Bill", som skrøt av sine bedrifter med å slakte ned hundrevis av "bøfler" på én dag. Store deler av prærien var dekket av råtnende skrotter og hvitnende ben. Rundt 1800 var det ca. 60 millioner bison i Nord-Amerika, mens det i 1884 var under 100 igjen. Det var et uttalt mål for de amerikanske myndigheter å utrydde bisonen, da det var den mest effektive måten å knuse indianerne på. Jernbanelinjene som ble bygget tvers over Nord-Amerika fulgte gjerne gamle bisontråkk, og passasjerene ble utstyrt med gevær for at de kunne more seg med å skyte ned bison, som i store flokker fortsatte å følge sine tråkk langs jernbanelinjen. Heldigvis ble den ikke totalt utryddet, og i dag er antallet opp i 350 000, fortsatt et stykke igjen fra den opprinnelige bestanden på 60 millioner.

Bison i dag[rediger | rediger kilde]

I 1899 kjøpte James «Scotty» Philip 5 bison som var innfangede kalver fra den siste store bisonjakten langs Grand River i 1881. Hans mål var å redde arten. Før hans død i 1911 i en alder av 53 hadde han en flokk på mellom 1000 og 1200 dyr. Flere andre privateide flokker var også blitt etablert med utspring i Scottys dyr.

2000-tallet blir bison holdt for deres kjøtt og skinn. Over 250 000 av de 350 000 som finnes ales opp for dette formålet. Bisonkjøtt er lavt på kolesterol og fett og er dermed svært populært. Faktisk ble så mange som 35 000 individ slaktet for mat i 2005, men det holdes under kontroll slik at bestanden alltid er stabil og svakt økende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 26. september 2023. Besøkt 26. september 2023. 
  2. ^ Aune, K., Jørgensen, D. & Gates, C. 2017. Bison bison. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T2815A45156541. Bison bison. Besøkt 21. januar 2018.
  3. ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for bison Bison bison som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]