Douglasgran
| Douglasgran | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pseudotsuga menziesii (Mirb.) Franco |
| Norsk(e) navn: | douglasgran |
| Hører til: | douglasgranslekten, furufamilien, bartrær |
| Nasjonal rødliste (Norge): | |
| Oppført på norsk svarteliste 2012 (LO) | |
| Habitat: | i halvskygge på litt sur sandjord; på steder med lite frost |
| Utbredelse: | vestlige Nord-Amerika, Sentral-Europa, også på Sør- og Vestlandet i Norge |
| Underarter: |
|
Douglasgran (Pseudotsuga menziesii) eller kystdouglasgran tilhører douglasgranslekten innenfor furufamilien (Pinaceae).
Douglasgran er et nåletre som kan bli opptil 120 meter høyt. I Europa rundt 50 meter og i Norge (Vestlandet) over 30 meter høyt. Den finnes også i plantet i andre deler av landet, blant annet rundt Trondheim.
Douglasgran er varmekjær og vokser helst i halvskygge. Douglasgran tåler ikke sterk frost. Den trives best litt sur, leirholdig sandjord, på dypt jordsmonn. Den er ofte plantet i parker.
Utbredelsen er vestlige Nord-Amerika, og treet er ellers utplantet i Europa, New Zealand og Sør-Amerika. I Norge trives den på Sør- og Vestlandet, og kan nå høyder over 30 meter. Enkelte steder i Europa kan arten bre seg ganske mye og fortrenge andre arter.
Douglasgran er nasjonaltreet i staten Oregon i USA. Engelske navn i bruk i USA omfatter «Douglas-fir», «Common Douglas-fir» og noe mer sjeldent «Oregon Douglas-fir», «Douglas Tree», eller «Oregon Pine». I Chile kalles det «Piño Oregon».
Det vitenskaplige tilnavnet menziesii kommer av «Archibald Menzies», en skotsk lege og naturviter som først dokumenterte arten på Vancouver Island i Canada i 1791.
Douglasekorn spiser mye kongler av arten. Flekkugle (Strix occidentalis) og arter av storfugl er også hyppige bofaste i eller rundt treet, sistnevnte spiser nålene. Om vinteren spiser hulepinnsvin barken av unge individer.
Underarter og varianter [rediger]
Det er flere underarter og varianter) av douglasgran, som av mange forskere anses som separate arter:
- Grønn douglasgran eller kystdouglasgran (Pseudotsuga menziesii var. viridis) finnes opprinnelig i den nedbørrike vestkysten langs Stillehavet. Det vokser opp til 1.800 moh. Treet blir inntil 100-120 meter høyt og 515 m³. Eldre individer har greinfri stamme nederst. Barken er først tynn, grå og kvaeholdig, deretter tykk og korkaktig. Skuddene er rødbrune. Nålene er spiralsatt og mørkegrønne uten store lyse partier, men med to tynne, hvite bånd av spalteåpninger på undersiden. Nålene lukter søtt, særlig hvis de knuser. De frøbærende, lysebrune hunnkonglene er inntil 11 cm lange og brede, og åpner seg mye. Treet vokser raskt i USA, saktere i Europa. Treet er blant de beste tømmer-arter i verden, med gode egenskaper som bygningsmateriale.
- Rocky Mountains-douglasgran (Pseudotsuga menziesii ssp. glauca) finnes i Rocky Mountains innenfor kystdouglasgranen, og vokser så langt østover som til Calgary i Alberta. treet er inntil 45 meter høyt og 1 m i diameter, sjelden opp til 67 meter og 2 meter diameter. bark og skudd er lik som typearten. Nålene har inntil tre hvite bånd av spalteåpninger, og framstår som grågrønne eller hvitgrønne fordi kvistene viser både over- og underside samtidig. Hannkonglene (2-3 cm) sprer pollen i noen uker om våren. Hunnkonglene (4-7 cm) er lysebrune og åpne når de er modne, og har frø med vinge. Alderen kan nå mer enn 1.200 år. Underarten deles inn i to varianter:
- Blå douglasgran eller Colorado-douglasgran (Pseudotsuga menziesii var. glauca) i de sørlige Rocky Mountains er litt mer kortvokst. Den vokser meget spredt fra 600 til 3 200 moh. nedover mot Mexico, hvor den avløses av meksikansk douglasgran (Pseudotsuga lindleyana). Nålene er blågrønne og har ikke utpreget lukt.
- Grå douglasgran (Pseudotsuga menziesii var. caesia) i de nordlige Rocky Mountains. Den vokser fra 600 til 2 000 moh. Nålene er grågrønne og har ikke utpreget lukt.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Pseudotsuga menziesii – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Pseudotsuga menziesii – detaljert artsinformasjon |
