Green Day

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Green Day
Green Day
Opphav Oakland, California
Periode 1987–idag
Sjanger Pop-punk
Punkrock
Alternativ rock
Plateselskap Lookout! Records (1990–1994) Reprise Records (1994–nå)
Medlemmer
Billie Joe Armstrong
Mike Dirnt
Tré Cool
Jason White
Tidligere medlemmer
John Kiffmeyer
Sean Hughes

Green Day er et amerikansk punkband fra East Bay i California. Bandet består av tre faste medlemmer: Billie Joe Armstrong (gitar, vokal), Mike Dirnt (bass) og Tré Cool (trommer). I september 2012 annonserte Armstrong at Jason White ble et medlem etter å ha spilt gitar på turneene med bandet i 13 år. Green Day har solgt over 80 millioner plater verden over[1], og er verdens mestselgende band innenfor sin sjanger. De er også kjent som «verdens beste liveband» for sitt elleville show. Bandets suksess har hatt innflytelse på en rekke nyere band, deriblant Sum 41, My Chemical Romance, Zero Hero og Good Charlotte. Green Day har mottatt fem Grammy-priser for beste alternative album («Dookie»), beste rockealbum («American Idiot») , årets låt ("Boulevard of Broken Dreams") , beste rockealbum («21st Century Breakdown») og beste musikalske show ("American Idiot: The Original Broadway Cast Recording").

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten på Green Day (1986–1993)[rediger | rediger kilde]

Sweet Children var det opprinnelige navnet på bandet. Navnet ble i 1989 endret til Green Day, som er et lokalt uttrykk for en dag der du ikke gjør noe annet enn å røyke pot. Green Day ble startet i 1987[2] og frontmann Billie Joe Armstrong (gitar og vokal), Mike Dirnt (gitar), Sean Hughes (bass) og John Kiffmeyer (trommer) levde i drømmen om å bli stjerner. i 1988 sluttet Sean og Mike tok rollen som ny bassist. Tre år senere, i 1990, sluttet trommeslager John og ble erstattet med den lokale trommisen Tré Cool fra bandet The Lookouts. De fikk kontrakt med det lille selskapet Lookout!, og ga ut to album: 39/Smooth og Kerplunk!..

Gjennombruddet (1994–1996)[rediger | rediger kilde]

I 1993 signerte bandet en kontrakt med plateselskapet Reprise Records. Dette var et stort dilemma for bandet, de visste at mange fra det lokale punkmiljøet var mot dette. Ved 924 Gilman Street, deres gamle konsertscene, var en av reglene: Ingen band som tilhører et stort plateselskap kan spille. Men likevel var denne muligheten så stor at de ikke kunne si nei. Platen «Dookie», som ble lansert 1. februar 1994, etter en innspillingstid på tre uker. Denne ble bandets kommersielle gjennombrudd. Dookie har til nå solgt over 20 millioner eksemplarer på verdensbasis, mye takket være singler som «Basket Case», «Longview» og «When I Come Around».

Suksessen etter utgivelsen av Dookie resulterte i at de fikk spille på Woodstock-festivalen i august 1994. Konserten ble legendarisk etter at bandet oppfordret publikum til gjørmekrig fra scenen.[3]

Etter Woodstock ventet nok en plate, Insomniac, utgitt 10. oktober 1995. Platen fikk blandet mottagelse og solgte "bare" en tredjedel av det Dookie gjorde. Det var en mørkere utgivelse fra bandet, sammenlignet med den mer melodiøse Dookie. Insomniac brukte et kunstverk av Winston Smith, «God Told Me To Skin You Alive», som cover. Smith hadde fortalt Tré Cool at hvis de noen gang skulle trenge et kunstverk for et album var det bare å ringe ham. Singlene fra Insomniac var «Geek Stink Breath», dobbeltsingelen «Brain Stew / Jaded», «Walking Contradiction» og «Stuck With Me». «Insomiac» ble deres mest hatfulle album, der de ville komme seg ut fra skyggen av Dookie. Green Day hadde blitt stemplet som et mainstream band, og var ikke velkommen bl.a hos det lokale punkmiljøet de hadde vokst opp i.[4]

En ny retning (1997–2003)[rediger | rediger kilde]

Albumet «Nimrod» fra 1997 skilte seg ut fra bandets tidligere album. Gutta i bandet hadde giftet seg og stiftet familie, da forandret musikken seg, ikke nødvendigvis i en dårlig retning. Albumet «Nimrod» hadde fortsatt en del av den energiske pop-punken, men ikke i like stor grad som på de forrige platene, og dette var en mer variert plate enn de hadde produsert tidligere. Blant annet finner man hiter som «Nice Guys Finish Last», »Hitchin' A Ride» og «Good Riddance (Time of Your Life)». «Good Riddance» er en ballade med gitar, vokal og fiolin. Den ble en stor hit i 1997, og de har den nesten alltid som avslutningslåt på konsertene. De sier selv at det er noe av det meste «punkete» de kunne gjøre på den tida, å sette balladen på plate. De turnerte veldig mye og så lite til familiene deres, og frontfigur Billie Joe Armstrong vurderte flere ganger å slutte å spille for å få mer tid til familien. Han hadde selv en dårlig oppvekst: faren døde da Billie var 10 år, og Billie ville ikke la sine to sønner Jakob Danger og Joseph Marciano få en oppvekst uten far.

Men heldigvis for fansen, valgte han å fortsette, og i år 2000 var det klart for nytt album, denne gangen «WARNING:», det mest gjennomførte de hadde laget til da, og det var plass til noen hitlåter der også, blant andre tittelåta «Warning», «Minority», «Waiting» og balladen «Macy's Day Parade».

I 2001 kom samlealbumet «International Superhits!», som hadde to nye låter; «Poprocks And Coke» og «Maria».

I 2002 ga de ut et slags samlealbum: «Shenanigans». Det er et album med 14 låter, forskjellige låter fra man er vant til, og låter de ikke fant plass til på deres tidligere plater. Noen av låtene var «Desensitized», «Suffocated» og «Do Da Da». «Ha Ha You're Dead» ble spilt inn spesielt for «Shenanigans», og er sett på som albumets høydepunkt.

American Idiot (2003–2005)[rediger | rediger kilde]

Etter flere års pause ble bandets syvende studioplate, «American Idiot», lansert på markedet 21. september 2004. Albumet klassifiseres som konseptplate og en rockeopera.«American Idiot» ble Green Days første album som nådde førsteplass på salgslistene i USA og England. Albumet er produsert av Rob Cavallo, som også produserte bandets tre foregående utgivelser. Egentlig skulle bandet utgi et annet album, «Cigarettes And Valentines» i 2003, men etter et halvt års arbeid ble låtmatrialet stjålet i studioet, og tyveriet er enda et mysterium. Dermed måtte bandet starte med blanke ark, og bandmedlemmene gikk hver for seg til studioet (Studio 880, Oakland, California) og spilte inn hver sin sang: Tré Cool «Rock 'n Roll Girlfriend», Mike Dirnt «Nobody Likes You», og Billie Joe Armstrong «East 12th Street». De bestemte seg for å lage et konseptalbum, og de tre sangene ble til slutt sammensatt til sangen «Homecoming». «American Idiot» handler om karakterene «Jesus of Suburbia», «Whatsername» og «St. Jimmy», som prøver å overleve det amerikanske samfunnet og den amerikanske politikken. Handlingen starter fra andre spor, «Jesus of Suburbia», og et trøblete kjærlighetsforhold oppstår når «St. Jimmy» interesserer seg for «Whatsername». Armstrong har sagt at «St. Jimmy» er en annen versjon av «Jesus of Suburbia», og at «Jesus of Suburbia» er en person med to personligheter. «St. Jimmy» er en døende personlighet, og i siste låt, «Whatsername» tar «Jesus of Suburbia» avstand fra Whatsername» og forholdet ender.

«American Idiot» ble markedsført med hele fem singler, alle ansett som suksesser målt i både salgstall og radiospilling. Følgende fem singler ble lansert: «American Idiot», «Holiday», «Wake Me Up When September ends», «Jesus of Suburbia» og «Boulevard of Broken Dreams».

Den 15. november 2005 ga Green Day ut live-DVD-en «Bullet in a Bible», som ble spilt inn på Milton Keynes Bowl i England. DVD-en består av 14 sanger og en rekke intervjuer. Sangene er hentet fra «Dookie», «Insomniac», «Nimrod», «Warning» og «American Idiot». Konserten ble innspilt 18. og 19. juni 2005, med 65 000 publikummere hver kveld.

Nyere tid og 21st Century Breakdown (2006 - )[rediger | rediger kilde]

I 2006 gikk Green Day og U2 inn i et samarbeid etter at orkanen Katrina hadde herjet i New Orleans. De bestemte seg for å gjøre sin egen versjon av The Skids sin «The Saints Are Coming» (utgitt første gang i albumet Scared To Dance i 1978), og inntekten skulle gå til skoler og kirker som var rammet av orkanen. Mandag 25. september 2006 spilte Green Day og U2 sammen live for første gang. Dette skjedde på «Monday Night Football» som er et direktesendt show. Den 30. april 2007 kom de ut med en nye single, «Working Class Hero», som de har re-innspilt etter John Lennons låt. Singlen skal være på samleplata Instant Karma, som består av kjente artisters tolkninger av John Lennon-låter. Plata er en støtteaksjon til Amnesty International og støtter organisasjonens arbeid først og fremst i Darfur, men også arbeidet organisasjonen legger ned i resten av verden.

Året etter, 2007, kom Green Day med en singel til den nyeste Simpsons-filmen, der de spiller en egen versjon av «The Simpson Theme», som blir til single med samme navn. Den kom ut 27. juli 2007.

Green Days siste album, konseptalbumet 21st Century Breakdown, var bandets mest ambisiøse album, og ble sluppet ut 15. mai 2009 i USA. Dette var et etterlengtet album, etter den store suksessen med «American Idiot», og innspillingen hadde vart fra april 2005 til januar 2006. 21st Century Breakdown er fortsettelsen på «American Idiot», og handler om karakterene Christian og Gloria, som prøver å overleve det moderne amerikanske samfunnet. Albumet solgte også i massevis, med singlene «Know Your Enemy», «21 Guns», «Last of the American Girls», «East Jesus Nowhere» og «21st Century Breakdown».

Sideprosjekter[rediger | rediger kilde]

Helt siden 1991 har medlemmene i Green Day deltatt i prosjekter med øvrige musikere. Dette inkluderer blant annet Billie Joe Armstrongs sideprosjekt Pinhead Gunpowder og Mike Dirnts The Frustrators. Sideprosjektet The Network inkluderte alle medlemmene i Green Day under pseudonuymer, og i 2003 ga de ut et album på Billie Joe Armstrongs eget plateselskap, Adeleine Records. Et tilsvarende prosjekt ble påbegynt i 2007, men da under navnet Foxboro Hot Tubs, som i 2008 ga ut albumet «Stop, Drop and Roll».

8. juni kom Green day Rockband ut, som er tilgjengelig på Playstation 3, Xbox 360 og til Wii. Det er av Rockbandserien.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Turnémusikere[rediger | rediger kilde]

  • Ronnie Blake – trompet, perkusjon, bakgrunnsvokal (2004– )
  • Mike Pelino – rytmegitar, bakgrunnsvokal (2004– )
  • Jason Freese – keyboard, piano, gitar, blåseinstrumenter, bakgrunnsvokal (2003– )
  • Jason White – gitar, bakgrunnsvokal (1999–2012)

Tidligere turnèmusikere[rediger | rediger kilde]

  • Kurt Lohmiller – trompet, timpani, perkusjon, vokal (1999–2004)
  • Gabrial McNair – trombone, tenorsaxofon (1999–2001)
  • Garth Schultz – trombone, trompet

Studiomusikere[rediger | rediger kilde]

  • Rob Cavallo – piano på American Idiot (2004)
  • Stephen Bradley – trompet på Warning (2000) og Nimrod (1997)
  • Petra Haden – fiolin på Nimrod (1997)
  • Gabrial McNair – trombone på Nimrod (1997)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Green Days diskografi

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

År Tittel Plateselskap Antall uker på VG-lista
1990 1,039/Smoothed Out Slappy Hours Lookout! Records
1992 Kerplunk!
1994 Dookie Reprise Records 18 uker i 1995, #9 som beste plassering[5]
1995 Insomniac 3 uker i 1995, #27 som beste plassering[6]
1997 Nimrod
2000 Warning:
2001 International Superhits!
2002 Shenanigans
2004 American Idiot 36 uker i 2004, 2005, #1 som beste plassering[7]
2005 Bullet In A Bible 7 uker i 2005, 2006, #30 som beste plassering[8]
2009 21st Century Breakdown 16 uker i 2009, #1 som beste plassering[9]
2012 ¡Uno!
2012 ¡Dos!
2012 ¡Tré!

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]