Gråhval
| Gråhval | |
|---|---|
  |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Eschrichtius robustus Lilljeborg, 1861 |
| Norsk(e) navn: | gråhval |
| Hører til: | finnhvaler, bardehvaler, hvaler |
| Habitat: | marint |
| Utbredelse: | se kartet |
 vestkysten av Nord-Amerika og kysten av Nordøst-Asia |
|
| Underarter: |
|
Gråhval (Eschrichtius robustus) er en hvalart. Den er eneste art i slekten Eschrichtius og hører til finnhvalfamilien (Balaenopteridae), selv om den tidligere gjerne har vært oppført i en egen familie (Eschrichtiidae). Ny forskning bekrefter imidlertid nå at gråhvalen tilhører finnhvalene. Gråhvalen har blitt spesielt kjent for sin komplekse sang, kalt hvalsang.
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Gråhvalen er flekkete mørkt grå til lysere grå i fargen og sterkt begrodd med andeskjell og hvallus. Arten mangler regulær ryggfinne, men har en serie med humper langs den bakre tredjedelen av ryggraden. Den har to dype furer på halsen, som gjør at kjeften kan åpnes maksimalt når den beiter på byttedyr. Gråhvalen bruker bardene (som er hvite) til å filtrere mat fra havbunnen (eneste hvalart som finner primærføden i sedimentene på havbunnen), og som alle bardehvaler har den to blåsehull, som sitter på toppen av bakhodet/øverst i nakkeregionen.
Hunnene er generelt noe større enn hannene. Hunnene blir gjerne 12,8–15,2 meter lange og kan veie opp mot 31–34 metriske tonn når de er gravide. Hannene blir gjerne 11,9–14,3 meter lange og veier gjerne omkring 16 tonn.
Utbredelse og habitat [rediger]
Det finnes to populasjoner av gråhval; østlig gråhval og vestlig gråhval, som begge er endemiske for det nordlige Stillehavet. Gråhvalen finnes typisk i kystnære farvann, med en maksimaldybde på ca. 100 meter. Østlig gråhval holder til langs vestkysten av Nord-Amerika, fra Baja California i sør til Beringstredet i nord. Vestlig gråhval til langs østkysten av Nordvest-Asia, fra kysten av Sør-Korea i sør til Okhotskhavet i nord.
Tidligere fantes det også en stamme av gråhval i Atlanterhavet. Det er ikke nøyaktig kjent når den ble utryddet, men det kan ha skjedd tidlig på 1700-tallet, og skyldtes sannsynligvis hvalfangst. Det har i nyere tid vært flere tvilsomme rapporter fra Atlanterhavet. I mai 2010 ble det derimot gjort en sikker observasjon i det østre Middelhavet, utenfor kysten av Israel.[1]
Atferd [rediger]
Gråhvalen er kjent for sine lange migreringer (opp mot 20 000 km eller mer tur/retur) mellom vinterbeite og parings- og kalveplassene sommerstid. Den er også kjent for hvalsangen sin, som er den mest komplekse blant alle hvalarter.
Gråhvalen filtrer mat fra sedimentene på havbunnen, gjennom å legge seg på siden og gulpe i seg mudderet, som så filtreres gjennom bardene når hvalen stiger til overflaten. De bygger opp fettreservene i vinterhalvåret (i nord) og lever av disse under paringstiden og kalvingen ( i sør).
Klassifisering [rediger]
En større ny studie av hvalens fylogeni og evolusjon, gjort av Laura May-Collados og Ingi Agnarssons og publisert i 2005, der hele 64 (63 anerkjente) hvalarter inngikk, antyder at endringer i tidligere klassifisering av noe hvalarter, slekter og familier kan være nødvendig. May-Collados og Agnarssons studie viser blant annet at sørlig vågehval (Balaenoptera bonaerensis) er nærmere beslektet med gråhval (Eschrichtius robustus), enn med seihval (Balaenoptera borealis) og dvergbrydehval (Balaenoptera edeni). Gråhvalen oppføres derfor her sammen med finnhvalen.[2]
Referanser [rediger]
- ^ (10. mai 2010). Tetrapod Zoology - When GREY WHALES - you know, from the PACIFIC OCEAN - crossed the Atlantic. Besøkt 25. mai 2010.
- ^ May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx – Cytochrome b and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct
Klder [rediger]
 |
Commons: Eschrichtius robustus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Eschrichtius robustus – detaljert artsinformasjon |
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
