Paradise Road

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paradise Road
Generell informasjon
SjangerDrama / Krig
Utgivelsesår1997
Prod.landUSA / Australia
Lengde2 t. 2 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiBruce Beresford
ProdusentSue Milliken
ManusforfatterBruce Beresford
Fortelling:
David Giles
Martin Meader
Dagbøker:
Betty Jeffrey
MusikkRoss Edwards
SjeffotografPeter James
KlippTim Wellburn
Foran kamera
MedvirkendeGlenn Close
Frances McDormand
Pauline Collins
Johanna ter Steege
Julianna Margulies
Annen informasjon
BudsjettUSD 19 millioner
DistributørFox Searchlight Pictures
Premiere
  • 11. april 1997 (1997-04-11) (USA)
  • 5. juni 1997 (1997-06-05) (Australia)
Eksterne lenker

Paradise Road er en australsk-amerikansk drama- og krigsfilm fra 1997, regissert av Bruce Beresford. Filmen handler om en gruppe britiske, amerikanske, nederlandske og australske kvinner som fengsles av den japanske hæren på øya Sumatra under andre verdenskrig. Sentrale roller spilles av Glenn Close, Frances McDormand, Pauline Collins, Julianna Margulies, Jennifer Ehle, Cate Blanchett (hennes filmdebut) og Elizabeth Spriggs.

Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne.[1][2]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Filmen forteller historien om et orkester skapt av kvinnene som sitter i en japansk interneringsleir, og hvordan de overlevde motgang og grusomhet gjennom utholdenhet, solidaritet og kreativitet. Filmen åpner med en dans ved Raffles Hotel i Singapore. Alle gjestene gleder seg over en kveld med dans, hyggelige møter og samtaler. Kvelden er koselig og bekymringsløs, men det blir snart kjent at andre verdenskrig raser rett utenfor hotell-dørene. De japanske styrkene har nettopp gått til angrep på Singapore. Kvinnene og barna blir umiddelbart samlet og fraktet med båt til et tryggere sted. Men båten blir bombet av japanske jagerfly, og kvinnene må hoppe over bord for å redde livet.

Tre kvinner, Adrienne Pargiter, kone til en te-planter, Rosemary Leighton-Jones, en modell og kjæresten til en soldat. Samt Susan Macarthy, en australsk sykepleier, klarer å svømme mot land. De havner ved øya Sumatra. Kvinnene blir funnet av en japansk offiser, kaptein Tanaka, og ført til en øde landsby. De blir deretter ført videre til en fangeleir i en jungel. De tre kvinnene blir gjenforent med resten av kvinnene og barna fra båten deres. I leiren sitter det kvinner fra mange nasjonaliteter, inkludert nederlandsk, engelsk, irsk, portugisisk, kinesisk og australsk.

Kvinnene blir tvunget til å bøye seg for de japanske offiserene og deres flagg. Kvinnene må tåle tortur og slitsomt arbeid mens de forsøker å holde seg positive. Mange tror verdenskrigen snart er over, og at noen snart vil komme for å lete etter dem. Likevel er levekårene brutale, og mange innsatte møter sykdom og dødsfall. Kvinnene sitter i fangeleiren i to år når Adrienne Pargiter, utdannet fra Royal Academy of Music, og Daisy "Margaret" Drummond en misjonær, bestemmer seg for å opprette et orkester for å oppmuntre opp alle innsatte.

Alle kvinnene frykter for livene deres fordi de japanske offiserene, spesielt sersjant Tomiashi under kallenavnet "The Snake" er kjent for deres grusomhet og gjentatte overgrep mot fangene. De ansatte har forbudt alle religiøse eller sosiale møter. Men orkesteret opptrer endelig for resten av fangeleiren, selv offiserene stopper for å lytte til den livlige musikken. Men kvinnene fortsetter hele tiden å krympe i antall, og snart blir kvinnene flyttet til et helt annet område.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Paradise Road (1997)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 23. august 2019. 
  2. ^ «Paradise Road». Metacritic. Besøkt 23. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]