Gråhval
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gråhval | |
|---|---|
  |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Eschrichtius robustus Lilljeborg, 1861 |
| Norsk(e) navn: | gråhval |
| Hører til: | finnhvaler, bardehvaler, hvaler |
| Habitat: | marint |
| Utbredelse: | se kartet |
 vestkysten av Nord-Amerika og kysten av Nordøst-Asia |
|
| Underarter: |
|
Gråhval (Eschrichtius robustus) er eneste art i slekten Eschrichtius og hører til finnhvalfamilien (Balaenopteridae), selv om den tidligere gjerne har vært oppført i en egen familie (Eschrichtiidae). Ny forskning bekrefter imidlertid nå at gråhvalen tilhører finnhvalene. Gråhvalen har blitt spesielt kjent for sin komplekse sang, kalt hvalsang.
Innhold |
[rediger] Beksrivelse
Gråhvalen er flekkete mørkt grå til lysere grå i fargen og sterkt begrodd med andeskjell og hvallus. Arten mangler regulær ryggfinne, men har en serie med humper langs den bakre tredjedelen av ryggraden. Den har to dype furer på halsen, som gjør at kjeften kan åpnes maksimalt når den beiter på byttedyr. Gråhvalen bruker bardene (som er hvite) til å filtrere mat fra havbunnen (eneste hvalart som finner primærføden i sedimentene på havbunnen), og som alle bardehvaler har den to blåsehull, som sitter på toppen av bakhodet/øverst i nakkeregionen.
Hunnene er generelt noe større enn hannene. Hunnene blir gjerne 12,8-15,2 meter lange og kan veie opp mot 31-34 metriske tonn når de er gravide. Hannene blir gjerne 11.9 - 14.3 meter lang og veier gjerne omkring 16 tonn.
[rediger] Utbredelse og habitat
Det finnes to populasjoner av gråhva; østlig gråhval og vestlig gråhval, som begge er endemiske for det nordlige Stillehavet. Gråhvalen finnes typisk i kystnære farvann, med en maksimaldybde på ca. 100 meter. Østlig gråhval holder til langs vestkysten av Nord-Amerika, fra Baja California i sør til Beringstredet i nord. Vestlig gråhval til langs østkysten av Nordvest-Asia, fra kysten av Sør-Korea i sør til Okhotskhavet i nord.
Tidligere fantes det også en stamme av gråhval i Atlanterhavet, me det ble jaktet til utryddelse for omkring 150 år siden. I dag går det imidlertid rykter om at gråhval er observert i Atlanteren igjen.
[rediger] Atferd
Gråhvalen er kjent for sine lange migreringer (opp mot 20 000 km eller mer tur/retur) mellom vinterbeite og parings- og kalveplassene sommerstid. Den er også kjent for hvalsangen sin, som er den mest komplekse blant alle hvalarter.
Gråhvalen filtrer mat fra sedimentene på havbunnen, gjennom å legge seg på siden og gulpe i seg mudderet, som så filtreres gjennom bardene når hvalen stiger til overflaten. De bygger opp fettreservene i vinterhalvåret (i nord) og lever av disse under paringstiden og kalvingen ( i sør).
[rediger] Klassifisering
En større ny studie av hvalens fylogeni og evolusjon, gjort av Laura May-Collados og Ingi Agnarssons og publisert i 2005, der hele 64 (63 anerkjente) hvalarter inngikk, antyder at endringer i tidligere klassifisering av noe hvalarter, slekter og familier kan være nødvendig. May-Collados og Agnarssons studie viser blant annet at sørlig vågehval (Balaenoptera bonaerensis) er nærmere beslektet med gråhval (Eschrichtius robustus), enn med seihval (Balaenoptera borealis) og dvergbrydehval (Balaenoptera edeni). Gråhvalen oppføres derfor her sammen med finnhvalen[1].
[rediger] Referanser
- ^ May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx - Cytochrome b and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct
[rediger] Klder
 |
Commons: Eschrichtius robustus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Eschrichtius robustus – detaljert artsinformasjon |
Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
