Wikipedia:Ukens artikkel/2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ukens artikkel-arkiv for 2004 · 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017
Oppdater siden

Uke 1, 2017

Wire, vaier eller ståltau

Ståltau eller vaier, fra engelsk «wire», er tau slått (tvunnet) av ståltråder. Stålet er normalt galvanisert eller rustfritt. De kan ha kjerner av fiber eller stål. Moderne ståltau ble oppfunnet av den tyske bergingeniøren Wilhelm Albert i perioden 1831–34 for bruk i gruvedrift i Harzfjellene i Tyskland. Ståltau brukes på en rekke områder: hengebroer, kraner, heiser, på sirkus og i fornøyelsesparker, i gruveindustri og til forankring av fartøyer og oljeplattformer.

Et ståltau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en kordel eller part. Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig ståltau. Les mer …

Uke 2, 2017

Prisen har navn etter Tarjei Vesaas, som donerte prispengene

Tarjei Vesaas' debutantpris er en norsk litteraturpris som hvert år blir delt ut til årets beste skjønnlitterære debutant. Prisen deles ut av Den norske Forfatterforening, og det er foreningens litterære råd som er prisjury. Juryen består av rådets ni medlemmer, som alle er medlemmer av forfatterforeningen, og de velger en prisvinner ut fra en fri og selvstendig vurdering basert på estetiske kriterier. Prisen deles vanligvis ut i mars.

Prisen ble innstiftet av Tarjei Vesaas i 1964 med pengene Vesaas mottok som vinner av Nordisk råds litteraturpris dette året. De to seneste prisvinnerne er Amalie Kasin Lerstang (2014) og Kenneth Moe (2015). Les mer …

Uke 3, 2017

243 ida crop.jpg

243 Ida er en asteroide i Koronis-familien i asteroidebeltet; den ble oppdaget 29. september 1884 av den østerrikske astronomen Johann Palisa. Den er oppkalt etter nymfen Ida i gresk mytologi. Senere teleskopobservasjoner kategoriserte Ida som en S-type-asteroide, den mest tallrike typen i det indre asteroidebeltet. 28. august 1993 ble Ida besøkt av Galileo, en amerikansk romsonde på vei mot Jupiter. Dette var da den andre asteroiden som ble undersøkt av en romsonde, og den første kjente asteroiden med en asteroidemåne.

Som hos alle hovedbelteasteroider, ligger banen mellom planetene Mars og Jupiter. Omløpstiden er 4,84 år og rotasjonsperioden er 4,63 timer. Gjennomsnittlig diameter er 31,4 km. Formen er irregulær og langstrukket, tilsynelatende sammensatt av to objekter som er koblet sammen i en form som ligner på en croissant. Overflaten er en av de mest kraterbelagte i solsystemet med kratre i mange størrelser og fra ulike tidsepoker.

Månen Daktyl ble oppdaget av Ann Harch på bilder tatt av Galileo. Daktyl er 1,4 km i diameter, ca. en tjuedel av størrelsen til Ida. Daktyl og Ida deler mange egenskaper, og det antyder samme opphav. Les mer …

Uke 4, 2017

Gudrød Veidekonges død. Vignett av Gerhard Munthe

Ynglingatal er et skaldekvad som Snorre Sturlason gjengir i Ynglingesagaen, den første sagaen i Snorres Heimskringla (ca 1220). Snorre siterer hyppig fra kvadet, og oppgir det som en av kildene til sagaen.

Kvadet skal stamme fra slutten av 800-tallet; men dateringen er omstridt. Tjodolv den kvinværske, en skald hos Harald Hårfagre, oppgis som opphavsmann.

Kvadet lister opp de delvis mytiske og delvis historiske svenske fornalderkongene. 27 av kongene nevnes i kvadet, med opplysninger om hvordan de døde og hvor de ligger gravlagt. Tittelen Ynglingatal hentyder på Ynglingeætten som hadde navn fra Yngve-Frøy, et annet navn på Frøy, den guden som ble dyrket i Svealand. Ynglingeætten skal angivelig nedstamme fra Frøys sønn Fjolne. Også Harald Hårfagre blir av Snorre fremstilt som en etterkommer etter disse. Kvadet er dedisert til en Ragnvald Heidumhære, som angivelig skal ha vært en fetter av Harald Hårfagre. Harald Hårfagre nevnes imidlertid ikke i kvadet, kun Ragnvald, som omtales i kvadets siste vers. Les mer …

Uke 5, 2017

Sletringen fyr ble fredet i 2000.

Sletringen fyr er et kystfyr som ligger på den lave holmen Sletringen vest for fiskeværet TitranFrøya i Sør-Trøndelag.

Det første fyret stod ferdig i 1899. Etter Titran-ulykken her i 1899 – hvor 29 båter båter forliste og hele 140 fiskere omkom – ble det etter hvert stilt krav om et større fyr med lenger rekkevidde. Dagens fyr er sto ferdig i 1923; det er et 11 etasjer høyt rødt støpejernstårn med hvit sokkel. Fyret er Norges høyeste med lyshøyde 46 meter over havet. Fyret ble avfolket da det ble automatisert i 1993. Les mer …

Uke 6, 2017

Elsa Laula Renberg var reineier i Helgeland og aktiv som samepolitiker både i Sverige og Norge. Hun var initiativtaker til møtet.

Samemøtet i 1917 var det første samiske landsmøtet. Møtet hadde deltagelse av samer både fra Norge og Sverige. Møtet ble avholdt i Metodistkirken i Trondheim fra 6. til 9. februar 1917. Datoen for dette møtets begynnelse er grunnlaget for samenes nasjonaldag. Møtet samlet ca. 150 deltagere, de fleste var sørsamer fra Nordland, Trøndelag og Hedmark.

Elsa Laula Renberg fra Helgeland og Brurskanken samiske kvinneforening var initiativtagere til møtet. Renberg var møtets formann, og holdt åpningstalen på møtet. Datidens andre store samiske leder, Daniel Mortenson fra Røros/Elgå, var møteleder og holdt et foredrag på møtet om reindrift og hvordan denne hadde blitt hemmet av Felleslappeloven av 1883. Foredraget utløste en debatt som førte til at landsmøtet valgte en egen reindriftslovkomité. Komiteen la senere fram et forslag til ny reindriftslov som påvirket den endelige utformingen av loven i 1919. Den andre hovedsaken på møtet var kravet om en egen samisk skole, og at barna måtte få undervisning i og på samisk. Les mer …

Uke 7, 2017

prøvedriften i Sulitjelma gruber ble startet 11. februar 1887, altså for 130 år siden

Sulitjelma gruber var et gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma AB Gruber. I årene 1933–1983 som det norskregistrerte A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 som det statseide Sulitjelma Bergverk AS.

Funnet av kobberkis ble gjort av samen Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.

Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Les mer …

Uke 8, 2017

Det ordløse spillet Flower fikk flere priser

Flower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.

I Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.

Flower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at følelsesspekteret i de fleste videospill vekket var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.

Flower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket, og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Les mer …

Uke 9, 2017

Passasjerer på tur av flyet på Hasvik lufthavn  Foto: Kjetil Eggen

Hasvik lufthavn er en regional lufthavn i Hasvik kommune i Finnmark. Flyplassen ligger to minutters kjøring fra Hasvik og 15 km fra kommunesenteret Breivikbotn på Sørøya. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100-fly. I 2015 hadde lufthavnen 14 217 passasjerer, noe som gjør den til den tredje minst trafikkerte av Avinors lufthavner.

Planleggingen av lufthavnen startet i 1972. Den skulle kunne brukes av flytaxi og ambulansefly. Rullebanen ble asfaltert i 1995, noe som gjorde det mulig å lande med Dash 8-fly. Flyplassen ble overtatt av staten i 1997. Les mer …

Uke 10, 2017

Karen Bit Vejle i arbeid med et av sine kunstverk av papir og luft  Foto: Marjana Malkamäki

Karen Bit Vejle (født 1958) er en dansk-norsk kunstner. Hun bruker bare mellomnavnet Bit som signatur på sine verk og produkter. Hun var bosatt i Trondheim i perioden 1984–2014, og flyttet deretter tilbake til Danmark.

Bits primære kunstart er psaligrafi, kunsten å skape bilder av papir ved å klippe mønstre og motiver. Et psaligrafisk verk er formet av et stort sammenhengende stykke papir og er klippet utelukkende med saks.

Hun har oppdrag og utstillinger både i Norden, Europa forøvrig, USA og Asia. Det kjente London-galleriet Adrian Sassoon er hovedforhandler av hennes verk. Rundt 2010 startet hun et kunstnerisk samarbeid, «Paper dialogues» med den kinesiske papirkunstneren Xiaoguang Qiao. Dette resulterte i en utstilling som har vært vist i flere land.

Med utgangspunkt i papirklippenes mønster har hun også designet andre produkter, som pledd, duker og servise. Les mer …

Uke 11, 2017

En brigg fra 1756; av samme type som Kristian Lofthus førte. Denne uken er det 230 år siden Lofthus ble arrestert

Lofthusopprøret i Agder i 1786–1787 var den til da største bondereisningen i Norge i unionstiden med Danmark. Opprøret ble ledet av Kristian Lofthus, en bonde fra Lillesand. Han ledet en stor gruppe bønder som protesterte mot kornmonopolet borgerne i Arendal by hadde, bøndene så det som maktmisbruk fra embedsmenn.

Opprøret var konsentrert rundt Kristian Lofthus. Han dro på eget initiativ til København for der å legge fram sine klagemål mot embedsstanden i Agder, men ble sendt tilbake da kronprinsen ikke mente han kunne vise at han sto som representant for flere enn seg selv. Lofthus begynte dermed et arbeid for å samle underskrifter til støtte for sine klagemål. Dette gjorde at han ble sett på som en trussel av embedsmennene i Agder.

Det kom til konfrontasjoner mellom bønder og soldater, før Kristian Lofthus ble dømt til festningsarbeid på livstid på Akershus. Flere andre som var med i aksjonen, ble også dømt. Samtidig ble det nedsatt to undersøkelseskommisjoner, og den siste kommisjonen gav Lofthus og hans støttespillere rett i flere av deres påstander. Les mer …

Uke 12, 2017

Fasaden mot øst, med den sentralt plasserte loggiaen

Lerchendal gård er en av de best bevarte lystgårdene som ble anlagt rundt Trondheim på 1700-tallet. Den første eieren, kontreadmiral Christian Lerche, bodde fast her i perioden 1773–1777. Hovedbygningen skriver seg fra 1762, og ble trolig først ble oppført på Steindal, en annen gård ved Trondheim, av justisråd Gjert Horneman.

Lerchendal har vært drevet som gårdsbruk, det har vært forlystelsessted på gården, og to av byskolene hadde undervisningsrom her på slutten av 1800-tallet. Kommunen solgte anlegget til NTH i 1959. Bebyggelsen består i dag av hovedbygning, sidebygning og stabbur. Hovedbygningen ble fredet i 1923. I Landsverneplan for Kulturdepartementet (2010/2011) ble hele anlegget foreslått fredet, også med det utomhusarealet som fortsatt finnes.

Hagen var en gang var et staselig parkanlegg; i dag gjenstår et enkelt anlegg med blomsterbed, plen, hekk og noen få store trær fra den tiden Lerchendal ennå var en lystgård. Les mer …

Uke 13, 2017

Portrett av Westly ca. 1916, mens han var hytteingeniør ved Sulitjelma Aktiebolaget Gruber

Jens Westly (1882–1960) var en norsk metallurg, oppfinner og industrileder. Han regnes som en avgjørende bidragsyter til utviklingen av søderbergelektroden, en såkalt selvbrennende kontinuerlig elektrode, som brukes i elektriske smelteovner for aluminium, kobber, ferrosilisium og andre stoffer. Han stod også bak oppfinnelsen av den første elektriske kobbersmelteovn, da han som ung ingeniør ledet smeltehytten ved Sulitjelma Gruber. I 1928 konstruerte han en ny type ovn for kobbersmelting med søderbergelektroder som fikk navnet Westly-ovnen. Denne var i bruk helt til 1987, da kobbersmelting i Sulitjelma, og dermed også i Norge, ble avviklet.

Søderbergelektroden regnes som en banebrytende oppfinnelse med stor betydning for effektiv produksjon i metallurgisk industri. Spesielt etter andre verdenskrig ble Søderbergelektroden en viktig komponent i kraftkrevende industri i Norge. Lenge etter at Søderbergelektroden ble oppfunnet ble den nominert til Norges største ingeniørbragd. Les mer …

Uke 14, 2017

Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610 og av Simon Marius rundt samme tid.

Europa eller Jupiter II er en av Jupiters måner. Den er den sjette månen og den andre galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 3,55 jorddager og har baneresonans med Io og Ganymedes. Diameteren på 1 569 km gjør Europa til den minste av de fire galileiske månene, og til den sjette største månen i solsystemet. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan og vår egen måne større.

Europa består primært av silikatbergarter, sannsynligvis med en kjerne av jern, og har en tynn atmosfære hovedsakelig sammensatt av oksygen. Overflaten, som stort sett består av is, er en av de jevneste i solsystemet, og er tverrstripet av sprekker og riller og med relativt få kratre. Dens tilsynelatende unge glatthet har ført til teorier om et underjordisk hav av vann som huser utenomjordisk liv.

Europa ble oppdaget av Galilei i 1610 og av Simon Marius rundt samme tid. Det har blitt foretatt stadig bedre observasjoner gjennom århundrene. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som besøkte Europa. Det er blitt etterfulgt av syv andre romsonder. Romsonden Galileos besøk 1996–2003 har gitt det meste av vår nåværende kunnskap om Europa. Les mer …

Uke 15, 2017

Villa Fridheim viser den siste fasen i utviklingen, som også blir omtalt som «eventyrarkitektur». Bygningen er tegnet av arkitekt Herman Major Backer

Sveitserstil er en stilart som var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1920. I Europa dateres den til perioden 1830—1890, i Danmark 1840—1900. I denne stilen ble det bygget villaer, arbeiderboliger, stasjonsbygninger, turisthoteller, landbruksbygninger og mer. Karakteristisk for sveitserstilen er store takutstikk, fremheving av gavler og konstruktive ledd som arkitektoniske elementer, rikt utskårne ornamenter og listverk, høye grunnmurer og maling i treimiterende farger.

Sveitserstilperioden i Norge inntraff samtidig med nasjonalromantikken og ved innledningen til en oppgangstid. De fleste hus ble fortsatt bygget i trekonstruksjoner, men etter nye arkitekturidealer. Til tross for at sveitserstilen hadde utspring i Tyskland ble den ønsket velkommen i Norge som et redskap i nasjonsbyggingens tjeneste. Fordi den brøt med det klassistiske formspråket basert på forbilder i murverk som hadde dominert norsk trearkitektur, oppfattet man sveitsestilen som et utgangspunkt for utvikling av en «nasjonal trestil». Les mer …

Uke 16, 2017

Nye tog ved Tønsberg stasjon på Vestfoldbanen

Vestfoldbanen er en jernbanelinje fra Drammen gjennom Vestfold til Eidanger. Ved Drammen stasjon er den koblet sammen med Drammenbanen og Sørlandsbanen, ved Eidanger stasjon har den forbindelse til Brevikbanen og fortsetter som Bratsbergbanen. Den knapt 138 km lange strekningen brukes mest av passasjertog. Strekningen har 12 stasjoner.

Opprinnelig ble banen benevnt Grevskapsbanen eller Jarlsbergbanen. Drammen–Larvik ble åpnet i 1881, og Larvik–Skien 1882, det hele som smalsporet bane. Hele strekningen ble konvertert til normalspor i 1949, som den siste i landet.

Vestfoldbanen er en del av «Intercitystrekningene»: banestrekningene inn mot Oslo. Strekningen skal etter planen ha sammenhengende høyhastighetsbane med dobbeltspor mellom Oslo og Tønsberg i 2024, og mellom Oslo og Skien innen 2030. Les mer …

Uke 17, 2017

Salme 8 blir i innledningen tillagt Kong David.

Salme 8 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den regnes å være en typisk lovsang. Den beskriver Gud som skaper og mennesket som «lite ringere enn Gud». Salmen har trekk som minner om visdomsteologi og utsagnene om mennesket kan man karakterisere som et innsettelsesformular. Salme 8 benyttes ofte når man skal redegjøre for et jødisk-kristent menneskesyn.

Flere forskere mener at Salme 8 er en relativt ung salme i sin nåværende form, og grunnene til å mene det ligger i at teksten synes å være avhengig av 1 Mos 1:26f og fordi enkelte av termene i salmen utelukkende finnes i tekster som dateres seint - f. eks. «vår Herre» (אֲדֹנֵינו).

Tekstens kjerne er påstanden om den stilling som mennesket er gitt som herre over skaperverket i vers 6-7. Formmessig kan det også være verdt å påpeke at salmen gjør seg utstrakt bruk av tankerimet – eller parallellismen som det gjerne kalles. I vers 8-9 der herreembetet konkretiseres kan man si at parallellismene intensiveres for hver linje. Først nevnes husdyrene, deretter de ville dyr, så fuglene og fiskene man ser – og til slutt dem som befinner seg på den andre siden av havet. Dette gir en følelse av romlighet. Les mer …

Uke 18, 2017

NTNUs administrasjon holder til i Hovedbygningen på Gløshaugen i Trondheim. Den ble innviet i 1910

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er fra 2016 Norges største universitet. NTNU ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg har NTNU et bredt fagtilbud innen flere fag.

Fra 2016 er NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Enhetene i Gjøvik og Ålesund heter nå NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Etter et overgangsår i 2016, består NTNU fra 2017 av åtte fakulteter med 56 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsbiblioteket. NTNU regner sin historie fra etableringen av Norges tekniske høgskole i 1910.

NTNU hadde pr. 2015 profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning. Etter fusjonen med høyskolene er profesjonsutdanningene utvidet med blant annet sykepleie, fysioterapi, siviløkonomstudium, regnskap og revisjon, grafisk design og shippingledelse. Les mer …

Uke 19, 2017

Cate Blanchett under filmfestivalen i Cannes 2015. Hun har bursdag denne uka

Cate Blanchett er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for denne rollen.

Hun fikk god kritikk og Oscarpriser for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013). Blanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt Ofelia i Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og tittelrollen i Hedda Gabler (2004). Fra 2008 til 2013 var hun direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton. Blanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet. Les mer …

Uke 20, 2017

Ekofiskfeltet i Nordsjøen var det første drivverdige funnet av olje i Nordsjøen. Driften startet i 1971, og feltet er fortsatt i drift.

Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. Norge ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene.

Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer og treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. I 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen.

Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Les mer …

Uke 21, 2017

Bilde av Ganymedes anti-jovianske halvkule.:no:Ganymedes (måne)

Ganymedes eller Jupiter III er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4–baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på 5 268 km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet – 2 % større enn Saturns største måne Titan.

Ganymedes er sammensatt av omtrentlig like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger, dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen.

Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galilei 7. januar 1610. Les mer …

Uke 22, 2017

Mannerheim under andre verdenskrig. Denne uka er det 150 år siden hans fødsel

Carl Gustaf Mannerheim (1867–1951) var en finsk adelig offiser, oppdagelsesreisende, riksforstander og president. Han var Finlands sjette president 1944–1946.

Mannerheim startet sin militære karriere i den keiserlige russiske hæren og ble øverstkommanderende for Finlands hvite armé under borgerkrigen i 1918. Han ble forsvarssjef ved Vinterkrigens utbrudd i 1939. Da president Risto Ryti trakk seg i 1944, ble Mannerheim valgt til president av Riksdagen. Han tiltrådte 4. august, en uke før avslutningen av Fortsettelseskrigen, med oppdraget å «lede landet til fred». Les mer …

Uke 23, 2017

Detalj av løpehjulet der en tydelig ser skålenes ovale form, eggen på midten som klyver vannstrålen.

Peltonturbin er en vannturbin av impulstypen som brukes i vannkraftverk med stor fallhøyde. Den ble oppfunnet av Lester Allan Pelton i 1870-årene, og vesentlig forbedret av andre på slutten av 1800-tallet. Peltonturbinen er en videreutvikling av det tradisjonelle vannhjulet. Peltonturbinen omskaper impulsen fra én eller flere vannstråler med svært stor hastighet til kinetisk energi (rotasjon).

I tidligere turbintyper ble mye av vannets kinetiske energi ikke fullt utnyttet. Pelton utformet skovlene slik at vannstrålen snur nesten 180° etter at den forlater skovlene. Når periferihastigheten til løpehjulet har omtrent halvparten av hastigheten av vannstrømmen, oppnås størst effekt. Vannet forlater turbinhjulet med svært lav hastighet. En moderne peltonturbin har en virkningsgrad på 92 %. Les mer …

Uke 24, 2017

Relieff av Nebukadnessar II med akkadisk tekst i kileskrift

Akkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk. Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.

I det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr.

På 300-tallet f.Kr. invaderte Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble akkadisk brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk. Les mer …

Uke 25, 2017

Det er mange krater på den siden av Callisto som vender bort fra Jupiter.

Callisto eller Jupiter IV er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Callisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna.

Månen er den tredje største månen i solsystemet. Callisto har planetmasse stor nok til å gi hydrostatisk likevekt, og hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen. Callisto består av like mengder bergarter og iser. En ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid og molekylært oksygen.

Callisto ble oppdaget av Galilei i 1610 og av Simon Marius rundt samme tid. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som besøkte Callisto. Romsonden Galileos besøk 1996–2001 har gitt hovedmengden av kunnskapen om Callisto. (Les mer …)

Uke 26, 2017

I 1934 ble Trumn valgt til senator. Under den andre verdenskrig fikk han nasjonal berømmelse som leder for den såkalte Truman-komiteen

Harry S. Truman (1884–1972) var USAs president fra april 1945 til januar 1953. Han var visepresident januar–april 1945.

Trumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Intensjonen var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Les mer …

Uke 27, 2017

Widerøe har direkteflygninger fra Vadsø til ni flyplasser i Finnmark og Tromsø, som alle flys med Dash 8-100.

Vadsø lufthavn er en regional lufthavn i Vadsø i Finnmark. Flyplassen ligger ved Kiby, tre km øst for Vadsø sentrum. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100-fly. I 2016 hadde lufthavnen 104 697 passasjerer.

Vadsø ble fra slutten av fra 1930-årene og fram til midten av 1940-årene betjent av en sjøflyrute fløyet av Widerøe og Det Norske Luftfartselskap. Planlegging av en lufthavn startet i midten av 1960-årene, og den sto ferdig i 1974. Den ble opprinnelig brukt både av Widerøe og etterhvert Norving, sistnevnte til Båtsfjord og til luftambulanseflyvninger. Flyplassen ble utvidet i 1984, i forbindelse med at Widerøe skulle begynne å bruke sine nye Dash 7-fly. Rutene til og fra Vadsø har siden 1997 vært konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet. Les mer …

Uke 28, 2017

Geirangerfjorden er en av mange pittoreske fjorder i Norge – og ett av i alt åtte verdensarvsteder i Norge

Liste over norske fjorder lister fjordene på fastlandet fra nord til sør. Det er nær 1 190 navngitte fjorder i Norge, og norskekysten er et av områdene i verden med flest fjorder.

Fjordene er et karakteristisk trekk ved Norges geografi. De utmerker seg ved å være særlig dramatiske med bratte fjellsider og fosser som stuper rett i fjordene. To av fjordene, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, står på UNESCOs verdensarvliste under samlenavnet Vestnorsk fjordlandskap.

Fjorder er u-daler som ble dannet av isbreenes framrykk og tilbaketrekning i nedisingsperiodene under kvartærtida, som startet for ca. to millioner år siden og varte fram til ca. 6 500 f.kr. Havet fylte dalene av ulik bredde, dybde og lengde. Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder. Sognefjorden (204 km) og Hardangerfjorden (180 km) er de lengste norske fjordene. Les mer …

Uke 29, 2017

Den karakteristiske modellen av et vippefyr på Verdens ende på Tjøme.

Tjøme er en øykommune i Vestfold, og er navnet på den største øya i kommunen som ligger sørligst på vestsida av Oslofjorden. I vest ligger Tønsbergfjorden og danner grense mot Sandefjord, i nord er det grense mot Nøtterøy i Vrengensundet, og i sør grenser kommunen mot Skagerrak.

Tjøme preges av en stor andel fritidsbebyggelse. Historisk har næringsveiene sjøfart og hvalfangst betydd mye for kommunen. I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet, og denne omfatter øyene og havbunnen øst for kommunene Tjøme og Nøtterøy.

I forbindelse med kommunereformen vedtok regjeringen 18. mars 2016 at Tjøme og Nøtterøy kommuner skal slås sammen til Færder kommune fra 1.1.2018. Dette var i tråd med kommunenes egne ønsker. Les mer …

Uke 30, 2017

Et fyrtårn på nært hold. Fyret sender ut tre lysstråler, men en observatør på langt hold vil oppleve dette som cirka ett lysblink i sekundet.

Lyskarakter eller fyrkarakter er lysprofilen til et fyr, en bøye eller et annet lysende sjømerke. Karakteren har en bestemt måte å lyse på; enten kontinuerlig eller med en bestemt blinksekvens og kan bestå av én eller flere farger.

Lyskarakteren er en form for kjennemerke, slik at om flere lys observeres samtidig, skal de enkelt kunne skjelnes fra hverandre. Den illustreres og beskrives på sjøkart og i fyrlister slik at sjøfolk kan bruke observasjon av lyskarakterer til å fastslå hvor de befinner seg, og om farvannet er trygt. Les mer …

Uke 31, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 31, 2017

Uke 32, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 32, 2017

Uke 33, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 33, 2017

Uke 34, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 34, 2017

Uke 35, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 35, 2017

Uke 36, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 36, 2017

Uke 37, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 37, 2017

Uke 38, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 38, 2017

Uke 39, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 39, 2017

Uke 40, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 40, 2017

Uke 41, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 41, 2017

Uke 42, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 42, 2017

Uke 43, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 43, 2017

Uke 44, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 44, 2017

Uke 45, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 45, 2017

Uke 46, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 46, 2017

Uke 47, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 47, 2017

Uke 48, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 48, 2017

Uke 49, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 49, 2017

Uke 50, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2017

Uke 51, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 51, 2017

Uke 52, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 52, 2017